Nå har vel enkelte politiske partier med sympatier for totalitære regimer ofte blitt sett på som 5. kolonister. F.eks NKP. Det blir i mine øyne feil. At noen av medlemmene kan karakteriseres som det, tror jeg nok stemmer og at partiet kunne være en rekrutteringspool for slike elementer tror jeg også. Men de fleste medlemmene vil nok heller havne i kategorien nyttige idioter. I tillegg har vi vennskapsforeningene/sambandene med ett eller annet totalitært regime (som igjen hadde gode forbindelser med Partiet). Slike foreninger kunne muligens inneholde slike elementer. Men deres hovedoppgave var å drive propaganda på vegne av det andre landet og jeg regner med av disse organisasjonene var under streng kontroll av moderpartiet (nyttige idioter). Nå finnes det vel neppe så mange slike organisasjoner igjen, det er heller ikke så stort behov for dem. Slike jobber utføres i dag mye bedre av reklamebyråer og lobbyfirmaer som er de virkelige 5. kolonistene. (De som påtar seg slike oppdrag altså).

Grunnen til at jeg tar det opp er todelt. Jeg ser "nyttige idioter" i grupper som ikke nødvendigvis er lengst på venstresiden. Og det er slik at den nyttige idioten har fått en gigantisk megafon i sosiale media som brukes til å videreformidle feilinformasjon.

Er det greit å kalle noen av disse nyttige idiotene femtekolonister for å sette hale på grisen?

Eller er begrepet så umoderne og negativt at folk ikke oppfatter det relevant for dagens samfunn?

Forsvaret benytter seg nesten utelukkende av Facebook til kommunikasjon ut og til streaming av konferanser.

Facebook er den største sprederen av samfunnsskadelig informasjon både i Norge og på verdensbasis. Og selv om de ikke sier det høyt så er deres forretningsmodell avhengig å å spre slikt.

Er Forsvaret da Femtekolonister eller er de nyttige idioter?

Saken som er mest i grenseland de siste årene må vel være da Carl I Hagen var tidenes mest nyttige idiot i beste sendetid på RT? Var det NATOs rolle i Ukraina han stilte seg uforstående til?

Man kan også spørre seg hvordan man skal definere FrPs Tore Andre Johnsen. Så vidt jeg har skjønt pleier han fortsatt disse båndene.

Jeg tenker at en femtekolonist er fullstendig klar over og bevisst på hva de holder på med. Personlig tror jeg feks Carl I. kanskje er for smart til å ikke forstå hva han var med på, men jeg skjønner ikke helt hva han eller FrP skulle tjent på akkurat i tilfellet Russand.

Populistisk høyreside er internasjonal.
De deler narrativ med regimet i Russland og Trumpistene i USA.

Selvfølgelig er de da på RT og lignende fordi de har samme grunnverdier og narrativ. Men om det har noe som helst virkning er noe helt annet, det er knapt noen hundre i Norge som ser på RT .

Man kan med andre ord argumentere for ytre høyre har tatt over rollen til NKP som så til Sovjet under den kalde krigen. Det er jo en viss spennende motsetning her. Denne gjengen er vel noe mer nasjonalistiske enn de gamle kommunistene, man kan jo da lure på hvordan de hadde forholdt seg til at det store forbildet Putin okkuperer Finnmark/Nord-Norge dersom det scenariet oppstår i forbindelse med en konflikt.

Kan tenkes at man ville forholde seg til det på samme måte som norske nazister forholdt seg til den tyske okkupasjonen? Tipper man ville selge det inn vha. et narrativ om hjelp til beskyttelse mot en ytre fiende, eller at russernes handlinger ville bli ansett som nødvendige og rettferdige responser på noen andre sin provokasjon. Historien har vel vist at for selverklærte nasjonalister er landegrenser mindre viktig enn ens venners hudfarge.

Sovjet pleiet forbindelser med ytre høyre. Men da grupperinger lenger til høre en tradisjonelt Frp var.

Men er ikke så mye ren nasjonalisme, er mest en halvpart av kulturkrig der kjerringer, homoer(I en viss grad er nå transbevegelsen den nye fienden) og muslimer(Tatt over for generelt innvandrer) angriper våre tradisjonelle verdier.
Der er jo Putin på papiret riktig men, de putter det at Russland er multikulturell under teppet.

Her var det en del som ikke var synlig for min del, men kaster inn et innlegg likevel:

En nyttig idiot har ikke forståelse for at hans handlinger gagner en annen stat, mens en femtekolonnist bevist handler for å undergrave f.eks en nasjons interesser / påvirke opinion etc

Jeg er enig med opp til flere foregående talere - femtekolonnist er du ikke før du bevisst utfører pålagte oppdrag på vegne av en annen stat.

I "Direktiver for militære befalingsmenn og militære sjefer ved vepnet angrep på Norge.", AKA "Plakaten på veggen", finnes det nærmeste jeg har kommet en juridisk definisjon i norsk lovverk:



Det må altså være ulovlig virksomhet man driver med. Propaganda og undergraving er ikke konkret nevnt.

Det bør være særdeles stor legal takhøyde for at norske borgere sympatiserer med og hevder synspunkter som støtter opp under politikken til fremmede stater, også de som vi står i motsetningsforhold til. Slikt bør vi prinsipielt ikke møte med legale sanksjoner, men med god egen informasjon, attribusjon - det vil si å vise i offentligheten hvordan disse nyttige idiotene gjentar statspropaganda fra fremmede makter, og eventuelt dokumentere at de mottar betaling eller gjenytelser, slik som for eksempel Glenn Diesen som skriver propaganda på RT mot betaling.

Så for eksempel ledere på et universitet som tar imot romslig finansiering fra Kina og setter opp en påvirkningsinstans her i Norge med studier, forskningsmidler og utdanning for å bygge image for Kina? De vet de jobber for Kina, men de vil nok selv ikke si at de bevisst utfører oppdrag for en annen stat.

Sofakriger Er jo der den "bevissthet" slår inn. Kan ta en stor diskusjon på NÅR og OM dette er bevisst eller om det faktisk er en del av kulturell (eller akademisk) blåøydhet

Når man snakker om hvem som krysser grensen fra nyttig idiot til femtekolonnist, så synes jeg Bjørn Nistad er et klart eksempel på en som har krysset grensen og viser hva en femtekolonnist i Norge i dag kan være. VG sin artikkel illustrerer det klart.

Kjekt at du plukker frem denne tråden ifm den saken, leste den nettopp selv.

I nyhetsbildet i det siste er jo også Steigan aktuelt, der fx Treholt sitter med aksjer. Steigan pusher russisk propaganda og er nok ikke bare en nyttig idiot, men er han en femtekolonnist?

All den tid hverken Pål Steigan eller Bjørn Nistad* driver med noe ulovlig, vil jeg ikke kalle dem femtekolonnister. Bjørn Nistad går helt åpent Putins ærend i Norge. Sånn sett er Nistad antagelig noe mer enn en nyttig idiot. På den andre siden har han særdeles liten mulighet til å få til reell påvirkning og innflytelse, siden han er allminnelig ansett som en lallende tulling. Hadde jeg jobbet for FSB eller SVR med påvirkningsoperasjoner i Norge, ville jeg ikke ha rørt ham, ikke en gang med en pinne.


Steigan tror jeg bare går Steigans ærend. Samtidig dytter han russisk propaganda, antagelig mest fordi det sammenfaller med det paranoide verdensbildet hans. Jeg tviler på at han utfører oppdrag for det ene eller andre russiske bokstavbyrået. Dermed er han smekk midt i skiva på hva som er en nyttig idiot.

*Det kunne vært hysterisk morsomt å se Bjørn Nistad prøve seg på "...gjennomføring av sabotasje, attentater eller lignende."

Det er mange interessante vinklinger i denne tråden. Personlig legger jeg meg nærmest Einherjar sin definisjon, noterer meg både det Lille Arne sier om det juridiske samt det han sier om den legale takhøyden - som jeg er svært enig i. Da snakker vi raskt også andre begreper og paragrafer som går forbi bare begrepet 'femtekolonnist'.

Det som slår meg er samtidig at femtekolonnist først og fremst er viktig som et begrep for å sette hale på grisen (for å gjenbruke et begrep Sofakriger nevnte tidligere i tråden), og er av mindre verdi å benytte jo lengre vekke fra en potensiell konfliktsituasjon vi som land er. Det ligger i kortene at dét til en viss grad er en subjektiv vurdering. Mitt synspunkt er at når trusselbildet blir mer betydelig og samtidig mer tydelig, så er det verdt å våkne. Da har begrepet sin rettmessige plass for å belyse at en fiende ikke nødvendigvis alltid befinner seg utenfor gjerdet.

Å gå fra nyttig idiot til femtekolonnist og videre til forræder er ikke nødvendigvis noen sikker progresjon -tvert i mot kan folk snu i døra så det holder når realitetene står på tunet, det viste 9.april 1940- men det er vanskelig for meg å se at det er uheldig å bruke språklig sterke virkemidler for å vekke noen før det går så langt. Det er selvsagt å foretrekke at man greier å ha en faktisk diskusjon med åpen meningsutveksling, men eksempler som Steigan og Nistad fremstår for meg som å være langt forbi at man kan ha en diskusjon med reell utveksling av tanker, idéer og forståelse. Da synes jeg det er riktig å trekke frem femtekolonnist i den situasjonen vi står i nå.

Nyttig, men ikke (siden han vet hva han gjør/hvem sine ærender han går) idiot, kanskje? (Om ordet femtekolonnist skal forbeholdes dem som bryter loven, altså.)

Hvor nyttig han er kan også diskuteres. Skulle jeg foreslå en merkelapp, så tenker jeg "irrelevant Putindyrkende tulling" passer ganske bra.

Fra "Direktiver for militære befalingsmenn og militære sjefer ved vepnet angrep på Norge"

"Med femtekolonister ​*1 forstås i dette direktiv nordmenn eller utlendinger som innenfor landets grenser arbeider for fremmed makt med ulovlig etterretningsvirksomhet, planlegging og gjennomføring av sabotasje, attentater eller lignende.
*1Skal vel være «femtekolonnister»."

Kan vi fra dette regne femtekolonister som noen som arbeider aktivt for fienden og er fullt klar over hva han gjør (arbeider som at han får lønn eller andre goder på oppdrag fra fienden).

Er nyttige idioter en som blir påvirket til å løpe fiendens ærend uten å helt være klar over det. Dele propaganda osv videre fra femtekolonisten i god tro.

https://lovdata.no/dokument/INS/fors...L_1#KAPITTEL_1

Direktivets definisjon setter begrensninger for hvilke femtekolonnister som man skal arbeide mot som militær sjef. Selv om definisjonen av hva en femtekolonnist er er bredere enn hva direktivet handler om, så skal ikke de militære styrker brukes mot dem som samarbeider med fienden innenfor lovens rammer. Det vil si at de som f.eks. tar imot betaling fra Russland for å ytre noe, ikke er mål for våre militære styrker - det blir de først om de driver med ulovlig spionasje, planlegging og gjennomføring av sabotasje attentater, vold, osv.
Det betyr dog ikke at det er unøyaktig å si at noen av disse er femtekolonnister, særlig de som jobber på oppdrag og med betaling eller andre gjenytelser fra fienden.

Plakaten på veggen gjelder ved væpnet angrep på Norge, ikke før.

Er jeg femtekolonist lager og sprer jeg et felt rykte om at bataljonens sjefer har stukket penger i egen lomme og gitt oss dårligere utstyr etc, tukler kanskje litt med drivstoff, noen verne-vester eller sambandet mot at fienden lover eller gir meg et gode. Kaster kanskje noe felt-post fra for å spre rykter om at vi blir sensurert. Jobben til mr.x i logistikk gjør jobben lett.

Den nyttige idioten forteller videre ryktene ukritisk i fortvilelse og holder liv i disse, han har jo selv sett en kanne med dårlig f-34 som var full av gugge, plater til vestene i nabo troppen som smuldret i stykker fra et lite slag og sambandet som faller ut hele tiden.
Flere brev hjem og motsatt forsvinner jo også så de over oss er ikke helt til å stole på, ikke mye vits å kjempe for de akkurat.

13.Femtekolonister.​1a.
De militære sjefer skal regne med at femtekolonister vil komme til å bli satt inn før eller samtidig med et vepnet angrep.
b.De militære sjefer er i fred og i krig ansvarlig for sikringen av militært område mot femtekolonister innenfor rammen av sine hjelpemidler.
c.De militære sjefer plikter med de midler de råder over å sikre mobiliseringen og de væpnede styrker mot femtekolonister.
d.De militære sjefer skal i fred og i krig samarbeide med politiet og andre sivile myndigheter om de sikringsoppgaver som er nevnt under a-c etter de bestemmelser som til enhver tid er gitt.

Beskrivelsen av "femtekolonist" i Plakaten på veggen krever at det er ulovlig virksomhet.
I tillegg til "nyttig idiot" har man også betegnelsen "medløper":

Ut fra definisjonen i plakaten på veggen skal man vel gjøre noe aktivt for og være en femtekolonist. Å bare "diskutere" rundt en problemstilling havner jo fort under ytringsfrihet.

Dette er et interessant dilemma. Ytringsfrihet, propaganda og diskusjon er begreper som sveiper innom hverandre hvis man tar et historisk perspektiv på dette. Jeg greide selvsagt å rote meg borti en del historisk dokumentasjon rundt begrepet og slik det har blitt benyttet i Norge de siste 75 årene nå i løpet av kvelden, og det er en fin reise med stort sett én fellesnevner når begrepet 'femtekolonnist' dukker opp: Vårt naboland som kun grenser til oss helt der oppe i nordøst.

Et par interessante ting jeg kom over var bl.a. "Femtekolonnistutvalget" som forsvarsminister Jens Chr. Hauge (og justisminister O. C. Gundersen ettersom det i stor grad dreide seg om samarbeidet mellom forsvaret og politiet) fikk nedsatt helt på begynnelsen av 1950-tallet, samt oppsummeringen av et notat av Vilhelm Evang fra 1952. Utvalget opererte med følgende definisjon av femtekolonne:

"Med femtekolonne forstås virksomhet fra enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner som går ut på ved planlegging og gjennomføring av etterretningsvirksomhet, sabotasje, infiltrasjon, propaganda, attentater m.v., å svekke landets forsvar og alminnelige forsvarsevne".

Det sentrale her er at propaganda -uten nærmere definisjon- ble trukket inn, fordi det kunne omfatte arbeidet til organisasjoner a la politiske partier som dermed kunne trekkes i tvil basert på sine tilknytninger, ytringer og ideologiske ståsted. I etterkrigstiden var dette mer eller mindre ensbetydende med NKP. Det store spørsmålet her er naturligvis hvem som til enhver tid har retten til å vurdere eksakt hva som faller innenfor definisjonen av 'propaganda'.

Evang (som også var en del av utvalget), formulerer i notatet sitt fra 1952 noe som jeg synes er verdt å ta med seg også i våre dager; nemlig at målet for femtekolonnistene vil være å svekke "det militære forsvaret, forsvarsviljen og forsvarsevnen". Brannfakkelen her er at særlig forsvarsviljen kan påvirkes nettopp av hva som ytres og hvilken grobunn ytringene får.

Dette er et land med ytringsfrihet og demokrati sitt store dilemma: Hverken en ytre eller indre fiende vil nødvendigvis holde seg til samme standard for hva samfunnet skal være fremover, men vil naturligvis søke å utnytte de spillerom som samfunnet gir nå. Hvor går grensen for hvilke svakheter man skal åpne opp for i en slik virkelighet? Det spørsmålet vil kunne ha et prinsipielt svar som fungerer som en manglende bunnpropp i en båt hvis man ikke har en pragmatisk tilnærming når situasjonen krever det. Men hvem skal bestemme når situasjonen krever det, og hvordan unngå at dét i seg selv misbrukes til å styre samfunnet på et udemokratisk vis?

Det kan legges til at utgangspunktet for "Femtekolonnistutvalget" og brorparten av diskusjonen som pågikk på 50-tallet var nettopp "Plakaten på veggen" og en nærmere utdyping av hva den betyr i praksis. Det er sikkert folk her som kan den historien langt bedre enn meg, men jeg finner den interessant nok til å driste meg til å bidra med noen kommentarer. Verden er selvsagt ikke den samme i 2022 som i 1952, men verden er heller ikke den samme i 2022 som den var når Lund-rapporten røsket tak i en del av utfallet av det nevnte utvalget +mer i 1996, eller når Trædal-saken raste på 70-tallet.

---

Fun (eller bare sært, da...) fact: Fant ut at jeg rakk å møte et av medlemmene i "Femtekolonnistutvalget" en gang tidlig på 90-tallet. Kan ikke si at dette var i tankene når jeg var rundt 13, så ingen kunnskapsmessige godbiter fra det, men for deg som er nysgjerrig på mer rundt det historiske perspektivet så legger jeg ved et par linker her og her.

Morgenbladet om Glenn Diesen: Norsk professor får kritikk for å bidra til russisk krigspropaganda.

Det er bak betalingsmur, her er teksten:

​ Professoren og propaganda­maskineriet

​Aage Borchgrevink
Kan et norsk universitet, som har som formålsparagraf å støtte demokrati, godta at en ansatt bidrar til russisk krigspropaganda, spør Aage Borchgrevink.

Enhver krigspropaganda skal forbys ved lov», heter det i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Mens «vanlig» propaganda er beskyttet av ytringsfriheten, med mindre den truer nasjonal sikkerhet eller oppfordrer til hat og vold, er propaganda som fremmer krig, nærmere bestemt angrepskrig, forbudt i Folkeretten. Gjennom menneskerettsloven er forbudet også del av norsk rett.

Bakgrunnen for forbudet var den rollen propaganda spilte i Det tredje rikes aggresjon. Uten at den tyske befolkningen var blitt preget av årevis med propaganda, er det vanskelig å se for seg at nazistenes forbrytelser ville vært mulige. Senere har forskning og rettsoppgjør understreket propagandas rolle under folkemordene i Rwanda og Srebrenica. Forbudet mot krigspropaganda er derfor allment akseptert som en nødvendig innskrenking av ytringsfriheten.

Propaganda defineres gjerne som villedende eller feilaktig informasjon som har til hensikt å oppnå et politisk mål, men er ikke alltid enkel å kjenne igjen. Hvordan kan man for eksempel vite hensikten bak utsagn om at russere utsettes for folkemord i Donbas? Dette er en av begrunnelsene til den russiske aggresjonen mot Ukraina, men selv om utsagnet ikke har støtte i fakta og ble konstruert i propagandaøyemed, kan det være vrient å avgjøre om personen som gjengir det mener det oppriktig eller ikke.

Hvordan skal man dessuten vekte ytringsfriheten opp mot forpliktelsen til å forby krigspropaganda? Krigen i Ukraina stiller spørsmålet på spissen. Kvalifiserer for eksempel en norsk professors virke for den statlige russiske kanalen RT (tidligere Russia Today) som krigspropaganda? Og hva burde i så fall konsekvensene av det være?

«Jeg ser ingen objektive medier lenger»
«Alle land bruker propaganda», uttalte professor Glenn Diesen til Khrono i begynnelsen av mars i år. «Informasjonskrig er en del av krigen. Dessuten foregår det en polarisering av flere medier, jeg ser ingen objektive medier lenger.» Det virket som Diesen mente at det ikke var noen prinsipiell forskjell på for eksempel NRK eller VG, og talerør for autoritære stater som Nord-Korea, Iran og Russland.

Konfrontert med kritikk om at han arbeider for den statlige russiske kanalen RT og gjengir russisk propaganda, svarte Diesen til Forskerforum at å prøve å forstå, ikke er å forsvare Russland: «Når de går til krig, er det enda større grunn til å forstå hva som skjer, og hva de tenker.» Han tok avstand fra krigen, sa han, men også fra sensur, og antydet at å be ham slutte i RT (noe undertegnede gjorde) var det samme som å drive sensur.

Diesen fikk støtte av sin arbeidsgiver ved universitetet i Sørøst-Norge (USN), rektor Petter Aasen. Aasen uttalte at universitetet «forsvarte» Diesens rett til å ytre seg og arbeide for RT: «Universitetets ledelse forsvarer ikke det han skriver, men vi forsvarer hans rett til å ytre seg … Hva Diesen og andre av våre medarbeidere mener, og hvor de skriver, må stå for deres egen regning.

USNs visjon og strategi slår fast at universitet skal «fremme demokrati, mangfold og bærekraftig utvikling». Krigspropaganda vil åpenbart være i konflikt med disse verdiene, men Aasen gikk ikke inn i den problemstillingen. Rektoren vurderte tilsynelatende saken utelukkende som et spørsmål om akademisk frihet, samt om hvorvidt Diesen, som forsker på russisk konservatisme og eurasisk «politisk økonomi», holdt seg til fagfeltet sitt.

Rektoren tok likevel forbehold hvis det skulle vise seg at å skrive for RT kunne være i strid med norsk sanksjonspolitikk overfor Russland. «Vi må se på om dette eventuelt rammes av sanksjoner mot russiske institusjoner», uttalte Aasen, «og hvordan Kunnskapsdepartementet vil operasjonalisere sanksjonene. Det må vi komme tilbake til.

Hva Aasen og USN kom frem til, vites ikke. Diesen har uansett fortsatt sitt virke for RT. Allerede 12. mars var han gjest på showet til den kontroversielle britiske eks-politikeren George Galloway på Sputnik (RTs søsterkanal, som også er forbudt av EU). Der hevdet Diesen at bakgrunnen for krigen i Ukraina var et vestligstøttet kupp i Kyiv i 2014. Det er en av de sentrale påstandene til russiske myndigheter, men har lite hold i fakta.

Siden har Diesen fortsatt sitt virke for RT. I august publiserte han fire nye artikler på hjemmesiden deres.

RT som «informasjonsvåpen»
Bakgrunnen for debatten om Diesens rolle i mars, var Russlands storangrep på Ukraina 24. februar. Som en del av sanksjonspakken mot Russland, forbød EU-kommisjonen RT og Sputnik. Kommisjonen anklaget RT for å «bedrive desinformasjon og manipulasjon mot EU og dets medlemsland. (EU imposes sanctions on state-owned outlets RT/Russia Today and Sputnik’s broadcasting in the EU - Consilium (europa.eu). Dette var et drastisk og omstridt tiltak, siden ytringsfrihet er garantert av EU-charteret, men også kulminasjonen av mange års kritikk mot RT.

I 2019 ble RT felt av det britiske medietilsynet (OFCOM) for «alvorlige brudd» på reglene for kringkasting (manglende balanse og faktafusk), og ilagt en bot på 2,5 millioner kroner. Kanalen har de siste årene blant annet fått kritikk for å ha promotert vaksineskepsis i Vesten. Litauen og Latvia forbød RT sommeren 2020, etter at sjefen for selskapet som kontrollerer kanalen, havnet på EUs sanksjonsliste, mens den tyske utgaven av RT ble stengt i desember 2021.

Ifølge medieforskerne Mona Elswah og Philip N. Howard fra universitetet i Oxford har RT siden etableringen i 2005 særlig publisert villedende eller feilaktig informasjon når Russland har vært involvert i væpnet konflikt. Samtidig har kanalen hele tiden også formidlet vanlig, nøytral journalistikk. Kreml grunnla RT for å gi Russland en stemme i verden, og den hybride stilen er kanalens varemerke.

Etter krigen i Georgia i 2008, endret RT fokus, ifølge Elswah og Howard. Fra å presentere Russland positivt, handlet RTs sendinger stadig mer om å presentere Vesten negativt. Under krigen mot Ukraina i 2014 oppsto det gnisninger internt og flere journalister sa opp i protest mot at kanalen drev med desinformasjon. I forbindelse med RTs dekning av brexit ga en anonym journalist uttrykk for at «alt som skaper kaos, er RTs linje».

​Utelatelse av fakta
En studie ved King’s College i London viser hvordan RT «oversvømmer offentligheten med dritt» (for å sitere Steve Bannon) når den russiske stat trenger hjelp. I 2018 ble eksspionen Sergej Skripal forgiftet av russiske agenter i et attentat i England som også rammet flere uskyldige mennesker. I løpet av fire uker, publiserte RT og Sputnik 735 saker med til sammen 138 selvstendige og innbyrdes motstridende fortellinger om drapet, inkludert at det var en britisk-amerikansk konspirasjon mot Russland, samt at attentatet aldri fant sted.
Kanalen forsvarer seg vanligvis mot propaganda-kritikken ved å si at vestlige medier er like ille. Alle er deltagere i en pågående informasjonskrig. Journalistiske standarder er et fikenblad som skjuler politiske interesser. Sjefredaktøren Margarita Simonyan har sagt at RT er et «informasjonsvåpen» til bruk i konflikt på linje med andre våpensystemer, samt at RT med hell «utførte informasjonskrig mot hele den vestlige verden» under den væpnede konflikten i Georgia.

Slik vanlig er for statskontrollerte russiske medier, produserer RT saker etter script i stedet for å basere seg på redaksjonelle vurderinger. Journalister arbeider etter direktiver om hva som skal dekkes og hvordan. En anonym journalist beskrev RTs metode slik: «Om de ville vri på historier, finne på fakta, eller gjøre om på ting? Definitivt. Men det handler mindre om å forandre på historien, enn om bare å utelate fakta». Hvis du tar ut noen sentrale begivenheter, vil det fullstendig endre inntrykket folk får av historien, og derfor er det desinformasjon.

Kilden trekker altså frem at utelatelse av fakta er den foretrukne metoden til RT. Ved å ta ut nøkkelbegivenheter, fremstår historien helt annerledes. Utelatelse er en mer tilforlatelig, elegant og effektiv måte å lage desinformasjon på enn løgnen, som kan være lettere å oppdage og påtale.

«Den vestlige eksperten»
I RT spiller den vestlige eksperten en betydningsfull rolle. Deres nærvær på kanalen bidrar med en aura av nøytralitet og profesjonalitet. Fra en tilsynelatende uavhengig og kunnskapsbasert posisjon, bekrefter eller gjengir gjerne eksperten hovedlinjene i Kremls fortelling om et fredselskende Russland kringsatt av fiender.

En rekke skikkelser fra akademia, politikk og medier er gjennom årene blitt hyret av RT. I tillegg til nevnte George Galloway, har Larry King (tidligere kjent fra CNN) og Julian Assange, Wikileaks-grunnleggeren som er kritisk til main stream media, ledet programmer der. RT har også gitt rom til holocaust-fornekteren Ryan Dawson og konspirasjonsteoretikeren Alex Jones, mannen bak Infowars.

I tillegg til kjendisene, er det en underskog av eksperter som bidrar på kanalens flater. I 2021 skrev Glenn Diesen mer enn 50 artikler for RT, noe han har sagt til TV2 at han fikk honorar for. Alle som har skrevet kommentarer i avisen, må la seg imponere av Diesens produktivitet. Det er nesten ikke til å tro at han klarer å kverne ut en slik mengde artikler, samme år som han utgir fire bøker, i en sikkert travel hverdag på Handelshøyskolen ved USN.

I tillegg deltok Diesen i en rekke TV-programmer på RT og Sputnik, og lot seg intervjue av andre internasjonale medier, som Al Jazeera. Diesen stilte også opp for norske nisjemedier som The Herland Report og Steigan.no. Etter at krigen brøt ut, har han et par ganger vært gjest på Wolfgang Wees populære podkast og blitt brukt som ekspert av NRK. I tillegg har han diskutert krigen på sin egen Youtube-kanal med profilerte gjester som Scott Ritter, en tidligere våpeninspektør for FN som senere ble støttespiller for Putin og Assad.
Diesens forskning har riktignok møtt motbør. Hans siste akademiske bok, Russian Conservatism: Managing Change Under Permanent Revolution, fikk hard medfart av professor Susanna Rabow-Edling fra Universitetet i Uppsala. I tidsskriftet Nordisk Østforum skrev hun at boken var mindre en akademisk analyse, enn et partsinnlegg for russisk konservatisme:
«Diesens bok blir svårläst eftersom det är oklart om den utgör en samhällsanalys eller en partsinlaga i debatten om Rysslands framtid. Är syftet verkligen det författaren anger: att förklara utvecklingen av rysk konservatism, eller är det snarare att argumentera för den konservativa tesen att modernisering måste ske gradvis och växa organiskt ur rysk kultur och historia? Om man läser boken som en samhällsvetenskaplig analys föreligger några allvarliga brister. Till att börja med använder Diesen genomgående ideologiskt laddade ideer som analytiska begrepp. Hans ambition tycks inte vara att visa att rysk konservatism vilar på konservatismens «fundamentala och universella antaganden» utan att presentera dessa konservativa antaganden som objektivt sanna.

Driver RT med krigspropaganda?
EU-kommisjonens avgjørelse om å stenge RT og Sputnik midlertidig var den eneste delen av EUs sanksjonspakke som ikke fikk effekt i Norge. Regjeringen mente at selv om RT var et instrument for propaganda, var dets innflytelse i Norge så ubetydelig at det ikke rettferdiggjorde innskrenking av ytringsfriheten.

En av delene av RT-familien, RT Frankrike, anket kommisjonens avgjørelse til EU-domstolen i Luxembourg, som er unionens høyeste juridiske organ. I klagen anførte RT at utestengelsen krenket ytringsfriheten, RTs rett til å forsvare seg mot anklager og drive forretningsvirksomhet, samt at den innebar diskriminering av russiske medier, i og med at andre statlige medier ikke ble stengt.

Anken var menneskerettslig sett svært interessant fordi den innebar den første rettslige prøvingen av saken etter utbruddet av storkrigen. I en knusende avgjørelse mot RT avviste EU-domstolen 27. juli anken. Domstolen slo fast at kommisjonens avgjørelse ikke var i strid med EU-charteret, siden RT Frankrike var en kanal for propaganda til støtte for aggresjon, altså krigspropaganda.

«RT Frankrike har aktivt støttet Den russiske føderasjons politikk, som har ført til destabilisering av og aggresjon mot Ukraina, og til slutt en storstilt militæroffensiv», uttalte domstolen. «Videre har RT Frankrike dessuten sendt informasjon som rettferdiggjør den militære aggresjonen mot Ukraina, og som kan utgjøre en betydelig og direkte trussel mot Den europeiske unions offentlige orden og sikkerhet.

Avgjørelsen har også implikasjoner for dem som jobber for og honoreres av RT. Å fortsette å arbeide for kanalen, i alle fall etter storangrepet 24. februar i år, kan bety at man bidrar til ulovlig krigspropaganda, ettersom kanalen aktivt har bidratt til og støtter aggresjonen mot Ukraina.

Diesens utelatelser
Professor Glenn Diesens bidrag til den statlige russiske kanalen RT denne sommeren bør leses av alle som ønsker å forstå hvordan propaganda fungerer i krigstid. Selv om artiklene handler om krigen, nevnes ikke Russlands folkerettsstridige angrep med et ord, og heller ikke de veldokumenterte og massive krigsforbrytelsene russiske styrker har begått. Om han tar avstand fra storinvasjonen, slik han hevdet, går det ikke frem her.

(Red anm: Glenn Diesen understreker overfor Morgenbladet at han tar avstand fra krigen og avviser påstanden om at hans opptredener på RT bidrar til krigspropaganda. Les hele Diesens tilsvar på s. 10.)

Angrepskrigen kalles i stedet for en «amerikansk stedfortrederkrig mot Russland». Gjennomgående beskriver Diesen «det kollektive Vesten» som den aggressive part, som avviste alle Russlands ønsker om sikkerhetsgarantier, støttet kupp i Ukraina og deretter krigen mot Donbass. Heller ikke den folkerettsstridige russiske annekteringen av Krim eller Russlands militære intervensjon i 2014, er del av Diesens fortelling.

Staten Ukraina eksisterer knapt i disse artiklene, slik staten heller ikke eksisterer for Kreml annet enn som en bolsjevikisk oppfinnelse, for å sitere president Putin. Ukraina fremstilles som et vestlig lydrike, og refereres til bare som «Kiev». Med uklart faktagrunnlag skriver Diesen at «Storbritannia og USA overtalte Kiev til å avbryte fredsforhandlingene.» Som kilden til Oxford-forskerne sa: «hvis du tar ut noen sentrale begivenheter, vil det fullstendig endre inntrykket folk får av historien.

RTs propaganda har i de siste månedene rettet seg særlig mot Asia, Afrika og Latin-Amerika, der Kreml opplever større gjennomslag for sitt syn på konflikten. I Diesens dramatiske skildring er det denne versjonen som presenteres: et imperialistisk Vesten driver militær og økonomisk krigføring mot Russland, og i videre forstand resten av verden.
«De omfattende sanksjonene rettet mot Russland, påvirker hele verden i form av energikrise, matkrise, inflasjon og økonomisk usikkerhet», skriver Diesen, uten å nevne årsaken til sanksjonene (angrepskrigen) eller Russlands rolle i å skape energi- og matkrise gjennom å redusere gassleveranser og blokkere Ukrainas korneksport. Ved å utelate sentrale hendelser, skaper han en historie om et aggressivt Vesten som antagelig er ment å styrke Russlands stilling internasjonalt.

En annen tråd i Diesens artikler om krigen er at Vesten (og Ukraina) taper, og Russland seirer. På sin egen Youtube-kanal lar Diesen Scott Ritter hevde at åtti tusen ukrainske soldater er drept og to hundre tusen sårede, noe som fremstår som en enorm overdrivelse. Ifølge Diesen har sanksjonene mot Russland «mislyktes spektakulært», og det kollektive Vesten er på vei mot økonomisk katastrofe. «Vesten har satt fyr på sitt eget hus i håp om at brannen vil nå Moskva.»

Russland er dessuten i ferd med å vinne krigen på slagmarken, skrev Diesen 21. august, siden det kollektive Vesten nå har kastet inn alt «bortsett fra kjøkkenvasken» i form av militær bistand. «Vendepunktet er nådd, som man kan se ved at Ukrainas mest befestede stillinger ved Marjinka, Pisky og Avviivka (sic) er i ferd med å kollapse. Antagelig er denne fasen (utmattelseskrigen) over i månedsskiftet august/september, og da vi vil se at Russland hurtig erobrer nye områder.»

Nå skriver vi midten av september og Diesens militære profetier har ikke slått til så langt. De siste ukene har Ukraina vært på offensiven både i sør og nord, og påført de russiske styrkene betydelige nederlag. Men propaganda har ikke til hensikt å skildre den faktiske virkeligheten; den er et forsøk på å påvirke den.

Spørsmål til USN
Dommen i EU-domstolen setter etter mitt syn Diesens virke i et nytt lys. Det foreligger nå en avgjørelse fra en respektert internasjonal domstol som slår fast at RT driver med krigspropaganda, noe som er ulovlig også i Norge. Det må både Diesen selv og etter mitt syn også hans arbeidsgiver ta stilling til.

Den norske regjeringen har sagt at RT har så liten innflytelse her, at det ikke er nødvendig å innføre restriktive tiltak mot dem. Men når det gjelder Diesens innsats er ikke den rettet mot Norge, men brukes av RT til å påvirke offentligheten internasjonalt. I mange land har Russlands versjon gjennomslag, noe som bidrar til at Putin fremdeles har støtte til tross for angrepskrigen.

Diesen er selvsagt en liten brikke i et stort spill, men bidrar etter mitt syn til krigspropaganda. At Diesen er professor ved USN er en del av merkevaren hans. Tittelen gir ham faglig tyngde og en aura av nøytralitet når han presenterer sine velartikulerte varianter av Kremls versjon på RTs flater. Slik sett brukes også USN i Kremls «informasjonsvåpen».

I motsetning til Russland, har Norge ytringsfrihet og stillingsvern. Jeg mener ikke at Glenn Diesen bør miste jobben, men jeg lurer på hva Universitetet i Sørøst-Norge tenker: Er det greit at en av deres ansatte, under dekke av akademisk frihet, bruker sin tid, sin tittel og universitetets gode navn og rykte til å selge sine tjenester til en russisk statlig kanal som driver med krigspropaganda?​​​​​​

Politiet burde på selvstenfig grunnlag etterforske om Diesen bryter loven ift krigspropaganda, det har jo ingen sammenheng med om vi har sanksjoner mot RT (som vi burde hatt forøvrig).

Bare fordi at en konvensjon krever at krigspropaganda skal forbys, og at denne er inkorporert i norsk lovverk ved referanse, så ser jeg ikke at det finnes noen egen straffeparagraf for krigspropaganda - man må da bruke en eksisterende straffe-paragraf som rammer virksomheten.

Hvis Ukraina hadde vært alliert med Norge, så kunne Diesen dømmes for Grovt landssvik etter paragraf 120 i Straffeloven, med 21 års strafferamme, siden hans aktivitet var med og bidro til at det brøt ut krig i et alliert land der folk døde og krigsforbrytelser ble begått. Men dette er altså ikke aktuelt siden Ukraina ikke er NATO-medlem.

En mer aktuell paragraf kan være paragraf 108: Forbund om og tilskynding til folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse: "Med fengsel inntil 10 år straffes den som inngår forbund med noen om å begå lovbrudd som nevnt i §§ 101 til 107. Det samme gjelder den som direkte og offentlig tilskynder noen til å begå et slikt lovbrudd."

Hvis Diesen offentlig oppfordret til folkemord, brudd på folkeretten og andre krigsforbrytelser, så kan han altså straffes for dette. Finnes det uttalelser som kan rammes av dette? Det trenger ikke være en uttalelse som sier alle ukrainere bør henrettes - det kan være nok at han oppfordrer til at Russland rettsstridig går inn i Ukraina og dreper folk, driver dem på flukt, eller fratar dem sivile rettigheter i stor stil.

Siden han også beviselig har jobbet for den russiske staten, og den russiske staten har begått krigsforbrytelser og folkemord, så kan han muligens dømmes for dette også - selv om man ikke skulle finne uttalelser som offentlig oppfordret til handlingene. Da må man som en del av saken både bevise at han har jobbet for Russland (det er allerede bevist) og at Russland gjennomførte krigsforbrytelser, folkemord og/eller forbrytelser mot menneskeheten (lett å bevise), og at Diesen var inneforstått med at dette var Russland sitt mål (vanskeligst å bevise, men folk med munndiaré er flotte tiltalte da man sikkert kan finne noe han har sagt og skrevet om dette også).​

Som vanlig har staten bevisbyrden for å bevise det straffbare forholdet. Eventuelt så kunne de skadelidte saksøke ham sivilrettslig for de skadene som han har påført dem.
​