Det er vel opptil flere av våre nåværende og tidligere generaler som har USK bakgrunn.
Med 1 års tjeneste som sersjant og påfølgende opprykk til fenrik, var som man vernepliktig offiser likestilt som BS utdannede og da med de samme muligheter for videre karrièreløp.
De fleste hadde 3+6 måneders tjeneste ved IØ'ens skolekompani og deretter 3 mnd ved stående avd....
Jada, mange yrkesoffiserer (som sikkert ikke hadde tenkt på å bli yrkesoffiser i utgangspunktet) startet med USK og fikk deretter smaken på en videre militær karriere. Med USK + 1 års tjeneste som kontraktsbefal var man fullstendig likestilt med en som hadde gått befalsskole.
Kavaleriet og Ingeniørvåpenet hadde alltid meget god søkning på sine befalsskoler og kunne være ganske selektive med hvem de tok opp. Derimot var det dårligere på en del andre, spesielt på 70-tallet. Visstnok skal spesiel...
Resultatet var at nivået, både nåre det gjaldt akademisk bakgrunn (studiekompetanse og karakterer fra videregående) og fysisk form var vesentlig bedre blant USK-elevene enn blant BS-elevene, slik at sleivete sagt gikk eliten USK og subben BS .
Det er en militær utdannelse jeg etter hvert har opplevd svært mange som i dag er på topp i næringslivet har hatt. Det var for så vidt ikke USK, men den 2-årige reserveoffisersutdannelsen Sjøkrigsskolen hadde før 1985 og som het OMA III. Det sto for Operativ linje/Marineavdelingen nr. III. Den er nevnt i minst en annen tråd.
Denne var for så vidt av samme lengde som vanlig befalsskole, 1 år skole og 1 år plikttjeneste, men man var fenrik og ikke kvartermester i pliktåret, og dessuten var de aka...
må ha stemt i helt i slutten av ´70-årenen, begynnelsen av ´80-årene uten å være for spesifikk :-)
Nei, men kanskje på begynnelsen a 1970-tallet? Prosenten med artium var nok høyere blandt USK, men det varierte mer med sommer- vs. vinter-kull. Uansett var ikke artium noen forutsetning for å fungere bra som befal, andre faktorer var mye viktigere (men vanskeligere å "måle" ved opptak)....
[/QUOTE]
Kommentér