Uttalelse: Voldsspiralen i Afghanistan må stoppes

25.04.2009
Venstres landsmøte er til tross for fremskritt på en del områder dypt bekymret over at voldsnivået har økt i Afghanistan etter 7 års krigføring og at Taliban er på fremmarsj. Venstres landsmøte vil at det norske militære bidraget til Afghanistan bør holdes på minst samme nivå som i dag, mens de operasjonelle begrensningene fjernes.

Ambisjonsnivået må heves
Dersom ambisjonsnivået senkes til at man kun skal forhindre at Afghanistan på nytt blir et fristed for internasjonal terrorisme, kan veien tilbake til nettopp dette bli kortet ned. Alt bør derfor vurderes for å nå målsettingen om å gjøre Afghanistan til en stabil og demokratisk stat der menneskerettighetene respekteres, slik at afghanerne selv får en mulighet til å bygge opp landet.

Følger ny NATO-strategi
Venstre vil gi honnør til USAs president Barack Obama for å ha ryddet veien for en ny strategi for NATOs engasjement i landet. Venstre mener det er positivt at USA har konsultert med sine europeiske allierte i forbindelse med utarbeidelse av den nye strategien. Like viktig blir det å trekke med andre land i regionen som Iran og å etablere en kontaktgruppe med Russland, Kina, India sammen med NATO-landene. Venstre er enig i at problemene i Afghanistan og Pakistan må ses i sammenheng, herunder bl.a. at al-Qaida forfølges inn i Pakistan. Dette bør imidlertid ikke gjøres slik at det undergraver Pakistans suverenitet og destabiliserer landets skjøre statssystem.

Styrk den afghanske hær og politi
Videre støtter Venstre arbeidet med å styrke den afghanske hær og politiet for at de på sikt kan ta over hovedansvaret for landets sikkerhet. Venstre er skeptiske til å bygge ut lokale militsgrupper utenfor myndighetenes kontroll.

Venstres landsmøte mener at:
• Norge skal støtte opp om og øke den sivile satsingen, fra å forsterke den humanitære innsatsen til å bygge ut landets infrastruktur.
• Det må legges mer vekt på en politisk løsning. Afghanerne selv bør lede forhandlinger med opposisjonelle og motstandere av regimet, herunder med moderate elementer i Taliban. NATO bør bidra til tillitskapende tiltak, forhandlinger og forsoningsprosesser på alle nivå.
• Den militære og sivile innsatsen må tilpasses arbeidet med å fremme en politisk løsning.
• Det norske militære bidraget til Afghanistan bør holdes på minst samme nivå som i dag, mens de operasjonelle begrensningene fjernes.
• Arbeidet med å bygge opp en afghansk sentralmakt må intensiveres med vekt på bygging av politiske og administrative strukturer, et fungerende rettssystem og sivilt samfunn. Kampen mot korrupsjon må gis høy prioritet.
• Afghanere må sikres eierskap til egen utvikling og ikke overstyres av donorer.
• Valget i Afghanistan i august må ikke manipuleres av sittende president eller overstyres av USA og andre NATO-land.
• UNAMA må gis betydelig større fullmakter for mer effektivt å kunne koordinere den sivile innsatsen i Afghanistan.
• Det må foretas en tydelig rolleavklaring mellom på den ene side militær innsats og på den annen humanitær og øvrig sivil innsats. En hovedoppgave for de militære er å skape rom for humanitær innsats.

Det norske forsvar

Fremskrittspartiet ser med bekymring på nedbyggingen av det norske Forsvaret. Forsvarsbudsjettets andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) er en viktig målestokk på forsvarsinnsatsen i det enkelte land, og i Norge har Forsvarets andel av BNP falt dramatisk over lang tid.

Norge satser ikke nok på forsvaret, hvor det er en rekke utfordringer, særlig på investeringssiden. Forsvaret mangler blant annet pansrede kjøretøy, spesielt til bruk i utenlandsoppdrag. Vi mener det vil være fornuftig å finansiere alle store innkjøp utenfor forsvarsbudsjettets ramme. På denne måten vil ikke tunge nyanskaffelser belaste ordinære driftsbudsjett og midler som er nødvendig for å styrke forsvarsstrukturen.

Forsvarets ressurser er knappe og ikke tilstrekkelige for å sikre egen og andre norske aktørers sikkerhet i forbindelse med utenlandsoppdrag. Det vil derfor være hensiktsmessig å åpne for bruk av private kontraktører for å sikre hjelpearbeidere og andre i forbindelse med operasjoner i utlandet. Danmark, USA, Storbritannia og andre har valgt å benytte seg av sivile sikkerhetsselskaper for å beskytte egne tjenestemenn og annet personell, med stort hell. Norge bør også kunne løse utfordringen på denne måten frem til Forsvaret har tilstrekkelig kapasitet selv til å kunne gjøre denne type sikkerhetsoppdrag.

Det er viktig å definere hvilke sikkerhetspolitiske kriterier som skal legges til grunn for opprettholdelsen av Forsvaret, men man må også klargjøre hva Forsvarets oppgaver skal være.

Fremskrittspartiet mener Forsvaret bør ha følgende oppgaver:
- Militær tilstedeværelse i prioriterte norske områder.
- Etterretning og overvåking av norske interesseområder.
- Suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse.
- Krisehåndtering i norske områder, og internasjonalt i alliansesammenheng.
- Forsvar av norske og allierte lands områder, samt tilrettelegging for å møte utfordringer mot norsk og alliert sikkerhet.
- Sikring av vitale samfunnsfunksjoner.
- Internasjonalt engasjement.
- Annen samfunnsnyttig bruk av Forsvaret.

Norges evne til å håndtere en eventuell invasjon eller en militær aksjon mot norsk territorium er betydelig svekket. Det er avgjørende at denne evnen gjenvinnes. Den generelle forsvarsstrukturen må sees i forhold til nye trusler. Andre trusselbilder mot mer urbane strøk og infrastruktur, samt oljeinstallasjoner mv. må også vektlegges.

Dette vil stille krav til at Forsvaret til enhver tid er forberedt på raskt å kunne flytte enheter til områder som utsettes for trusler eller aksjoner. Dette stiller store krav til forflytningskapasitet og fleksibilitet i organisasjonen.

Utdanning av befal tar mange år, og befalskorpset er forsvarets viktigste ressurs. Utdanning, øvelse og bruk må gis prioritet, slik at befalet er i stand til å fylle sin rolle i krigsorganisasjonen og i internasjonal tjeneste. Det bør utdannes et tilstrekkelig antall befal til Forsvaret slik at det etableres en grunnstamme dersom det skulle oppstå en situasjon som krever at forsvarsstyrken økes.

Vi ønsker en mer fleksibel utnyttelse av vernepliktsmassen etter førstegangstjeneste, og vil være åpen for reduksjoner i den tid personell står i rullene, når vår sikkerhet tillater dette. Vi vil også vurdere behovet for vervede styrker i tillegg til de vernepliktige, når oppgaver og særlig kompliserte systemer krever lang erfaring og høy utdanning.

Heimevernet er en viktig del av det norske forsvar. Heimevernet vil i langt større grad enn i dag bli brukt til å løse ulike oppgaver i ulike deler av landet, i samarbeid med politiet. Slike oppgaver er eksempelvis å forebygge og bekjempe terrorisme og andre uforutsigbare trusler. Flere av disse oppgavene vil kreve nytt utstyr og nye ferdigheter. Det vil også kreve befal med variert kompetanse.

Fremskrittspartiet vil:
• Sikre at Forsvaret til enhver tid har nødvendig materiell og kompetent personell for å løse de pålagte oppgaver.
• Sikre at Forsvaret gjennom verneplikt og verving har et tilstrekkelig rekrutteringsgrunnlag for å løse pålagte oppgaver.
• Sikre at befalskorpset får forutsigbare arbeidsforhold og utdanningsløp, og sikre at de tjenestegjørende får bedre økonomiske godtgjørelser.
• Bedre informasjons- og rekrutteringstjenesten i Forsvaret, slik at flere unge får konstruktiv informasjon om Forsvaret og de muligheter tjeneste der kan gi.

Internasjonale operasjoner

Fremskrittspartiet mener Norge aktivt bør bidra med styrker i fredsbevarende og fredsskapende operasjoner. Forutsetningen er at mandatene er utformet slik at styrken har mulighet til å løse oppdragene, og at de er tidsbegrensede. Kostnadene ved slike operasjoner skal også bevilges særskilt.

Norge bør primært delta i internasjonale operasjoner basert på vedtak i FNs sikkerhetsråd. Humanitære hensyn kan imidlertid tilsi at Norge også støtter operasjoner ledet av NATO eller koalisjonsstyrker, selv om disse på grunn av vetoretten ikke er godkjent av FNs sikkerhetsråd. Vil Norge ha hjelp utenfra, må vi også være villig til å bidra ute. Internasjonale operasjoner gir dessuten verdifull erfaring for norsk, militært personell.

Personell som frivillig tegner kontrakt for deltagelse i Norges kontingenter til internasjonale styrker for FN og/eller NATO, må kunne få kontrakter av mer enn ett års varighet, og få anledning til ytterligere kontraktsfornyelse ved skikkethet og behov. Dette for å få økte innslag av mer erfarent og modent personell i de styrker som skal operere sammen med andre utenlandske styrker i internasjonale operasjoner.

Samhandling med utenlandske allierte styrker gjennom felles trening, operasjoner og materiellsamarbeid er avgjørende for å sikre høy kvalitet på norske bidrag i internasjonale operasjoner. Norske styrker i utlandet må videre sikres nødvendig og hensiktsmessig militært materiell, herunder pansrede kjøretøy, som gjør det mulig å gjennomføre oppdraget på en effektiv, sikker og hensiktsmessig måte. Oppfølgingen av norske soldater som har deltatt i utenlandsoperasjonen må styrkes, blant annet av en dedikert lege/sanitetstjenesten i Forsvaret.

16.6 Forsvar og sikkerhet

Norsk sikkerhet ivaretas best gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati i flest mulig land, kombinert med reell vilje til en rettferdig internasjonal utvikling. Økt handel, samkvem, samarbeid og dialog er de beste virkemidlene for fred mellom ulike stater.

Norges rolle som forvalter av ressurser og geopolitiske plassering krever både et selvstendig norsk forsvar og et forpliktende internasjonalt forsvarssamarbeid. Særlig med tanke på at vi er nabo med en militær stormakt, er det avgjørende at Norge er i stand til å hevde suverenitet, suverene rettigheter og utøve myndighet i norske områder. Dette krever et sterkt forsvar og en spesiell tilstedeværelse i nordområdene.

16.6.1 Forsvarspolitisk samarbeid og internasjonalt engasjement

NATO og det transatlantiske samarbeidet skal forbli hjørnesteiner i norsk sikkerhetspolitikk samtidig som det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden og med EU videreutvikles. Det framtidige NATO vil trolig ha et spekter av oppgaver, både som et forsvarssamarbeid som fremmer allianselandenes egen sikkerhet, et forsvarspolitisk samarbeid med nye land, samt gjennomføring av operasjoner utenfor alliansens område, som i Afghanistan.

Venstre er positiv til en felles europeisk sikkerhetspolitikk. Venstre mener at EU har en rolle å spille som aktør i konfliktområder med en humanitær dimensjon, særlig der NATO eller USA velger å ikke delta. Under forutsetning av FN-mandat mener Venstre at Norge bør delta i slike EU-ledede operasjoner så langt det lar seg gjøre.

Det gjenstår store utfordringer i Afghanistan. Venstre vil at Norge skal bidra til en effektiv, overordnet politisk strategi, en bedre koordinering av oppgaver og mer klarhet omkring sivile/humanitære og militære aktørers oppgaver og ansvar har økt risikoen og begrenset framgangen.

Erfaring viser at internasjonale operasjoner dessverre vil påføre enkelte soldater skader, og at en del av skadene først avdekkes etter at tjenesten er avsluttet. Det påligger et ansvar å ivareta dem som har gjort en innsats for fellesskapet og som i etterkant får problemer.

Derfor vil Venstre:

- Ikke utelukke nye oppgaver for NATO, men alliansen skal ha et spesielt fokus på sikkerhet i egne områder, inkludert Nordområdene.

- Videreutvikle et nærmere forsvarssamarbeid med de nordiske landene og EU innenfor rammene av vårt NATO-medlemskap.

- At Norge fremmer synspunkter i NATO selv om de ikke sammenfaller med synspunktene til nære allierte. Dette skal gjøres internt i NATO i henhold til NATOs prosedyrer og med sikte på å komme fram til konsensus.

- At militære operasjoner uten FN-mandat bare skal skje i helt ekstreme tilfeller, der det kan forhindre etnisk rensing og folkemord.

- Sikre at soldater som har blitt skadet i internasjonal tjeneste får hjelp, også når skaden oppdages etter at tjenesten er avsluttet.


16.6.2 Forsvaret

Forsvaret må styrkes og bli mer tilpasningsdyktig. Forsvaret skal være en profesjonell, responseffektiv og dynamisk organisasjon innenfor de politiske målene og de økonomiske og etiske rammene satt av Stortinget. Plasseringen av militære styrker og stasjoner må skje ut fra det nasjonale behov. Venstre mener det er viktig at vi har et heimevern over hele landet som har et territorielt ansvar, men som også kan bistå militær tilstedeværelse i utsatte områder.

Det er fortsatt et stort behov for landstyrker som også kan bidra i operasjoner i utlandet. Hærstyrkene er den største andelen av slike bidrag. Venstre mener derfor hæren må styrkes. Venstre mener Norge fortsatt bør delta aktivt i internasjonale militære operasjoner. Dette bør skje ut fra en vurdering av hver enkelt operasjon basert først og fremst på hensynet til fred, frihet og demokrati samt politiske og militære forpliktelser og kapasitet.

For Venstre er det et bærende prinsipp at internasjonale militære operasjoner skal skje med et mandat fra FN. Der samordning av sivil og militær innsats i konfliktsituasjoner er nødvendig, skal dette skje innenfor rammen av en overordnet politisk strategi med sivil ledelse, med klar avgrensing av roller mellom henholdsvis sivile og militære aktører og oppgaver.

Sivile fredsstyrker er et konsept for å styrke den sivile dimensjonen av internasjonal krisehåndtering, der freds- og konflikteksperter utplasseres i konfliktområder for å støtte opp om lokal innsats for fred. Venstre ønsker å vurdere en slik ordning også i Norge.

Venstre vil basere det norske forsvaret på verneplikt, som også kan brukes som rekruttering til vervet tjeneste. Dette vil sikre forsvarets rekrutteringsgrunnlag for bedre utdannede og trente soldater, som også er egnet til internasjonale oppgaver.

Siviltjenesten må ikke være lenger enn den militære verneplikten. Venstre er mot fengsling av militærnektere.

Derfor vil Venstre:

- At Norge fortsetter å delta aktivt i internasjonale militære operasjoner. Operasjonene skal koordineres med annen politisk, økonomisk og humanitær innsats.

- Styrke hæren.

- Basere det norske forsvaret på verneplikt, som også kan brukes som rekruttering til vervet tjeneste.

- Utrede innføring av en sivil fredsstyrke i et samarbeid mellom staten og det norske sivilsamfunnet.


16.6.3 Våpen og nedrustning

Venstre ønsker en streng kontroll av norsk våpeneksport. Det viktigste tiltaket vil være å innføre sluttbrukererklæringer for våpen som eksporteres fra Norge. En sluttbrukererklæring er en garanti gitt til eksportør om at mottagerlandet er endelig bruker av våpnene, og at de ikke skal eksporteres videre uten samtykke fra opprinnelseslandet.

Et system der våpen og ammunisjon merkes slik at de kan spores tilbake til dem som opprinnelig bestilte våpnene, vil være et viktig redskap for å finne ut hvem som formidler våpen til konfliktområder.

Venstre vil arbeide for internasjonal nedrustning. Målet må være en verden fri for kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen, samt klasebomber og miner. Norge må være en pådriver for å få alle atommakter til å underskrive og iverksette prøvestansavtalen for atomvåpen, samt starte arbeidet med en global konvensjon som på sikt forbyr atomvåpen, i tråd med forpliktelsene gitt i Ikkespredningstraktaten (NPT). Norge må opprettholde våre selvpålagte begrensninger innen NATO og arbeide for å oppheve NATOs strategi for førstebruk av atomvåpen.

Derfor vil Venstre:

- Kreve sluttbrukererklæringer fra alle land vi eksporterer våpen til.

- Arbeide for et internasjonalt system for merking av våpen og ammunisjon der de kan spores tilbake til opprinnelig bestiller.

- Støtte arbeidet for en internasjonal konvensjon om våpenhandel.

- Støtte arbeidet med å håndheve konvensjonene om forbud mot miner og klasevåpen

- Forsterke arbeidet med å fjerne miner og klasebomber.

- Videreføre arbeidet med en konvensjon om kontroll med håndvåpen.

Rødt arbeider for:

* å få Norge ut av Nato
* å stanse forhåndslagringa av Nato-materiell
* å få slutt på Nato-øvelser på norsk jord
* oppløsning av norske enheter som er en del av Natos eller EUs innsatsstyrker
* at internasjonal deltakelse i fredsbevarende operasjoner bare skal skje der alle parter aksepterer tilstedeværelsen

Vernepliktshær

Den anti-invasjonskapasiteten som det norske militærvesenet bygde opp etter den andre verdenskrig, basert på forsvaret av norsk territorium mot en fremmed angriper og et mobiliserbart vernepliktsforsvar, bygges ned. Stortingsflertallet prioriterer et profesjonelt militærapparat, i stor grad basert på verva mannskaper, som skal settes inn i intervensjonskriger verden rundt.

Rødt går mot å bevilge penger til et slikt militærapparat, og oppfordrer folk til ikke å verve seg til slik tjeneste. Derfor er vi mot innkjøp av nye kampfly, uavhengig av om de er svenske eller amerikanske. I stedet går Rødt inn for å utvikle et forsvar som tar sikte på å bekjempe en okkupasjon, både gjennom en vernepliktshær og opplegg for å mobilisere befolkninga til ulike former for motstandskamp.

Rødt arbeider for:

* atomnedrustning og forbud mot ABC-våpen
* forbud mot produksjon av spaltbart (radioaktivt) materiale til våpenbruk
* å styrke det mobile land- og sjøbaserte luftog kystvernet for å bedre suverenitetshevdelse i norske nærområder
* at de stedene som mister militære arbeidsplasser, skal få støtte til å bygge opp varige sivile arbeidsplasser
* å hindre ei profesjonalisering av militæret
* å sikre retten til politisk militærnekting
* å sikre retten til politisk arbeid i militæret, og sikre sivile vernepliktige retten til å få opplæring i sivile motstandsformer, teknikker og organisering
* desertering hvis forsvaret blir brukt mot landets egne innbyggere, og oppfordring om ikke å verve seg til imperialistiske aggresjonkriger
* kjønnsnøytral verneplikt