Fleet in being

La oss se litt på admiral Sperres teorier.

Admiral Sperre mente at det tryggeste var å la flåten ligge passiv bak minefelt inne ved Melsomvik, og fungere som en avskrekker mot Svenskene. Først når Svenskene hadde gått i land, ville han seile ut og angripe dem. Denne taktikken kalles "Fleet in being" og stammer fra den engelske admiralen Torrington, den gangen Frankrige hadde planer om å invadere England i 1690.

" Hadde jeg disponert styrkene annerledes ville vi tapt vår flåte og vårt land ville ligge åpent for invasjon. De fleste trodde Franskmennene ville invadere, men jeg mente noe annet, ' as I always said that whilst we had a fleet in being, they would not dare to make the attempt."
Admiral Torrington 1690

Admiral Sperre hadde altså et rasjonelt motiv for å gjemme flåten ved Melsomvik. Men finnes det empiriske erfaringer på hvor smart en slik strategi er ?

1) Den Dansk-Norske flåten ligger ved anker ved København i april 1801 da Nelson seiler inn og senker den, vi har altså fersk erfaring fra denne typen strategi.

2) Abukir august 1798, Napoleons flåte ligger ved anker, og Nelson seiler inn og senker den. Men denne flåten var ikke beskyttet av minefelt eller kystartilleri, hva med moderne eksempler ?

3) Mers-El-Kebir, juli 1940, den franske flåten på 5 slagskip ligger trygt bak sperringer da 4 engelske slagskip dukker opp og senker dem.

4) Pearl Harbour desember 1941, hele USA's stillehavsflåte blir ødelagt fordi den lå ved anker.

5) Zeebrugge 1918, den engelske flåten seiler inn og senker alle tyske skip som ligger ved anker

6) Scapa Flow oktober 1939, en tysk ubåt seiler inn og senker det engelske slagskipet Royal Oak som ligger ved anker

7) Taranto november 1940, den engelske flåten seiler inn og senker hele den Italienske flåten som ligger ved anker bak minesperringer og kystartilleri.

8) Dakar september 1940, et engesk skip seiler inn og senker det Franske slagskipet Richelieu som ligger ved anker

9) Verdens mektigste slagskip Tirpitz blir senket mens det ligger ved anker i en Norsk fjord

Jeg har ikke klart å finne et eneste eksempel der en flåte til ankers har hatt en sjanse til å forsvare seg mot en angriper. Det er derfor lett å konkludere med at admiral Sperre forfektet en uheldig doktrine.

N-Squared Law

Ville admiral Børresen's 4 moderne panserskip og tunge kystartilleri hatt en sjanse mot svenskenes 10 gamledagse panserskip ? Hvis vi ser bort fra Børresens taktiske evner, og kun studerer matematikken som man brukte, hva ville et mulig resultat blitt ?

N-Squared Law

N-Squared Law ble utarbeidet av US commander Bradley Fisk i 1905 etter en analyse av sjøslaget mellom russiske og japanske panserskip ved Tsushima. Han beregner matematisk utfallet av en artilleri-duell mellom panserskip. Det er mulig at svenskene hadde tilgang til denne rapporten, og at det var grunnen til at dem unngikk å seile opp Oslofjorden. Men selvfølgelig, hadde den Norske flåten ligget til ankers ved Melsomvik med admiral Sperre som sjef, så ville den blitt senket uansett hvilke matematiske formler man bruker.

Svenskene hadde vel en stor fordel i 1905, de hadde 1 ubåt som var oprativ.
Selv om ubåter i 1905 var begrensende saker, så fryktet nordmenne den.
Børresen planen var nok den beste uansett hvis det hadde blitt konfrontasjon med svenskene.
Å la flåten ligge i Melsomvik ville vært selvmord for norske flåten, selv om kystart. var moderne i 1905
FMU ga for noen år siden ut en bok om forsvaret og 1905, en meget bra bok som viste at en konflikt i 1905 ville blitt en dyrkjøpt erfaring for svenskene. De ville utvilsomt vunnet, men prisen hadde blitt alt for høy og det visste de selv.

Endelig et fornuftig menneske som engasjerer seg litt.

Kan du si litt mer om den boka, tittel ? forlag ? forfatter ? osv

Jeg ser også at du kommer fra Hamar, visste du at de 4 nye panserskipene vi hadde i Oslofjorden kostet 10 ganger så mye som grensefestningene ved Glomma. Sier litt om hvilke avsnitt man prioriterte.

Det var Forsvarsmuseet som ga den ut, mener den heter: Forsvaret og 1905?? Ikke helt sikker men skal sjekke det ut. Er noen år siden jeg leste den hos en slektning. Mulig FMU har den ennå hvis Du hører der.
Fant denne linken http://194.24.253.107/fmu/tdi.dll/EXEC
Den anbefales om en er intr i hva som foregikk i 1905
Norge hadde da en en bra hær og en moderne marine. Ikke minst en stor marine og vi hadde vilje til å bruke den hvis det skulle bli konflikt.
Både panserskipene og torpedobåtene ga svenskene en viss grad av bekymiring.
Når det gjelder Glomma linjen så var den plassert genialt i forhold til de evt svenske fremrykkningsveiene.
Den ga svenskene lite spillerom hvis de hadde angrepet Norge, de hadde 2 valg: 1 Angripe linjen, noe som ville kostet de dyrt 2. krysse lenger nord, noe som ville ført til at de hadde mistet farten i angrepet og Nordmenne ville hatt tid til å slå tilbake på evt kryssnings steder.

Linken funket ikke, men det er forsvarets årbok ifra 1980
Utgitt av FMU og heter Forsvaret og 1905
Ligger i bibloteket til FMU, kan sikkert bestilles ifra der også

Så vidt jeg husker var svenskenes hovedplan direkte rettet mot Sperres plan, som jo Norge faktisk fulgte. De ville gjennomføre en landgang på Nøtterøy og Tjøme med syv infanteribataljoner og seks artilleribatterier med til sammen 20 skyts (fraktet på prammer fra Strömstad), sette opp det landbaserte artilleriet der og så bombe Melsomvik (og Tønsbergfjordens befestninger, dvs. Håøya og Sundåsen) sønder og sammen med det. Dvs. de regnet med at beskytningen ville tvinge den norske flåten til å forsøke å trenge ut sydover, men der ville den bli møtt av panserskipene Aran, Tapperheten, Manligheten, Oden, Thor og Niord, panserkrysserne Psilander, Claes Uggla, Jacob Bagge og Claes Horn, samt 24 kanon-og torpedobåter og U-båten Hajen.

Min gamle gymnaslærer Tore Dyrhaug har studert dette en god del og skrevet om det i diverse historieblader som "Vestfoldminne" etc.

Fant litt her også : http://www.mil.no/1905/start/article.jh ... eID=103871
Hele settingen er ganske intr. da den svenske planen om en landgang utvilsomt ville satt den norske flåten
i meget vanskelig situasjon hvis den hadde lykkes. Den ville utvilsomt vært en sjanseseilas av dimensjoner hvis nordmennene hadde blitt varslet og gått ut for å møte svenskene i høy sjø.

Jeg tror ikke det er riktig å si at de svenske panserskipene var gammeldagse. De eldste, Oden, Thor og Niord (Oden-klassen) var bygget fra 1894 og ble fullført 1898-1900. De var på 3345 tonn, 84,8 m lange, toppfart 16,5 knop, mannskap på 252 mann, 9,5 tommers panser, 2 stk. 25,4 cm kanoner, 6 stk. 12 cm, 10 stk. 57 mm, samt et 18 tommers torpedorør.

De mest moderne svenske panserskipene var av Aran-klassen og var helt nye i 1905: Aran, Manligheten, Dristigheten, Tapperheten og Wasa. De var på 3592 tonn, 87,5 m lange, toppfart 17 knop, mannskap på 285 mann, 7 tommers panser, 2 stk. 21 cm. kanoner, 6 stk. 15 cm, 10 stk. 57 mm, 2 18 tommers torpedorør.

De norske panserskipene Norge og Eidsvold var britisk-bygde og bygget samtidig som Aran-klassen. De var på 4165 tonn, 94,6 m lange, toppfart 16,5 knop, mannskap på 266 mann, 6 tommers panser skrog-beltet og 9 i kanontårnene, 2 stk. 21 cm. kanoner, 6 15 cm, 8 76 mm og 4 47 mm, samt 2 18 tommers torpedorør.

Harald Haarfagre og Tordenskjold var bygget (i Storbritannia) samtidig som Oden-klassen, 3858 tonn, 92,7 m lange, toppfart 16,9 knop, mannskap 245 mann, 7 tommer panser i skroget og 8 i tårnene.

Så de norske og svenske panserskipene var ikke så forskjellige, men svenskene hadde flere.

Svenskene gamblet på at Sperre ville føre kommandoen. Men krig er alltid et sjansespill, og hvis Børresen hadde fått kommandoen, ville den svenske planen fått problemer.

KONTREADMIRAL BØRRESEN'S TAKTISKE PLAN

Mandag 22 mai gikk adm. Børresen igjennom den taktikken han ville følge om svenskene skulle finne på å seile opp Oslofjorden. Han ville legge de 4 panserskipene på en rekke mellom Horten og Moss oppe ved Bastø, med bredsiden mot svenskene. Da ville han få samme artilleristiske effekt som svenskene når de kom seilende inn på linje, og bare kunne bruke de forreste kanonene sine. Børresen ville også plassere kystartilleri på Jeløya og Bastø, for å få enda større overtak på svenskene.

Adm. Børresens plan var å åpne ild på 6000 meters avstand, da forventet han at svenskene ville gire 45 grader ut til hver side for å gi akterkanonene virkning. Hvis svenskene ikke ville gire, fikk dem ikke utnyttet alle kanonene. Hvis dem giret, ble dem et større mål.

På 4000 meters avstand ville adm. Børresen, avhengig av situasjonen
1) gire nordover og trekke kampene opp fjorden
2) gire sørover for å overfalle svenskenes kø
3) trekke seg bak Bastø, som ideelt ville ha fått utplassert kystartilleri

Adm. Børresen ville også samvirke med torpedobåter, som kunne kommet overraskende i hundre fra skjul bak holmer, og angrepet svenskene i sidene når han omgrupperte seg.

VISEADMIRAL SPERRES UTFØRELSE

Adm. Sperre var ingen kriger slik Børresen var, og han aksepterte aldri at dem trente for krig. Som motvekt mot krigshisseren Børresen iverksatte han endel tiltak.
1) Han brukte det ubevæpnete skipet Heimdal som flaggskip
2) Han overførte hele tiden mannskap fra adm. Børresens skip, først 20 mann til det ubevæpnete Heimdal, bla alle fyrbøterne, så 20 mann til som skulle føre torpedobåtene til Bergen for å legges i opplag. Børresen hadde 50 mannskap for lite i utgangspunktet, og iløpet av mai måtte han ankre opp i Melsomvik.
3) Han splittet fåten, og ga Dawes kommandoen over alle torpedobåtene og kanonbåtene, og adm. Børresen fikk kun kommando over de fire panserskipene, som ble beordret til å ankre opp i Meslomvik.
4) Han avbrøt hele tiden øvelsene som Børresen holdt, og sendte mannskapet hans iland.
5) Han nektet å plassere kystartilleri på Bastøya og Jeløya

Situasjonen kan minne litt om april 1940, da mobiliseringsmannskaper ble sendt hjem, eller de fikk utlevert gevær uten sluttstykker, eller NS-obersten i Narvik som stilte kompaniet opp på kaia og overga seg, osv osv. Gen Fleischer ville krige men gen Ruge var en fredens mann.

I 1940 var det generalene Fleischer og Ruge som var i maktkamp, i 1905 var det admiralene Sperre og Børresen. Gen Fleischer var høyremann og gen. Ruge var AP, adm Børresen var høyremann og adm Sperre var radikal venstremann. Flere som ser paralellene her ?

Hva var adm. Sperre's beveggrunner for å sabotere flåten slik han gjorde ?

Ville Sperre fått kommandoen over flåten hvis han var dum ?
Neppe.

Sperre var også politiker, på venstresiden, og han satte dialog over våpen. Sperre var som politiker også innformert om at sosialdemokratene i sverige ville nekte å bruke våpen mot nordmenn, og dem truet også med streik om Sverige gikk til krig mot Norge. Det var kun overklassen i Sverige som ville ha krig, og Sperre var forsiktig med å provosere dem, hvilket forklarer hvorfor han saboterte Børresen's krigsforbredelser.

På denne tiden, mai 1905, hadde også stormaktene England, Frankrige, Tyskland og Russland tenkt igjennom saken, og de så seg best tjent med et selvstendig Norge, men kun om Norge gikk ut av Unionen fredelig og forble et monarki. Hvis Norge var den aggressive, eller vi ble en republikk, ville stormaktene støttet Sverige, eventuelt intervenert selv. Hvis Sverige hadde anrepet oss, ville de blitt utsatt for handelsblokade. Selvom vi vikinger er tøffe, så er det ikke utenkelig at Sperre tok dette også med i vurderingene.

Børresen derimot var ikke interessert i politikk, han leste ikke engang aviser, og ville neppe tatt hensyn til hva andre land mente, om han hadde hatt kommandoen. Børresen ved roret ville senket svenskene, men neste år hadde vi snakket russisk eller tysk.

Bra tråd dette, men hva er kildene dine til dette?

jeg synser

Het ikke mannen Sparre?

Jo det stemmer, viseadmiral Christian Sparre, Kommanderende admiral (dvs. marinens sjef) i 1905. Sorry at jeg kopierte det som var skrevet tidligere. Marinens stabssjef og eskadresjef var kontreadmiral Jacob Børresen. I det siste er det skrevet en del om Marinen i 1905 som for en stor del er en hyllest til Børresen og temmelig negativt om Sparre. Den som har skrevet dette er pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen, etterkommer etter kontreadmiralen med samme navn. Så man kan kanskje stille spørsmål om hvor nøytralt dette er.

Sparre og Børresen var i utgangspunktet gode venner og tilhørte fra gammelt av en gruppe premierløytnanter som utviklet planer, konsepter og taktikk for moderne krigsskip. Spesielt Børresen ble internasjonalt kjent for flere tekniske oppfinnelser, som ortografen (sikteapparat for miner) og en torpedovirator (styringssystem). Han utarbeidet også et taktiskt system som ble studert av stormaktenes mariner, og som antagelig ble brukt av admiral Togo da han senket den russiske flåten ved Tsushima.

Både Sparre og Børresen var lederskikkelser som rykket raskt opp i gradene. Børresen var to år eldre enn Sparre, og var eldre av ansiennitet, og alle forventet derfor at han skulle få jobben som kommanderende admiral. Men Venstre var kjent for å la partikamerater rykke opp, og Sparre var radikal Venstremann og politiker, han hadde vært statsråd II i statsrådavdelingen, og fikk jobben som kommanderende admiral bare 42 år gammel.

Den personlige krangelen ble avgjort i 1910, da begge admiralene fikk avskjed.

Adler: du synser om at nevnte admiral ikke leste aviser?

Og fint om du gjengir kilde for kartet, med mindre du da har laget det selv. Opphavsrett osv.

Mandag 5 juni
Feiring sa - I dag hørte jeg også at Børresen har lagt ned forbud mot lapskaus.
Henriksen svarte - Hva er det du sier, Feiring ? Forby lapskaus ?
Feiring forklarte - Børresen så syv mann skrelte poteter på Tordensjold, så da forbød han like gjerne lapskaus. Han hadde sagt at mannskapene skal lære våpenbruk, og ikke bruke tid på å skrelle poteter.

side 47


Salvesen sa - I dag gikk det opp et flaggsignal på panserskipet Norge som sa "Almindelig landlov". Da skulle du sett Børresen bli rød i ansiktet ! Tre konstabler fra Sjømilitære Korps i Horten ble tatt for udåden. De fikk 60 dagers vaktarrest.
Henriksen svarte - På den tiden er jo krigen over.
Salvesen utdypet - Det kan du si. Børresen har ikke høye tanker om de konstablene der. "Dette hullet Horten ødelegger all krigsdisiplin. Man er kun besjelet av en tanke her; å komme i land og fylle opp barnevogner" sa han etter refselsen.

side 58

begge eksempler fra boka http://www.aar1905.no som er skrevet av Erlend Larsen, en meget ryddig og seriøs gutt som jeg forøvrig har gått på skolen sammen med. Jeg så forresten at han forsøkte å starte opp en debatt om denne boka på forumet til NROF, men det forumet er jo rimelig nede, så jeg tipper han ikke har noe imot at jeg siterer litt fra boka hans her, og linker til kart og bilder. Larsen har forresten opphavsretten til bildet over.
Flere spørsmål ?

Det finnes kun to typer svensker: Tjuvsvensken og svensken som stjeler!

Adler, få han inn hit

Nei på ingen måte! Fint at du nevnte hvor du har ting fra, det gjør det kanskje også enklere for flere å evt lese stoffet selv og debattere, + at noen får høre om lektyre de ikke har vært bortom før.

You wish, he he

Det kunne blitt interessant, Larsen er høyremann og støtter åpenbart Admiral Børresen og General Fleischer, isåfall ville jeg vært nødt til å forsvare Admiral Sparre og General Ruge, ihvertfall hvis vi vil ha en opphetet debatt. Her ville selvfølgelig jeg hatt et overtak, jeg kjenner Larsen, meg selv og har erfaring fra nettdiskusjoner. Larsen kjenner kun seg selv, han vet ikke hvem personen bak den store Adlertag er, og han vil ikke se rekkevidden av en diskusjon med den store Adlertag, ergo har Larsen et taktiskt svakt utgangspunkt.

Ikke for å psyke han ned, men jeg tror det er lettere å forsvare Admiral Sparre, venstresiden har alltid vært mer langsiktige og humane enn høyresiden. Venstresiden har alltid ønsket å føre en intelligent og vellykket kamp med andre intsrumenter enn sverd. De mente at en dyktig strateg ville beseire fiendens hær uten at det kom til væpnet strid, innta fiendens byer uten å beleire dem og styrte fiendens stat uten å få blod på sverdet. Sparre så ikke på målet med krig som slakt og ødeleggelse av fienden, men at krigens strategiske mål burde være å sikre seg verdier og ressurser så intakt som mulig, og helst før krigen ødela økonomien. Sparre visste at ikke noe land har noensinne tjent på en langvarig krig.

Søm høyremann tenkte Børresen helt motsatt, han var sykelig besatt av Carl von Clausewitz ideer om en absolutt og total krig hinsides alle fornuftens grenser. Å skulle føye et prinsipp om moderasjon inn i krigens filosofi ville være fullstendig absurd. For Børresen var krig en voldshandling drevet til sine ytterste grenser, og om fienden var streikende norske arbeidere (Menstad-slaget) eller Svensker (Broderfolket) eller Russere, hadde ingen betydning for ham. Børresens ære het lojalitet, drep, drep, drep til du stuper selv, for flaggets heder.

Hmm, ser frem til opphetet debatt når/hvis Larsen dukker opp.

Jeg kan ikke min historie godt nok til å ta stilling til noe som helst, men hva empirien sier så bør jeg vel holde med Børresen, selv om hans væremåte kanskje grenser mot det dumdristige.

Sett at Børresen's vilje fikk bestemme i 1905, og vi fikk en fem års lang krig mot svenskene, med hundretusenvis drepte på begge sider, der vi tilslutt tapte og ble underlagt et rigid regime, og hevnlystne gikk vi inn i første og andre verdenskrig som alt annet enn nøytrale, tror du noen hadde hørt om den "Skandinaviske modellen" da ? Eller tror du vi kunne sammenligne oss med dagens Israel og Palestina ?

Tror ikke det hadde skjedd.. England ville grepet inn før det gikk så langt.. en mulighet som derimot er mer sannsynlig, er at WW1 ville sparket i gang noen år før gjennom tysk støtte til Sverige og Engelsk støtte til Norge..

Mulig det, men vi hadde en kjempesvær observasjonsballong ved Fredriksten. Den var gul og fyllt med gass, og i en kurv under var en offiser med kikkert. Ballongen hang i en vaier mellom 800 og 1000 meter opp i været, og den var oppe hver dag. Svensken hadde ikke noe lignende.

En annen fordel vi hadde, var at våre panserskip var mer sjødyktige enn de svenske, og vårt artilleri var mer langtrekkende. Svenskenes 21 cm prosjektiler var 15 kg lettere enn våre, og vi hadde 76 mm kaliber der svenskene hadde 51 mm. Børresen ville derfor åpne ild på langt hold, kanskje så mye som 7000 meter, og senke svenskene før de kunne skyte tilbake. Kanonene på de svenske skipene var også plassert så feil at de fikk dårlig sidestabilitet i høy sjø, men nå var dem jo i utgangspunktet bygd for Østersjøen. Svenskene hadde også bare 5 skip som kunne holde samme fart som våre, og Børresen kunne derfor lett utmanøvrere dem.

Og hvis svenskene gikk iland, ville Børresen seile ned til Gøteborg, bombe byen og minelegge havna, da regnet han med at svenskene ville bli overrasket og tvunget til å trekke flåten sin ut av Oslofjorden.

Jeg har min morfars "Haandbog for den menige soldat, D. For fæstningsartilleriet" fra 1912 (han var født i 1893 og var derfor innkalt til nøytralitetstjeneste i kystartilleriet under det meste av 1. verdenskrig, han gikk kystartilleriets underoffisersskole på Oscarsborg og tjenestegjorde ellers for det meste på Håøya festning i Tønsbergfjorden). Mye morsom lesning!

Pakningsplan for ransel:
2 reserveporsjoner legges ved ranselens bunnside.
Skjorten løst sammenrullet i ranselens bredde over reserveporsjonene og en del innstukket mellom disse og ranselens ryggside for å hindre trykk.
Strikket lue, en gang overbrettet, ovenfor skjorten til høyre.
Fotklutene på hverandre, innbrettet i ranselens bredde og derpå løst sammenrullet, ovenfor luen med den tykke del til venstre.
Håndkledet sammenlagt ovenfor fotklutene.
Skoene i sine futteraler, med baklæret innbrettet, mot hverandre mellom håndkledet og ranslenes overside.
Børsten stilles inn mellom fotklutene og håndkledet på høyre side.
Syvesken stikkes inn mellom fotklutene og håndkledet på venstre side.
Kam, såpe, støvellisser og smøringsboks legges i skoene.
Salmebok legges hvor det er plass.

Utenpå ranselen:
Kappen, sammenrullet som nedenfor beskrevet, på overstykket og langs ranselens sidestykker, fastspent med de derværende 4 korte pakkremmer, slik at disses spenner oppå ranselen kommer oppover, og på sidestykkene utover og bakover. Pakkremenes ender indstilles i smygestolene og opprulles.
Teltduken med plugger, sammenrullet som nedenfor beskrevet, under ranselens bunnstykke, innesluttet i slitelæret og fastspent med den lange pakkrem og ved seilduksranselen dessuten med 2 korte pakkremmer.
Teltstokken med hylsen nedover, indstukket i den på venstre sidestykke sittende sløyfe. Den derværende korte pakkrem føres gjennom teltstokkens gjennomskjæring og tilspennes.
Kokekaret, fastspennes til ranselens lokk med dettes korte pakkrem. Denne føres under hanken og gjennom hempen på lokkets håndtak, hvorpå den tilspennes til venstre av den samme i den under hanken fremtrukne spenne.

Følgende skyts er beskrevet:
Fremladeskyts:
26,7 cm og 22,6 cm kanoner av Armstrongs konstruksjon
16,7 cm, 4 tonns palliserkanon
16,7 cm 5 tonns ringet kanon

Bakladeskyts:
30,5 cm og 28 cm kanon av Krupps konstruksjon
15 cm og 12 cm kanon av Krupps konstruksjon
8,4 cn kanon av Krupps konstruksjon
12 cm omgjort kanon
12 og 15 cm hurtigskytende kanon av Armstrongs system
21 cm hurtigskytende kanon av Armstrongs system
28 cm haubits av Whitworths system
21 cm hurtigskytende kanon av system Darmancier & Dalzon
24 cm haubits av system Darmancier & Dalzon
12 cm hurtigskytende haubits av system Schneider-Canet
12 cm hurtigskytende tårnkanon av system Schneider-Canet
12 cm hurtigskytende kanon av system Schneider-Canet
10,5 cm hurtigskytende kanon av system Schneider-Canet
75 mm hurtigskytende kanon av system Schneider-Canet
75 mm hurtigskytende posisjonskanon av system Schneider-Canet
75 mm hurtigskytende feltkanon av Erhardts system
65 og 37 mm hurtigskytende kanon av Hotchkiss' konstruksjon
65 og 37 mm hurtigskytende kanon av Nordenfelts konstruksjon
57 mm hurtigskytende kanon av Finspongs konstruksjon
37 mm automatisk kanon av Maxims konstruksjon
10,15 og 6,5 mm mitraljøse av Hotchkiss' konstruksjon

Det var en forferdelig mengde forskjellig skyts, jeg ser for meg et logistikkproblem og et opplæringsproblem. Interessant at forladekanoner fremdeles fantes i oppsetningen.

Det var dette logistikk-problemet som knakk tyskerne i 1945, dem hadde altfor mange typer våpen.

Eksempel:

Amerikanerne hadde bare en type stridsvogn, nemlig Sherman. Etterhvert gikk også britene over til Sherman. En alliert armour-division klarte seg med bare en type ammo, en type drivstoff og en type reservedeler. Dette gjorde logistikkarbeidet enkelt. Det gjorde også produksjonen enkel, og de allierte produserte tre ganger som mange tanks som tyskerne.

Tyskerne gjorde feil, og en panzer-divisionen kunne ha mange forskjellige typer panzervogner, som gikk på bensin eller diesel, og hadde forskjellig kaliber, og trengte sjeldne reservedeler som var vanskelige å finne. Det var uten tvil logistikk-problemene som knakk tyskerne.