Skjønner deg.

Men, Å stå med et fagbrev i hånda er ikke dårlig. Da har du ihvertfall noe offisielt å vise til. Fagbrev åpner mange muligheter i flere bransjer.

Men, jeg ser det at du er 22 år, men ikke klar til å ta imot ordre. Når skal du da bli klar? - Kanskje du skal prøve å hive deg inn i dette, så ser du at det slett ikke er så ille som du hadde tenkt deg. Tror det er mange som har endret syn på dette fordi de har prøvd.

uansett, lykke til!

Vel, skal ikke akkurat fyre oppunder og si at du burde gjennomføre førstegangstjenesten så lenge du absolutt ikke vil det. Men du må jo forvente at når du kommer i arbeidslivet så vil du også bli "kommandert" litt rundt. (Ikke helt sammenlignbart ordet kommandert militæret vs. arbeidslivet, men noen noen meldinger vil nok ikke være like populære fra din sjef hver gang.
Personlig ser jeg det som litt negativt at du ikke kan ta imot en komandering (PS, ikke heng deg helt opp i ordet kommandering med tanke på arbeidslivet :-))
Kunne jo isåfall kanskje vært en god måte å stagge ditt temperament angående dette og gjennomføre førstegangstjenesten ?

Uvvist hvilket fagbrev du sitter med. Mulighet er jo å være ærlig om ditt problem og forsøke om du kan få noe utdanning relatert til ditt fagbrev iløpet av førstegangstjenesten som du kan ta med deg tilbake til det sivile ?

Uansett, vær ærlig først og fremst.

De fleste som drar inn til førstegangstjeneste med negativ holdning avslutter førstegangstjenesten med et mye mer positivt inntrykk av det.

Lykke til.

du har rett til siviltjeneste

Har du psykiske lidelser, er sjangsene for å bli dimmitert store. Bruker du narkotika, vil du garantert bli dimmitert, ofte holder det med å bare si at du røyker hasj, men dette tror jeg du vil få på rullebladet.

Foreslår at du spør noen på http://home.no.net/forsvar/forum/cgi-bin/yabb/YaBB.cgi - de kan mye om akkuratt dette.

Spørs bare hvor seriøse svar du vil få på den linken der.
De fleste der inne er vel mest opptatt av å lure prest/lege og hva det nå måtte være.

Mest av alt, vær ærlig og si det som det er.

Hm... nåja, det kan diskuteres.

Og hvorfor det ?
Bedre å sitte foran presten og gråte ?

Veit ikke om jeg har hørt noe engangstilfelle, men der hadde vedkommende medbrakt narkotika på innrykk, i håp om å slippe unna. 'Soldaten' endte med kakebu og videre fortsettelse i en mindre operativ avdeling.

jeg vet ikek om noen har nevnt dette allerede, for har ike ktid til å lese alt nå pga jobb, men jer er mine 5 øre om temaet. vær ærlig.

forsvaret nå til dage baserer seg mer på at de vi lha engasjerte soldater som vil være her av fri vilje, og som er intressert i å lære.

de er lite tjent på å ha en slask som hater befalet sitt, har omstillingsvansker, motivasjoneproblemer og så videre. I tillegg vil din tilstedeværelse i militæret hindre en annen potensielt bedre egnet person i å komme inn i år grunnet plass.

Vær ærlig, si det du har på hjertet, og jeg tror ting faller på plass.

Det er ikek sikkert du får fullt fritak, men muligens dere kommer til enighet om noe som dere begge er fornøyd med.

Skal ikke være noe problem å dimme hvis du vil det idag. tre ord usette, usette og utsette. Tilslutt så er de ikke så interresert lengre. syns det er helt feil at folk som virkelig ikke vil må gjennomføre. Og hvis interresen mangler fullstendig så mener jeg du har mere å tape på å gjennomføre enn å slippe unna.

Som en av dere korrekt sa det: Grunnen til at jeg spør her og ikke på andre plasser er at jeg regner seriøsiteten her for å være endel hakk høyere enn på andre forum. Var gjennom google jeg fant dette forumet:-)
Så for å svare litt på alle som har svart her.
1: Misliker sterkt å bli beordret rundt.
Tror det å ta ordre i det sivile liv og når man har joinet forsvaret er litt annerledes. Har jo akkurat som alle andre blitt foret med masse fortellinger om hvordan det er og alle ting man må gjøre i hverdagen. Så hvis jeg siler vekk 2/3 av dette og står igjen med nogenlunde sannheten, så er jeg iallefall enda ikke overbevist om at jeg kommer til å syns det er noe for meg.
2: Sjansen for at jeg kommer til å like det etter at jeg har vært der.
Ser ikke helt bort fra dette nei, men har ikke tenkt å være der så lenge at jeg begynner å "gro fast".
3: Tanken på å ha en overordnet som man skal adlyde i "alt".
Er vel kanskje dette jeg har mest issues med. Har kanskje høye krav til hverdagen, men det minste jeg forlanger er å være likestilt. Det være i privatlivet, arbeidslivet eller hvor som helst ellers. Ergo passer jeg nok ikke til alle jobber her i verden, men dette er nå ett personlig syn som jeg har hatt hele livet og ser ingen grunn til å forandre på det nå heller.
4: Siviltjeneste.
Blir ikke dette også en form for tvang? Sender meg til en plass som jeg delvis får ønske meg selv, men allikevel får jeg ikke startet på det jeg ønsker meg mest av alt, nemlig å studere og bli ferdig med det. Jeg ser virkelig frem til å flytte til Trondheim å bo der! Og skal jeg gå enda ett år i avstandsforhold? Er tøft nok med ett år, det kan ett forhold klare, men to år? Når man ikke har vært ilag før de årene startet? Nei, det har jeg ikke tro på. Det blir for tøft.. Og den tanken gjør meg så inderlig trist at om militærtjenesten min blir å ødelegge dette for meg, da vet jeg sannelig ikke hva jeg skal gjøre(Og ja, det kan jo bli slutt av andre ting, men gjett en gang hva jeg blir å legge skylda på om jeg ligger å driver på en båt langs norskekysten og får beskjed om at dama ikke vil være med meg lengre?)
Dop og narkotika.
For å si det enkelt, jeg hater det. Hater ikke de som tar det, men hater de som gjør det enkelt for folk å bli surrete i hodet og blakker seg for èn til blackout-rus. Huff! Skulle heller sendt de med slike problem for å få orden på livet sitt inn i en leir. Det er nå mitt ufaglærte synspunkt, men ikke skyt meg for det..
5: Utsettelse.
Dette er fjerde gangen jeg blir kalt inn og hver gang har jeg fått utsatt pga. videregående skole, lærlingtid og at jeg har mistet folk i min nærmeste familie. Så dette gidder jeg ikke mer. Nå skal jeg jammenta bli ferdig en gang for alle, på det ene eller andre viset.

Og dolg, du sa det jeg håper de vil si til meg.
Ja, jeg håper det vil bli omtrent slik.

Hmm.. skjønner problemet. Hørte om en godt voksen kar herifra (i 30 årene) som ble overført til HV en god stund etter avtjent førstegangstjeneste. Dette gjorde ham lynende forbannet og det endte med at han slapp rep-øvelser og hele pakka på grunn av at han hadde problemer med autoriteter (ga faen i befalet,ba dem holde kjeft,møtte aldri opp,stakk av,nektet å gjøre noe som helst,viste 0,og da mener jeg NULL respekt for befal o.s.v) Han slapp unna...

Jeg for min del har problemer med å skjønne hvorfor med autoritetsproblemer skal få slippe.. - Hvordan skal man ellers fungere ellers i samfunnet?!

Eksempel:
Hvis man blir stoppet av politiet, fordi man har kjørt for fort. Så er det greit å stikke av. Fordi man ikke fikser å høre på en autoritet som forteller deg hvordan du skal kjøre bil?!

Det blir nesten for dumt å si det at; Jeg vil ikke inn fordi jeg klarer ikke å høre på autoriteter.. - Da kan man igrunn glemme å starte i en hvem som helst jobb.

Skjønner hva du mener vaskebj,mener heller ikke at de skal slippe så lett. Men forsvaret tjener ikke på å ha sånne folk inn til tjeneste,de vil bare lage et helvete og skape dårlig samhold. Ser ut som påstanden `I siste innstans er det enkeltmennensket selv som bestemmer`

stemmer bra.

Det hender jo også enkeltmennesket tilføres noe ved å være i førstegangstjeneste. Jeg er såpass konservativ at jeg ser førstegangstjeneste som en del av dannelsesreisen en norsk borger skal gjennom.

Det er det jeg vil fram til og få andre til å forstå. Man modnes og lærer å ta ansvar under førstegangstjenesten + mye mer. Men så lenge penger/jobbing 1 år isteden står i hodet på folk,er det fint lite jeg kan gjøre...

Nå synes jeg du setter ting litt på spissen her. Er slett ikke slik jeg mente og har ingen problemer på den måten. Og om noen oppfatter meg slik, så var ikke det meningen.
Syns du tar ting ut av en sammenheng og setter de inn i en annen hvor de ikke er like relevant.

"Dannelsesreisen"? Hva da? Å ta imot ordrer, gjøre ting en egentlig ikke tror på? Egne meninger skal respekteres og tas hensyn til!

Sa jeg kanskje ikke at jeg ikke bryr meg om penger? Jeg vil utdanne meg og lære andre ting. Ser ikke på militæret som en skikkelig utdanning, iallefall ikke for de som har gjort seg en mening om livet og er begynt å bli "tørr bak ørene"..

Du kan utdanne deg gratis i militæret... Og jo militæret har skikkelig utdanning, de dekker all utdanning fra det sivile 80%. Så med andre ord du kan utdanne deg gratis i militæret, mens du kan få en spennende tjeneste ved sidna

Mvh SpesJeg

Slutt å syt gjør som oss ander plikten din

er imot at folk joiner militæret kun for å få godene ut av det. ser heller at han jobber selv med dette og betaler sin egen utdanning, og ikke hopper inn i militæret kun for å få utdanning og alle frynsegodene og så hoppe av lasset så fort det passer.. er jo ikke derfor militæret er etablert.. på en måte ;P

håper jeg ikke tråkka på FOR mange tær akuratt nå ^_^

Grunnen til at jeg i det hele tatt skriver på dette forumet er at jeg ville slippe slike kommentarer som "slutt å syt" og at disse var begrunnet med mer en bare det. Så vennligst..
En annen ting er at jeg ikke helt er ute etter slik utdanning som det snakkes om her tror jeg. NTNU i Trondheim sin ingeniørlinje kan vel vanskelig gjenskapes til noe bedre i forsvaret? Er ikke ute etter lederutdanning og jeg skulle tro jeg kan ta vare på meg selv ganske bra, så dette appellerer ikke til meg overhodet! For all del, den er sikkert grei å ha for de som vil ha den, men de kan slippe å utdanne meg for å si det på den måten. Men.. gotta go, må rekke en buss nå, skal se om ikke Tromsø slår Rosenborg her i morgen;-)
God helg!

Så du skal bli sivilingeniør uten at du ser at det er lurt å være god i teamarbeid, klare planer og rammer, enighet om spillregler og systemer, kunne finne å bruke sterke sider hos deg selv og kollegaer etc.
Jaja.

Poenget er faktisk at du som menneske vil utvikle deg i en normal førstegangstjeneste.

Tja. Dannelsesreise er vel et typisk begrep en ikke tar innholdet i før reisen er godt på vei. Du vil over tid oppdage at det er godt å kunne mest mulig om mennesker og hvordan de fungerer - både du selv og andre. Det lærer de fleste MYE om på et år i forsvaret.

Teamarbeid og slikt, det har jeg da visselig erfaring fra iløpet av de to årene jeg har jobbet på en videregående skole ilag med 90 andre ansatte der man måtte ta hensyn til hverandre hele tiden og legge opp for hverandre. Men har egentlig fått svar på denne tråden allerede, så jeg vet hva jeg skal gjøre.
Må man til slutt, så må man vel. Tiden vil vise..

Forsvaret har også ingeniørutdannelse...