Heimevernet

Heimevernet (HV) har de senere år fått en mer sentral rolle i forbindelse med samfunnssikkerhet og bistand ved kriser. Dette som en følge av et bredere og mer sammensatt trusselbilde. HV har i dag et territorielt militært ansvar, og skal i tillegg kunne forsterke annen militær tilstedeværelse i utsatte områder. Videre skal HV ivareta andre typer spesielle oppdrag og kan etter anmodning også yte bistand til sivile myndigheter. HV skal ha en hurtig og utholdende evne til å beskytte viktig infrastruktur, støtte nasjonal krisehåndtering, forsterke militær tilstedeværelse i landet etter behov, og støtte det sivile samfunn. Dette innebærer samarbeid med lokale myndigheter som politi, fylkesmenn, kommuner og etater innenfor rammen av totalforsvaret. HV kan yte ekstremt viktig bistand i forbindelse med naturkatastrofer, ulykker etc. Skogbrannen i Froland i 2008 er et av mange eksempler.

I langtidsplanen for Forsvaret for 2009–2012 (Innst. S. nr. 318 (2007–2008) skrev en enstemmig forsvarskomité:
”Komiteen vil vise til den betydelige omstillingen organisasjonen har vært igjennom de siste årene, og forutsetter at den vellykkede kvalitetsreformen videreføres.” Og videre: ”Et HV som kjenner nærområdene og lokale sikringsobjekter vil spille en viktig rolle i forbindelse med krisehåndtering og samfunnssikkerhet. HV skal fortsatt være mobiliseringsbasert med kort reaksjonstid, godt trent og utrustet. Komiteen vil i den forbindelse understreke den avgjørende viktigheten av at HVs avdelinger holder et tilfredsstillende trenings- og øvelsesnivå.”

I budsjettet for inneværende år kutter de rødgrønne HVs driftsbudsjett med 128 mill. kroner (nesten 15 % av hele HVs budsjett). Innsparingen tas ut ved at HV i år ikke øver sine forsterknings- og oppfølgingsstyrker, som utgjør 40.000 av 45.000 mannskaper. Kun innsatsstyrkene, befal og stab i hvert enkelt område/distrikt øves.

Heimevernets kvalitetsreform startet i 2004 og har vært en meget vellykket del av omstillingen i Forsvaret. Dagens heimevern framstår som en moderne, relevant og gripbar ressurs for landets forsvar, men trening er påkrevet for å løse oppdragene gitt av Stortinget og derved fullføre reformen. Hvis det ikke bevilges tilstrekkelige midler, vil ikke HV ha mulighet for opprettholde et forsvarlig faglig nivå. Vi får nå enkelte HV-områder som ikke har fått øvet på 3–4 år, det er uakseptabelt.

I HVs årsrapport for 2008 skriver generalinspektøren for HV følgende: ”HV vil ikke kunne tåle flere år med svært begrensede ressurser. Da vil kvalitetsreformen stoppe opp. Det som holder HV trent, oppdatert og motivert er årlige treninger og øvinger.” Det står videre at definerte hovedoppgaver i 2008 ”bare delvis er blitt løst. Hovedutfordringene har som alltid vært ressurstilgang. Rammekutt mot slutten av året har medført at flere planlagte treninger for områdestrukturen måtte kanselleres.”

Høyre foreslo i sitt alternative budsjett for 2009 150 millioner kroner øremerket til HV. Høyres budsjett ville medført at ca. 240 av landets 270 HV-områder vil kunne opprettholde et tilstrekkelig øvelsesmønster i år. Vårt forslag om å styrke Heimevernet ble nedstemt av de rødgrønne i Stortinget.

I budsjettinnstillingen for 2009 (Budsjett innst. S. nr. 7 (2008–2009)) hadde Høyre følgende merknad:

Komiteens medlem fra Høyre finner det uheldig at størstedelen av HVs styrker ikke skal øve i 2009. Dette medlem har merket seg at HV omorganiseres i tråd med vedtakene i langtidsplanen, men finner ikke at den skisserte omorganiseringen burde være til hinder for at også HVs forsterknings- og oppfølgingsstyrker får tilstrekkelig trening og øvelse. Dette medlem anser reformene i Heimevernet som et av de mest vellykkede aspektene av omstillingen i Forsvaret de seneste årene og mener at et år hvor størstedelen av HVs mannskaper ikke får øvelse, vil være meget uheldig for utviklingen av HVs kapasiteter og mannskapenes moral.

Dette medlem viser til Høyres alternative budsjett for 2009, som innebærer en styrking av forsvarsbudsjettet med 500 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Innenfor denne rammen ville dette medlem skjønnsmessig styrket kap. 1734 post 1 med 150 mill. kroner. Basert på de innspill som har tilkommet komiteen i de åpne høringene vedrørende budsjettet, blant annet fra Landsrådet for Heimevernet, mener dette medlem at ca. 240 av landets 270 HV-områder vil kunne opprettholde et tilstrekkelig øvelsesmønster med en slik bevilgningsøkning.

Høyre anser også at en egen utdannelse til tjeneste i HV, gjennom førstegangstjeneste, styrker HVs egenart og lokale tilknytning. HV har tradisjonelt organisert sin krigsstruktur i geografiske områder og avsnitt, hvor mannskapene i størst mulig grad har vært lokalt rekruttert. Dette har hatt en svært positiv effekt i forhold til reaksjonstid, samt rekruttering av motiverte mannskaper med nærhet og kjennskap til oppdrag og objekter som skal sikres.

HVs egen utdanning av mannskaper ble vedtatt nedlagt i siste langtidsplan i 2008, mot Høyres stemmer. Høyre frykter at rekrutteringen til HV via de andre forsvarsgrenene ikke vil være tilstrekkelig til å dekke HVs behov for personell. Høyre har programfestet at vi ønsker å gjeninnføre egen mannskapsutdanning i HV. Ved behandlingen av langtidsplanen ble kostnadene ved dette vurdert til ca. 145 millioner pr. år.


Omstillingen av HV har så langt vært et av de mest vellykkede kapitlene i omstillingen av Forsvaret, men med årets budsjett settes hele reformen i fare. 2009 beskrives som et ”unntaksår”, men sannheten er at vi nå flere steder i landet ser HV-avdelinger som ikke har hatt tilstrekkelige øvelser på flere år. Selv et enkelt år hvor størstedelen av HVs mannskaper ikke får øve, er svært uheldig for utviklingen av HVs kapasiteter og mannskapenes moral.

Verdien av HV-avdelingene er soleklar – lokalkunnskap, høy beredskap og evne til å bistå med sivil krisehåndtering i tillegg til militære oppgaver. Oppslutningen om Heimevernet i befolkningen er høy, og Stortinget har vedtatt at HV skal videreføres og styrkes. Dessverre ser vi igjen at regjeringen ikke følger opp. Budsjettet for 2009 er lagt frem av en forsvarsminister fra Arbeiderpartiet og ble vedtatt med støtte fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Det politiske ansvaret for kuttene i HV er klart.

Ut over pliktig tjeneste etter §§ 9 til 12 kan heimevernssoldater pålegges tjeneste som tar sikte på å avverge eller begrense naturkatastrofer eller andre alvorlige ulykker. Det samme gjelder tjeneste, herunder vakthold og sikring av objekter og infrastruktur, som tar sikte på å avverge eller begrense anslag av omfattende eller av annen årsak særlig skadevoldende karakter, rettet mot vesentlige samfunnsinteresser. Heimevernssoldater som ikke har fylt 18 år, kan ikke settes til tjeneste som nevnt i annet punktum.