Bortsett fra sammenblanding av grenaderer (vervede menige) og underoffiserer er det klart jeg er enig.
Men jeg liker ikke sammenblandingen i argumenteringen av grenaderer og underoffiserer. Langt fra alle vervede menige er kandidater til å bli underoffiserer (lavere ledere), og det er galt å blande de kategoriene. Vervede menige bør kanskje (selv om jeg er i tvil her) være det viktigste rekrutteringsgrunnlaget for underoffiserer (gjennom noe tilsvarende GBK), men det er avgjørende at ingen b...
Jeg har en mistanke om at amerikanerne her fikk oppleve en av fordelene med vernepliktssystemet, heller enn at det skal være en fordel på generell basis med selekterte og hurtig utdannete sersjanter. Mens de i dagens system får tak i mange tapere som ikke har andre yrkesvalg, fikk de på denne tiden tak i folk som ellers ikke ville søkt en militær karriere. Disse vil raskt kunne oppnå god kvalitet, så lenge seleksjon og trening er bra nok. Du har jo også tidligere vært inne på dette selv, hvlt. S...
Hypotese: Med verneplikt og faktisk avtjening av førstegangstjeneste for "alle" kan forsvaret i større grad en ellers tiltrekke og utdanne gode lederemner som kan levere som underoffiserer. Med i praksis frivillighet og verving blir utvalget mindre - og de naturlige lederemnene går offisersveien hvis de overhodet ikler seg uniform....
Det er tydeligvis noen og enhver som har briller med fargede glass når de leser diskusjonen på Minerva.
Jeg er ikke i mot underoffiserskorps som sådan, men det følger også negative konsekvenser med stor stabilitet og lange ansettelsesforhold på samme nivå. Bla får vi færre som faktisk har utdannelse og erfaring på dette nivået og slik sett en kraftig reduksjon av forsvarspotensialet over tid. Det er vel temmelig åpenbart at troppsbefal med 5 års erfaring har større forutsetning for å gjøre e...
[/QUOTE]
Det er vel temmelig åpenbart at troppsbefal med 5 års erfaring har større forutsetning for å gjøre en bra jobb enn de med ett års ballast, men er det gitt at de med 10-15 års erfaring er veldig mye bedre enn de med 7 år?
Selvfølgelig forbeholdt at personlige egenskaper og type tjenestestilling vil påvirke den opplevde kompetansen og evnen til å gjøre en god jobb, så er min påstand at en med 10-15 års erfaring gjør jobben bedre enn en med 7. Kulturforskjeller i avdelinger vil også...
[/QUOTE]
Jeg fikk ikke dette helt til å rime Rittmester. Selvfølgelig var det en innbygd fordel i vernepliktssystemet. Poenget er imidlertid at man med å tilby rask utdanning med tilhørende ansvar og stilling, har mulighet for et bedre rekrutteringsgrunnlag fordi denne muligheten er attraktiv. En slik mulighet kan tiltrekke seg ønskede personer som kanskje ville valgt annerledes.
Erfaringen fra NCOCC var at selektering på et tidlig stadium, ga bedre resultat enn utdanning/anset...
Jeg tror vi er ganske enige AGR. Utfordringen ligger i å finne balansen mellom rekruttering/gjennomtrekk og erfaring/stabilitet. Et underoffiserskorps med fast ansettelse kan skape problemer ved at rekrutteringssyklusen blir bremset og vanskelig å kontrollere.
Derfor har jeg mer tro på å finne et alternativt system slik Moe oppfordrer til. Jeg synes også han har et poeng i at den erfaringen man har på troppsnivå kan ligge til grunn for et eget spor inn til KS for de som ønsker videre utdanni...
Det er farlig å trekke tråder fra systemer som er meget forskjellige fra vårt idag. Shake N Bake sgt, var som sagt en løsning på et spesifikt problem under vietnamkriget. Man hadde mangel på erfarne underoffiserer, dette medførde at menige ble sgt uten trening (troppsjefen pekte på den mest egnede menige, i operasjonsområdet -"Nå er du lagfører". Dvs ikke noen utdanning mhp ny stilling. Det man lærte seg av dette var et det en fordel med utdanning mhp rollen lagfører.
Ikke et dårlig alternativ, men kanskje ikke det beste.
87% av avdelingsbefalet oppgir at de vil fortsette i forsvaret dersom de har mulighet for livslang karriere. Fordi hæren er liten er det viktig å ha system som sikrer kontinuitet og rekruttering så vel som stabilitet og erfaring. Man må ha et system for å sikre dette.
Mye tyder også på at avdelingsbefal og spesialister føler at de ikke har samme rettigheter som generalistene. Kanskje viser dette tilbake på muligheten for livslang kar...
Et problem med det norske systemet er at rekrutteringen utelukkende er låst til at man først tilegner seg militær kompetanse og kommer inn i systemet i form av GBU, og SÅ kan man tilegne seg sivil kompetanse som den militære organisasjonen trenger - i regi av Forsvaret. Økonomisk en god ting for enkeltindividet, men det gjør også at rekrutteringsbasen blir snever, da alt står og faller på vedkommendes GBU i en alder av ca. 20 år. I mange andre land har man ordninger a la offiserskurset man i Nor...
Det pågår et større arbeid i Forsvarsdepartementet for en endring og samtidig utvidelse av VAB-ordningen. Det er bl.a. der aktuelt å inkludere en rekke andre utdannelser på masternivå enn de sanitetsfaglige som VAB, bl.a. jurist og sivilingeniør. Det var en høring om dette for et par år siden, jeg vet ikke hva som har skjedd siden. Endringen ville være å ha mer "grønn" kompetanse inn i VAB-kurset....
Høres tilsynelatende lovende ut. Yrkesgrupper som burde gå innunder en slik ordning er flere enn det som er aktuelt i dag, jeg ser for meg ihvertfall følgende yrkesgrupper:
* Lege/sykepleier og andre helsefaglige utdannelser samt veterinær
* Prest
* Jurist
* Sivilingeniør innen aktuelle fagretninger
* Mastergrad i samfunnsfag innen aktuelle fagretninger (det kan være lurt at ikke alle med dette i Forsvaret har en utelukkende militær utdannelse)
I tillegg kan det være andre utdanninger på bache...
Nå er vi LANGT utenfor det tråden handler om, enhetsbefal kontra en delt offiser/underoffiser-løsning.
Det som i dag kommer under VAB-ordningen er leger, psykologer, tannleger, farmasøyter, veterinærer og prester som altså har et offiserskurs som for leger er 13 uker, for de andre kategoriene noe kortere, før de blir beskikket til utskrevne løytnanter. Høringsnotatet (lenke) er fra 2009, jeg vet ik...
Det er vel temmelig åpenbart at troppsbefal med 5 års erfaring har større forutsetning for å gjøre en bra jobb enn de med ett års ballast, men er det gitt at de med 10-15 års erfaring er veldig mye bedre enn de med 7 år? Jeg tror ikke det. Her vil andre faktorer og personlige variasjoner spille stor rolle.
Dersom man innfører et underoffiserskorps eller noe tilsvarende i Norge må det også få konsekvenser for hvilke stillinger som kan besettes av slikt befal. Det b...
[/QUOTE]
En liten historisk sak: Fra langt tilbake og fram til 1930 hadde hvert kompani en kommandersersjant som var kompaniets eldste underoffiser. Det var en stilling som ligner svært på "first sergeant" i USA (kombinasjon av admoff og øverste nasvarlig for disiplin og opplæring av menige og underoffiserer). Fram til en gang på første halvdel av 1700-tallet var tittelen på graden fransk, "capitaine des armes" (som for all del ikke må kalles kaptein). Bakgrunnen var at fra virkelig gammel tid var denne ...
Tror ikke mange er uengige i dette Bestefar. Det interessante er vel hvordan systemet skal
fungere når det gjelder : selektering, rekrutteringen, hvilke følger for dette for antall på KS, er beskrivelsen horisontalt/vertikalt en bra beskrivelse, eller skal man he et mer fleksibelt system, mer som er koordinatsystem hvor tid/erfaring er en akse og kurs/utdannelse en annen. Jeg tror hærens størrelse gjør at man må se på hele systemet som helhet....
However after many years in different combat companies some of them get transferred to less “strategic” duties and ends up as a “fat” painting or cooking Caporal-Chef. But ..! He is still rendering a very active and important service to the Legion community. When the young wanabee (that have seen all the films and read all the books) after three days in the Legion is confronted with a 45 year old Caporal-chef in the kitchen he is first horrified that the CCH doesn&...
Jeg har sikkert skrevet tidligere om tidligere Befalsskolens Øverste Avdeling (BSØA), Hærens Forvaltningsskole og yrkesoffiserer i avansementsklasse 2. Dette er ikke direkte overførbart til i dag, men det gir i hvert fall noen ideer. På 60-, 70- og inn på 80-tallet hadde man (i grove trekk) yrkesoffiserer inndelt i avansementsklasse 1 og avansementsklasse 2. Avansementsklasse 1 er det vi vil kalle "vertikal karriere". Befalsskole + 3-årig krigsskole (med examen artium som opptakskrav), normalava...
Et problem med det norske systemet er at rekrutteringen utelukkende er låst til at man først tilegner seg militær kompetanse og kommer inn i systemet i form av GBU, og SÅ kan man tilegne seg sivil kompetanse som den militære organisasjonen trenger - i regi av Forsvaret. Økonomisk en god ting for enkeltindividet, men det gjør også at rekrutteringsbasen blir snever, da alt står og faller på vedkommendes GBU i en alder av ca. 20 år. I mange andre land har man ordninger a la offis...
Definitivt, men litt av problemene ligger nok i følgende:
* HV-befal er "ikke ordentlig befal" i manges øyne. (med unntak av noen konkrete ledelsesfag man tar på noen uker som GBK gir ti år i livets skole mye mer enn et år befalsskole)
* Mange i de andre forsvarsgrenene har ennå en oppfatning av HV som en gjeng gubber i feltjakke og jeans som sitter i et veikryss med lommelerke og kaffekanne en uke i året. (dette må da snart være utdødd, men dessverre ennå ganske utbredt)
* Noen er nok relativt...
Det som jeg ser som det største problem med ikke og have et korps af fast underofficer i en afdeling, er uddannelse. og det nivo uddannelsen når op på. Der er tidliger henvist til det danske system. Og i det store hele funger det super godt i de stående enheder. Hvor serganterne (lagføre) er erfarne soldater og ikke mindst er NK/DEL (trop) en oversergant. De sikre at de sikre kontinuitet og at optjent virksomhedsviden ikke forsvinder. Dette kompineres med at delingsføren (trop...
Kommentér