Det er et godt spørsmål. Det er en gassevakuator. Den sørger for at kruttgasser ikke trenger inn i stridsrommet(altså inn i selve vogna) etter avfyring, og at kruttgassene påvirker overgangsballistikken minst mulig. Virkemåten er meget enkel, det er små kanaler i selve kanonrøret under evakuatoren. Når prosjektilet passerer disse kanalene, vil trykket presse kruttgassene inn i gassevakuatoren. Når prosjektilet har forlatt munningen, vil undertrykket suge kruttgassene ut av røret.
Gassevakuator.
Sørger for at gass/røyk forblir utenfor vogna når man skyter, og ikke blir sugd inn i stridsrommet.
Fra en annen tråd:
Opprinnelig skrevet av Bestefar
Selve løpet har en rekke hull der hvor gassevakuatoren sitter. Når prosjektilet passerer disse hullene, vil gassene presses ut av disse hullene, og inn i gassevakuatoren. Når prosjektilet har forlatt munningen, vil dragsuget etter prosjektilet trekke med seg gassene ut fra gassevakuatoren igjen, og ut munningen. Slik oppnår man at gassene ikke kommer inn i stridsrommet, eller påvirker prosjektilet for mye idet det forlater munningen.
Nytt spørsmål som heller ikke har noe spesifikt med Leopard 2 å gjøre, men tar det her for det.
Hvorfor heves kanonrøret etter skudd noen ganger? Kan ses blant annet ses i [img=http://www.youtube.com/watch?v=ZPrTbAovuQo&fmt=18]denne videoen[/img].
På Leopard 2 heves kanonen etter hvert skudd. Det kalles ladeposisjon. Når kanonrøret heves, senkes bakstykket(den bakerste delen av kanonen som er inne i vogna), og det blir lettere å lade neste granat. Siktet er uavhengig av kanonen, så selv om kanonen heves vil siktet forbli sentrert i målet/målområdet.
Liten 8-minutters mini-dokumentar om Leo2A4:
[flash=455,325:2qumzpyv]http://www.youtube.com/v/3uVXZS6oEhg[/flash:2qumzpyv]
Discovery's "greatest ever" er vel ikke akkurat en av de mest pålitelige kildene, men fra tid til annen slumper de til en riktig konklusjon. Her er deres klipp om Leo2:
[flash=455,325:2qumzpyv]http://www.youtube.com/v/KxdEtyxa7Ao&feature=related[/flash:2qumzpyv]
(Beklager rævva kvalitet på siste video)
Har Leopard 2 og andre moderne vogner en APU (auxiliary power unit) sånn at den kan f.eks. skru av motoren og holde tårnet, kanonen og andre funksjoner i gang? Tenker meg at det vil hjelpe på å holde vogna mye mer stealth (mindre lyd og varme), samt senke drivstofforbruket en del.
Har Leopard 2 og andre moderne vogner en APU (auxiliary power unit) sånn at den kan f.eks. skru av motoren og holde tårnet, kanonen og andre funksjoner i gang? Tenker meg at det vil hjelpe på å holde vogna mye mer stealth (mindre lyd og varme), samt senke drivstofforbruket en del.
Nei, Leo2 som standardvogn har ikke en APU. En APU er noe man primært trenger når man har hydraulisk rettesystem, da det stjeler mye strøm fra vogna. Dersom du for eksempel ser på den norske Leo1A5, vil du oppdage at den vogna aldri hadde behov for noen APU og kunne stå hele natta i observasjonsstilling med motor avslått uten at det var noe problematisk.
Leo2A5/A6 har elektrisk rettesystem. Det har ikke M1...og det styrer behovet for en APU. Det er rett og slett ikke et veldig stort behov på en dieseldrevet vogn med elektrisk rettesystem....mens det på en turbindrevet vogn med hydraulisk rettesystem er en kritisk nødvendighet.
That being said, flere modifiserte utgaver av Leo2 har faktisk en APU påmotert. Men det ver som sagt verdt å merke seg at behovet for nettopp denne APUen er betydelig lavere på Leo2 enn på eksempelvis en M1 Abrams
Mens Leo2A4 har hydraulisk? Hvis så, i hvilken grad finnes det (hydrauliske) akkumulatorer på vogna?
Jeg er ikke nok bevandret i tekniske system til at jeg automatisk har et krystallklart bilde av hva en "hydraulisk akkumulator" er, men jeg regner med at vi snakker om en greie som lagrer energi i en eller annen form? Jeg har aldri hørt om noe sånt i rettesystemet på A4, man har bare en pumpe som bygger opp og vedlikeholder trykket. (Men det er en gasssylinder som bidrar til å vedlikeholde trykket, dette fungerer jo som en "avlastning" for pumpa)
Rettesystemet på A4 fungerer hovedsakelig i 2 modus: mekanisk-hydraulisk og elektrisk-hydraulisk. I mekanisk-hydraulisk modus brukes vaiere for å regulere ventilene(og dermed dreiing av tårn). Dette er "strømsparende" modus, og er (betydelig) mindre nøyaktig enn elektrisk-hydraulisk - trykket i systemet er mindre, og pumpa går kun når trykket faller under et visst nivå. Elektrisk-hydraulisk er den normale modusen, og her brukes elektriske signal for å regulere ventilene. E-H er da selvfølgelig langt mer nøyaktig og langt mer strømkrevende - pumpa går konstant uavhengig av trykk.
Det som er den viktige forskjellen på Leo2 og Abrams er motoren. Det er generelt ikke spesielt problematisk for en Leo2A4 å stå med motoren i gang for å generere strøm til tårnet, fordi dieselmotoren ikke krever spesielt mye drivstoff på tomgang. Turbinmotoren til M1, derimot, krever enorme mengder drivstoff for å stå på tomgang. Et strømkrevende rettesystem er dermed et mye større problem.
Jeg er ikke nok bevandret i tekniske system til at jeg automatisk har et krystallklart bilde av hva en "hydraulisk akkumulator" er, men jeg regner med at vi snakker om en greie som lagrer energi i en eller annen form? Jeg har aldri hørt om noe sånt i rettesystemet på A4, man har bare en pumpe som bygger opp og vedlikeholder trykket. (Men det er en gasssylinder som bidrar til å vedlikeholde trykket, dette fungerer jo som en "avlastning" for pumpa)
Takk for svar & bingo! Gassylindre er den vanligste formen for hydrauliske akkumulatorer.
Opprinnelig skrevet av Bestefar
Det som er den viktige forskjellen på Leo2 og Abrams er motoren. Det er generelt ikke spesielt problematisk for en Leo2A4 å stå med motoren i gang for å generere strøm til tårnet, fordi dieselmotoren ikke krever spesielt mye drivstoff på tomgang. Turbinmotoren til M1, derimot, krever enorme mengder drivstoff for å stå på tomgang. Et strømkrevende rettesystem er dermed et mye større problem.
Når det gjelder turbin vs. dieselmotorer. Går det fort å starte en turbinmotoren på en M1, sammenlignet med en vogn med dieselmotor? Kan sikkert være situasjoner når det haster "litt". Er am. tankegang at vognene skal stå med motorene på tomgang?
Når det gjelder den Discovery-snutten du har lagt ut, er det ikke slik at de tilpasser de "kåringene" til hvor i verden de vises? Ikke at jeg har noe grunnlag for å bestride resultatet.
Når det gjelder turbin vs. dieselmotorer. Går det fort å starte en turbinmotoren på en M1, sammenlignet med en vogn med dieselmotor? Kan sikkert være situasjoner når det haster "litt". Er am. tankegang at vognene skal stå med motorene på tomgang?
Jeg tror ikke det er stor forskjell på selve oppstarten, annet enn at man hevder at turbinmotorer er lettere å starte i veldig kaldt vær. Jeg har aldri opplevd det som noe problem med dieselmotorer på hverken Leo1 eller 2.
Turbinmotoren på M1 Abrams bruker litt tid fra tomgang til den får et godt nok moment. Derfor har vognene en setting som kalles "tactical idle" med høyere turtall for å sikre at man får kraft raskt nok. Det er primært dette som krever så store mengder drivstoff. Jeg vil anta at tårnets strømforbruk krever at motoren går når tårnet brukes.
Opprinnelig skrevet av Vannglass
Når det gjelder den Discovery-snutten du har lagt ut, er det ikke slik at de tilpasser de "kåringene" til hvor i verden de vises? Ikke at jeg har noe grunnlag for å bestride resultatet.
Discovery er ikke en troverdig kilde, nei...noe man enkelt kan se på "ekspertene" de intervjuer om disse vognene.
Turbin VS Diesel på Panzerne er en gammel diskusjon.
Når MBT-70 prosjektet gikk dit det burde gå, satte USA og Vest-Tyskland i gang egne prosjekter basert på virkeligheten.
Begge havnet på en vekt på rundt 55 tonn og man ønsket 21 hk per tonn og toppfart rundt 70 km/t.
Tysk industri leverte MTU motoren i LEO 2, Amerikansk industri klarte ikke å levere dieselmotorer som leverte 1500 hk fra F34 og man hadde allerede puttet en gassturbin inn i en M48 og fått den til å røre på seg.
Siden Helikoptre hadde klart seg meget bra med gassturbin siden tidlig 60 tall var det en No-brainer.
Ja, M1 drikker suppe som ingen annen stridsvogn og dieselmotor hadde sikkert gjort den godt nå som MTU motoren lages i USA (Bla. Til Israelske Merkava), men er det økonomisk å bytte ut en velfungerende motor i 4000 vogner på verdensbasis?
M-1 har jo også vist seg å være en saftig motstander, selv om den leverer dyrere granater på fienden, enn andre.
Turbin VS Diesel på Panzerne er en gammel diskusjon.
Når MBT-70 prosjektet gikk dit det burde gå, satte USA og Vest-Tyskland i gang egne prosjekter basert på virkeligheten.
Begge havnet på en vekt på rundt 55 tonn og man ønsket 21 hk per tonn og toppfart rundt 70 km/t.
Tysk industri leverte MTU motoren i LEO 2, Amerikansk industri klarte ikke å levere dieselmotorer som leverte 1500 hk fra F34 og man hadde allerede puttet en gassturbin inn i en M48 og fått den til å røre på seg.
Siden Helikoptre hadde klart seg meget bra med gassturbin siden tidlig 60 tall var det en No-brainer.
Ja, M1 drikker suppe som ingen annen stridsvogn og dieselmotor hadde sikkert gjort den godt nå som MTU motoren lages i USA (Bla. Til Israelske Merkava), men er det økonomisk å bytte ut en velfungerende motor i 4000 vogner på verdensbasis?
M-1 har jo også vist seg å være en saftig motstander, selv om den leverer dyrere granater på fienden, enn andre.
Om det hadde vært enkelt gjennomført, så tror jeg am. hadde byttet. Men, hvis jeg husker riktig så er formen og størrelsen på en gassturbin som leverer 1500hk hhv. annerledes og mindre enn for dieselmotor som leverer 1500hk, derfor vil dette i praksis være svært vanskelig.
Ja, M1 drikker suppe som ingen annen stridsvogn og dieselmotor hadde sikkert gjort den godt nå som MTU motoren lages i USA (Bla. Til Israelske Merkava), men er det økonomisk å bytte ut en velfungerende motor i 4000 vogner på verdensbasis?
Jeg har vel aldri sagt at amerikanerne bør bytte ut motorene på M1, jeg har bare sagt at den har en del ganske klare svakheter som dieselmotorer ikke har. At stort sett hele resten av verden bruker dieselmotorer i vognene sine sier vel sitt - russerne eksperimenterte jo med turbin i T-80, men er tilbake til diesel i T-90. Forøvrig er det vel ikke prisen på drivstoffet som er den største utfordringen - det er problemene knyttet til å få mengden drivstoff levert i felt.
Opprinnelig skrevet av Kdo_Under
M-1 har jo også vist seg å være en saftig motstander, selv om den leverer dyrere granater på fienden, enn andre.
...ikke på grunn av motoren.
Det er forøvrig ingenting som tilsier at M1 Abrams skal være noe mer effektiv enn tilsvarende europeiske, eller for den saks skyld russiske vogner - kanskje tvert imot i noen tilfeller. "Combat proven" er et populært argument i amerikanske kretser, men argumentasjonen slik den blir brukt er dessverre like ugyldig som den er populær.
Opprinnelig skrevet av Vannglass
Om det hadde vært enkelt gjennomført, så tror jeg am. hadde byttet. Men, hvis jeg husker riktig så er formen og størrelsen på en gassturbin som leverer 1500hk hhv. annerledes og mindre enn for dieselmotor som leverer 1500hk, derfor vil dette i praksis være svært vanskelig.
M1 ble bygget for 30 år siden. Dieselmotorer har blitt mindre og mer effektive siden den gang. Leopard 2 har en 1500hesters Dieselmotor - det skulle da ikke være noe problem å brukt en tilsvarende en i M1.
Bestefar bare så det er nevt så var ikke min post rettet direkte mot deg, mer mot den gnålinga jeg har hørt fra 90-tallshelter om hvor dårlig alt fra uniten er.
Leo kan leveres med det som kalles Europack i dag, denne gir opp i mot 1700 gamper og er langt mindre enn den gammle på 1500
Gassturbinen blir nok sittende grunnet kostnadene ombyggning vil gi.
Logistikkhelvete på drivstoffsiden mener de antageligvis er levelig.
Tjeld-torpedobåtene som Marinen hadde fra 1961 til 1980 (SHV opererte noen noen år seinere) hadde dieselmotorer av meget ukonvensjonell konstruksjon, britiske Napier Deltic, maskiner som hadde mye høyere forhold mellom kraft og vekt (og størrelse) enn andre dieselmotorer på den tiden (1950- og 1960-tallet, disse ble brukt på mindre fartøyer og diesellokomotiver). Har man noensinne brukt tilsvarende spesielle konstruksjoner i stridsvogner, eller har det alltid vært konvensjonelle rekke- eller V-motorer?
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Tjeld-torpedobåtene som Marinen hadde fra 1961 til 1980 (SHV opererte noen noen år seinere) hadde dieselmotorer av meget ukonvensjonell konstruksjon, britiske Napier Deltic, maskiner som hadde mye høyere forhold mellom kraft og vekt (og størrelse) enn andre dieselmotorer på den tiden (1950- og 1960-tallet, disse ble brukt på mindre fartøyer og diesellokomotiver). Har man noensinne brukt tilsvarende spesielle konstruksjoner i stridsvogner, eller har det alltid vært konvensjonelle rekke- eller V-motorer?
http://en.wikipedia.org/wiki/Chieftain_tank Var visstnok legendarisk når det gjaldt mekanisk upålitelighet.
Ble sagt at Chieftain var verdens beste stridsvogn så sandt den brøt sammen på riktig sted.
Noen Sherman hadde radialmotor og andre igjen hadde kombinasjonsmotorer med 30 sylindere.
Roger Johanssons tanksside.
58 bilder av STRV122 detaljer. Bildene er ment brukt av modellbyggere.
Opprinnelig skrevet av Bestefar
...
M1 ble bygget for 30 år siden. Dieselmotorer har blitt mindre og mer effektive siden den gang. Leopard 2 har en 1500hesters Dieselmotor - det skulle da ikke være noe problem å brukt en tilsvarende en i M1.
Jeg hørte noe om en am. forstudie som undersøkte om det var mulig å sette inn en dieselmotor i M1. Krevde større ombygging av vognene. Tror studien var fra 2000-2002. Om det ble lagt dødt av en som virkelig mente det eller som bare hadde karrieren kjær aner jeg ikke.
Når en strv, eller en CV for den saks skyld, kjører i terrenget med stabilisert kanon så hender det at det plutselig kommer en stigning som er så bratt at det er umulig for kanonen å være rettet i riktig retning. Finnes det en sperre som skal hindre skytteren i å avfyre kanonen, når dette skjer?
EDIT: Dette, som nesten ser ut som et slag mot kanonen, skjer ved 4:29 i Leopard 2 Tank Documentary, som det er linket til lengre oppe.
Når en strv, eller en CV for den saks skyld, kjører i terrenget med stabilisert kanon så hender det at det plutselig kommer en stigning som er så bratt at det er umulig for kanon å være rettet i riktig retning. Finnes det en sperre som skal hindre skytteren i å avfyre kanonen, når dette skjer?
Ja. Det finnes en spesifikk sperre som hindrer kanonen i å avfyres når den er maks plongert for å unngå skade på bakstykket, og det finnes en sperre som hindrer kanonen å avfyres når den er utenfor koinsidensvinduet(0,25 streker).
Edit: Det er forøvrig ikke kanonen som er stabilisert, det er siktet. Kanonen slaves bare til siktet.
Er am. tankegang at vognene skal stå med motorene på tomgang?
Kan jeg komme med ett skikkelig infanterispørsmål? - Alle stridsvogner står vel på tomgang under alle taktiske operasjoner - med mindre de står i "garasje" mener jeg?..
Nei, i mange tilfeller kan det lønne seg å skru av motoren, eksempelvis dersom man ønsker å spare drivstoff, redusere støy for å unngå å bli detektert, hvis man ønsker lyttepost, eller for å redusere termisk signatur.
Leopard 2 - 120mm kanon - Stridsvogn
Kommentér