I Norge har vi en ordning som er helt spesiell internasjonalt, innført i 1930. Vi har en enhetsbefalsordning der det (borstatt noen spesielle ting for graden sersjant) er en enkelt stige: sersjant, fenrik, løytnant, kaptein...., mens de fleste andre land har to separate avansementsveier, underoffiserer og offiserer. Avdelingsbefalsordningen lukter litt av underoffiser, men man bruker gradene fenrik og løytnant, avdelingsbefal kan være f.eks. troppsjef, og samtidig brukes yrkesoffiserer i tjenest...
Kan man ikke bare omdøpe grenader-graden til visekorporal? Evt. visekorporal av første, andre og tredje rang (få litt schwung over det hele)? Da får man oppnådd målet med at de vervede er et hakk over vanlige vernepliktige, men samtidig underlagt underoffiserer (korporaler og sersjanter).
Er for så vidt enig med Frost om at underoffiserskorpset burde igjeninnføres....
Generelt bør man ikke ukritisk kopiere amerikanerne, da det er snakk om ganske store kulturforskjeller, og deres skille mellom offiserer og underoffiserer er ikke nødvendigvis akkurat det som passer hos oss. Likevel ser vi at 'alle' har en eller annen form for profesjonelt underoffiserskorps, og danskene, som hvlt nevner, er jo ganske like oss kulturelt sett.
Nasjoner som har lange militære tradisjoner holder på dette systemet fordi det faktisk har vist seg å fungere, og bid...
Enhetsbefal eller underoffiserskorpset ble faset ut for over 30 år siden ,og da ble personell som tilhørte korpset Løytnanter over Natten ,dog om dem ikke hadde kompentanse til å ta kommando over en tropp ,en må huske på at dette personell var stort sett Teknisk spesialist befal ,og hadde ei heller ikke som oppgave å ha kommando over en avd på det personellmessig side.
Før denne forandringen var det veldig lett å se hvem som var hvem i Kommandopyramiden ,Feks hvis en så en overserjant-vingsersj...
Sersjant (tre vinkler)
Stabssersjant (tre vinkler med diamant ppå toppen)
Oversersjant (tre vinkler med stjerne på toppen)
Fenrik
Osv.
Er ikke helt sikker på Fenrik. Den graden bør muligens reserveres kadetter/tilsvarende, og fases ut av bruk i operative avdelinger. Det er stort sett kun avdelingsbefal/engasjerte som har denne graden, og den øverste graden i et evt. underoffiserskorps bør ikke være den samme graden som pr nå ...
[/QUOTE]
Sersjant (tre vinkler)
Stabssersjant (tre vinkler med diamant ppå toppen)
Oversersjant (tre vinkler med stjerne på toppen)
Fenrik
Osv.
På den gamle ordningen hadde oversersjant en strek på toppen over vinkene ,stabsersjant hadde streken pluss krona over den igjen.
Men dette tror jeg aldrig kommer tilbake til det Norske Forsvaret ,hvem skal dem rekruttere til slike stinnger i dagens Samfunn ? og hva med lønnsvilkår ? samt så tror...
[/QUOTE]
Ellers er det ikke nok å bare innføre flere grader og tillate yrkestilsetning. For at dette skal ha noen mening må flere stillinger åpnes for avdelingsbefal, enkelte på bekostning av yrkesbefal. Man går ikke som lagfører til man er pensjonist. Veldig åpenbare stillinger er jo instruktørstillinger, som bør tilføres alle bataljoner. Man bør ha instruktører fra og med kompaninivå og oppover. Ellers bør stillinger som admoff være avd.bef.stillinger, og NK Kp/Esk bør ihvertfall være ...
Bestefar nevner warrant officers, som jeg vil slå et lite slag for. Warrant officer kan kanskje oversettes 'offisersfullmektig', selv om kanskje 'spesialistoffiser' er mer dekkende. I enkelte land, som UK, brukes betegnelsen om de høyeste underoffiserene (sergeant major er en type warrant officer), men jeg tenker meg mer måten graden(e) brukes i US Army*.
De fleste warrant officers er spesialister med teknisk utdannelse på offisersnivå. Rangeringsmessig ligger de mellom o...
Fant på nett en amerikansk lønnstabell som kan brukes litt for sammenligning (basis månedslønn uten tillegg i dollar).
Private (E-2) med ett års tjeneste: 1502,70
Private First Class (E-3), 2 års tjeneste: 1679,70
Specialist (E-4), 3 års tjeneste: 1840,20
Sergeant (E-5), 4 års tjeneste: 2135,40
Staff Sergeant (E-6), 7 års tjeneste (typisk for lagfører): 2595,00
Sergeant First Class (E-7), 12 års tjeneste (typisk NK tropp): 3247,20
First Sergeant (E-8), 21 års tjeneste (typisk "admoff")...
Kan man ikke bare omdøpe grenader-graden til visekorporal? Evt. visekorporal av første, andre og tredje rang (få litt schwung over det hele)? Da får man oppnådd målet med at de vervede er et hakk over vanlige vernepliktige, men samtidig underlagt underoffiserer (korporaler og sersjanter).
Er for så vidt enig med Frost om at underoffiserskorpset burde igjeninnføres.
Et skille mellom vernepliktige og vervede er greit nok, men mener du at vervede alltid skal ha høyere grad/&ansv...
[/QUOTE]
Det er et arbeide på gang for å endre mannskapsgradene. Fant følgende på sidene til Personellforbundet:
"Ett skritt nærmere ny gradsstruktur
Hær, sjø og luft er nå enige om et forslag til ny gradsstruktur for vervede. Forslaget er sendt til Forsvarsstaben for godkjenning. Hvis forlsgate godkjennes, blir dette de vesentligste endringene i forhold til dagens system:
• Grenaderer og matroser fordeles på OR-nivåene 2-4
• Grenaderenes eikeløv forsvinner, og erstat...
Ser igrunn ikke så mye nytt i dette forslaget da gradene konstabel visekorp ,korp har vært i bruk i det Norske Forsvar over lengre tid ,men etter som jeg forstår så skal disse gradene nå også være tilgjengelig for verved personell ,jeg mener å huske at personell i denne katogori bar slike gradsdistinksjoner for 30 år siden (pluss ) i sin tjeneste i Forsvaret ,ble det tatt bort igjen ? eller er det jeg som husker feil og bør ta en oppryddning i mine grå celler?...
Hvis jeg har fortstått det riktig (sett utenfra, dvs. HV i de siste svært mange år), er at for grenaderer (vervede menige) har det ikke vært noen markering av hvem som har tjenestestillinger med spesielt (leder)ansvar (men som ikke er befal) og hvem som ikke har det, alle er rett og slett grenader. Dette i motsetning til vernepliktige, reservister, HV-soldater etc. der tjenestestillinger som er tillagt spesielt lederansvar (nestlagfører, troppsass, etc. etc.) er tillagt grad som korporal (tidli...
Hvis jeg har fortstått det riktig (sett utenfra, dvs. HV i de siste svært mange år), er at for grenaderer (vervede menige) har det ikke vært noen markering av hvem som har tjenestestillinger med spesielt (leder)ansvar (men som ikke er befal) og hvem som ikke har det, alle er rett og slett grenader. Dette i motsetning til vernepliktige, reservister, HV-soldater etc. der tjenestestillinger som er tillagt spesielt lederansvar (nestlagfører, troppsass, etc. etc.) er tillagt grad som kor...
Det går både på stillinger og erfaring. Det som er spesielt med grenaderer er at blodferske grenaderer som kommer rett fra førstegangstjenesten har samme grad som grenaderer som har tjenestegjordt i samme stilling i 5-6 år. En grenader som har fylt samme stilling såpass lenge har gjerne "utvidet" stillingen litt, og har fått en del ansvar for opplæring/utvikling av andre grenaderer, uten at dette vises i gradsnivået. I tillegg er det en del rot med lønnstrinn vs ansennietet. Det...
Men bør ikke grader henspille på (leder)funksjon, som bl.a. viser kommandokjeden/hvem som tar over hvis befalet faller fra og da har myndighet til å lede de andre?
Som sagt, det bør henge sammen med både stilling og erfaring. Det bør være fullt mulig for en grenader å oppnå en høyere grad ved rett og slett å være kompetent i sin stilling. Det skal ikke være automatikk i å oppnå høyere grad kun pga ansennietet, det er kompetansen som skal måles. Jeg tror ikke kommandokje...
[/QUOTE]
Enig med Bestefar. I de fleste forsvar er det heller ingen nødvendig sammenheng mellom mannskapsgrader og kommandomyndighet, slik det vanligvis er for offiserer og underoffiserer. Mannskapsgradene sier noe om erfaring og kompetanse, ikke lederegenskaper.
Dette gjelder for øvrig andre spesialiststiger, som for eksempel warrant officers, som jeg skrev om tidligere. En sambandstekniker som blir forfremmet til høyeste grad WO, med lønn tilsvarende oberstløytnants, er etter alt å dømme en ...
I Norge har vi en ordning som er helt spesiell internasjonalt, innført i 1930. Vi har en enhetsbefalsordning der det (borstatt noen spesielle ting for graden sersjant) er en enkelt stige: sersjant, fenrik, løytnant, kaptein...., mens de fleste andre land har to separate avansementsveier, underoffiserer og offiserer. Avdelingsbefalsordningen lukter litt av underoffiser, men man bruker gradene fenrik og løytnant, avdelingsbefal kan være f.eks. tropp...
For å si det sånn, lider stridsevnen vår (effektiviteten) av at vi i dag har det offiserssystemet på lavere nivå som vi har? Det er veldig lett å se ulempene ved det, men hva er egentlig fordelene, unntatt at en kan slå seg på brystet med at vi er "best på likhet"?...
Anngående grenader situasjonen, så burde man forbli grenader, ikke korporal eller visekorp. itillegg burde man innføre en ordning som viser erfaringen til grenaderen etter antall år.
Eks:
1-3 år vanlige merket
3-6 år to vikingsverd som danner en "V"
6-9 år Æresgrenader, "V" med krone på toppen.
Anngående grenader situasjonen, så burde man forbli grenader, ikke korporal eller visekorp. itillegg burde man innføre en ordning som viser erfaringen til grenaderen etter antall år.
Eks:
1-3 år vanlige merket
3-6 år to vikingsverd som danner en "V"
6-9 år Æresgrenader, "V" med krone på toppen.
(Ja, jeg vet at jeg har dårlig oppfinnsomhet.)
Ikke enig. Det vi trenger er et gradssystem som belønner KOMPETANSE, ikke bare ansennietet....
[/QUOTE]
Det vi trenger er et gradssystem som belønner KOMPETANSE, ikke bare ansennietet.
Og ansvar, som det ble nevnt tidligere. Et gradssystem som belønner kompetanse/ansvar vil i tillegg til å virke utad som referanse på hvem man kan/skal henvende seg til i en gitt situasjon gi den enkelte grenader noe å strebe etter. Man bør belønnes for engasjement og egenutvikling som øker kvaliteten på det arbeidet man gjør, dette for å motivere den enkelte når egen motivasjon kanskje sk...
[/QUOTE]
Her er et bilde som viser tidligere norske distinksjoner i Hæren.
Øverste rekke visekorporal, korporal, sersjant, oversersjant og stabssersjant, de fleste i hvitt (stridende) og gult (ikke-stridende*).
Nederste rekke med offisersdistinksjoner er gått ut på dato - '4-stjerners oberst', eller Oberst I, er erstattet av '1-stjerners general' - brigader.
Tidligere var vel 1-stjerners general generalmajor?
Niks. I det norske systemet hoppet man rett fra Oberst I (som en kort periode het "Full oberst", endret av åpenbare grunner) med slitekanter og fire stjerner til generalmajor med to stjerner på gullbunn....
[/QUOTE]
Tidligere var vel 1-stjerners general generalmajor?
Niks. I det norske systemet hoppet man rett fra Oberst I (som en kort periode het "Full oberst", endret av åpenbare grunner) med slitekanter og fire stjerner til generalmajor med to stjerner på gullbunn.[/quote:36ewvv2u]
For så vidt, ja, men før oberst I (jeg vet ikke akkurat når), var generalmajor 1-stjerners, generalløytnant 2-stjerners og general 3-stjerners. F eks kan man se bildene ...
Joda, det gamle var at det ikke fantes noen grad mellom oberst og generalmajor, og at generalmajor hadde en stjerne, generalløytnant to og general tre. Så splittet man først (ca. 1975?) oberstgraden i to, oberst II med tre stjerner og oberst I med fire stjerner. Dette skapte masse diskusjon! Oberstene hatet å være oberst av 2. klasse (oberst kommer da fra øverst og man kan da ikke være øverst av 2. klasse). En stund senere (rundt 1980?) endret man distinksjonene for generalitet ved å legge på en...
Kommentér