Med fare for å bli beskyldt for en clickbait-tittel, så er ikke den historien jeg skal fortelle litt fra her så veldig langt fra det tittelen sier. Det har seg nemlig slik at når keiser Haile Selassie og hans Etiopia på begynnelsen av 1950-tallet skulle starte en marine så var han på frierferd i Europa. På grunn av en rekke omstendigheter endte han opp med et par forespørsler til Norge for å få tak i den ønskede kompetansen for å igangsette prosjektet med å få på plass den keiserlige Etiopiske marine. Den geografisk bevandrede vil kanskje stusse over dette ettersom Etiopia ikke har kystlinje, men det er nå - slik var det ikke den gangen. Kjølvannet av 2.verdenskrig gjorde at den italienske kolonien Eritrea etterhvert endte som en provins i Etiopia, noe som ga Haile Selassie en del å tenke på. Han var proaktiv i å sikre seg kunnskap utenfra, og mens svenskene var aktive med å sette opp luftforsvaret var det altså nordmenn som stod i spissen for marineprosjektet.
Jeg skal ikke gå inn i alle detaljer, til det har jeg ikke detaljene nok inn under huden. Derimot finnes det flere hovedoppgaver og doktorgrader som har vært helt eller delvis innom temaet, og særlig er Jon Anton Johnsons hovedoppgave av betydning. Den er såvidt jeg vet ikke lett tilgjengelig, men et kapittel av den er gjengitt i en bok om Thore Horve som er tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket på nett, og link rett til det kapittelet finner du her. Det jeg skal bidra med her er imidlertid et lite innblikk med noen bilder tatt av noen som var med helt fra starten.
Nettopp Thore Horve, som du finner statue av i Stavanger sentrum, er svært sentral da han tok oppdraget som 'Sjef for Det Ethiopiske Sjøforsvar' som det står på en attest han har skrevet og som jeg har liggende ved siden av meg når jeg skriver disse ordene. Med seg som sin nestkommanderende hadde han min bestefar, og det var de to som dro ned til Etiopia i januar 1955 for å danne seg et førstehåndstinntrykk av hva som måtte gjøres. Dette ble også dekket av norsk presse:

Om jeg skal forholde meg til min bestefars CV så var oppdraget på dette tidspunktet allerede i gang, da hans ansettelsesforhold som stabssjef i det Etiopiske sjøforsvar i følge CVen begynte 15/1-55. Det er et viktig poeng i historien at de norske offiserene som deltok i den perioden de var der nede ikke var ansatt i det norske forsvaret, men av Etiopia. De var i permisjon fra det norske forsvaret. Det hadde betydning både for Norges ansvar (/ikke ansvar..) for progresjonen i prosjektet, men også for rekrutteringen av norske offiserer. Lønnen var god (når man fikk den utbetalt), men man gikk f.eks. glipp av opprykk hjemme i Norge i permisjonstiden. Les linken øverst i innlegget om du ønsker å grave deg dypere ned i denne delen av det hele!
Forholdene i Etiopia var ganske annerledes enn i Norge, både i Addis Ababa (hvor bl.a. Horve, Strande og Odd Blomdal var det meste av tiden) og i Massawa og Asmara hvor mye av den norske virksomheten kom til å foregå utover i de ca. ti årene norske offiserer var involvert. Her er et bilde bestefar har tatt av bybildet (jeg vet ikke sikkert hvilken by):

De hadde allikevel en spennende tjeneste med mange utfordringer, og selvsagt også et miljøskifte av enorme dimensjoner. Familiene var med, og jeg kan røpe at det var de eneste årene av sin oppvekst min mor hadde en landskilpadde spaserende som kjæledyr ute i hagen. I følge henne var familiene (Horve, Strande og Odd Blomdal, senere sysselmann på Svalbard) mye sammen, og dette bildet er slik jeg har blitt fortalt det fra en utflukt ved et sted de var mange ganger og hvor mennene gikk på antilopejakt:

Boforholdene var slik jeg forstår det gode; her er noen av dem utenfor en bolig. Det er Paul M. Strande som har tatt bildet. Thore Horve er til høyre. Jeg vet ikke med sikkerhet hvem de andre er pr. nå. Antakelsen er at det er noen av de norske, men det var også svenske og amerikanske offiserer tilstede i Etiopia på den tiden, og flere av dem satt sammen med Horve og min bestefar i Etiopia sin Forsvarskomité, så muligheten for noe sosialt samvær på tvers var naturligvis tilstede.

Nå er vel kanskje ikke dette foraet stappfullt av rastafarier, men Haile Selassie har som mange sikkert kjenner til blitt en spesiell figur i moderne historie. Han hadde et nært forhold til marine-prosjektet, og jeg husker at bestefar hadde et bilde på veggen hjemme hos seg med seg selv og keiseren. Det bildet er jeg ikke i besittelse av, men dette bildet fra boken om Thore Horve er minst like spesielt - her har du fra venstre til høyre keiser Haile Selassie, Jugoslavias leder Tito, admiral Thore Horve, ukjent, og Paul M. Strande:

De norske offiserene var også tilstede ved det som i Horve-boka er beskrevet som 'Hans Majestets Jubileum'. Jeg går ut fra at det er 25-års jubileumet for Selassies tid som keiser 2.november 1955. Disse to bildene er tatt av Paul M. Strande og samsvarer med lignende bilder i Horve-boka:


Tilsvarende scene fra Horve-boka:

Det skulle etterhvert vise seg at å være hos en keiser i et afrikansk land ikke nødvendigvis var den enkleste oppgaven for en som var vant til norske forhold, og både Horve, Strande og Blomdal sa takk for seg mot midten av 1956. Min bestefars CV har sluttdato for hans stilling i Etiopia 1/7-56. Det norske oppdraget og koblingen forsvant imidlertid ikke av den grunn, og norske offiserer var involvert i forskjellige roller i et snaut tiår til. Det er med andre ord en god del norske offiserer og offisersfamilier som fikk en periode i Etiopia som del av sin karriere eller (for familiene) oppvekst.

For min bestefar og hans familie gikk ferden tilbake gjennom Suez-kanalen ref. bildet ovenfor og tilbake til nordligere strøk (ref. f.eks. denne tråden hvor Milforum bidro sterkt til avklaringer!), utvilsomt med enda et eventyr i karriere-bagasjen!
Jeg skal ikke gå inn i alle detaljer, til det har jeg ikke detaljene nok inn under huden. Derimot finnes det flere hovedoppgaver og doktorgrader som har vært helt eller delvis innom temaet, og særlig er Jon Anton Johnsons hovedoppgave av betydning. Den er såvidt jeg vet ikke lett tilgjengelig, men et kapittel av den er gjengitt i en bok om Thore Horve som er tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket på nett, og link rett til det kapittelet finner du her. Det jeg skal bidra med her er imidlertid et lite innblikk med noen bilder tatt av noen som var med helt fra starten.
Nettopp Thore Horve, som du finner statue av i Stavanger sentrum, er svært sentral da han tok oppdraget som 'Sjef for Det Ethiopiske Sjøforsvar' som det står på en attest han har skrevet og som jeg har liggende ved siden av meg når jeg skriver disse ordene. Med seg som sin nestkommanderende hadde han min bestefar, og det var de to som dro ned til Etiopia i januar 1955 for å danne seg et førstehåndstinntrykk av hva som måtte gjøres. Dette ble også dekket av norsk presse:
Om jeg skal forholde meg til min bestefars CV så var oppdraget på dette tidspunktet allerede i gang, da hans ansettelsesforhold som stabssjef i det Etiopiske sjøforsvar i følge CVen begynte 15/1-55. Det er et viktig poeng i historien at de norske offiserene som deltok i den perioden de var der nede ikke var ansatt i det norske forsvaret, men av Etiopia. De var i permisjon fra det norske forsvaret. Det hadde betydning både for Norges ansvar (/ikke ansvar..) for progresjonen i prosjektet, men også for rekrutteringen av norske offiserer. Lønnen var god (når man fikk den utbetalt), men man gikk f.eks. glipp av opprykk hjemme i Norge i permisjonstiden. Les linken øverst i innlegget om du ønsker å grave deg dypere ned i denne delen av det hele!
Forholdene i Etiopia var ganske annerledes enn i Norge, både i Addis Ababa (hvor bl.a. Horve, Strande og Odd Blomdal var det meste av tiden) og i Massawa og Asmara hvor mye av den norske virksomheten kom til å foregå utover i de ca. ti årene norske offiserer var involvert. Her er et bilde bestefar har tatt av bybildet (jeg vet ikke sikkert hvilken by):
De hadde allikevel en spennende tjeneste med mange utfordringer, og selvsagt også et miljøskifte av enorme dimensjoner. Familiene var med, og jeg kan røpe at det var de eneste årene av sin oppvekst min mor hadde en landskilpadde spaserende som kjæledyr ute i hagen. I følge henne var familiene (Horve, Strande og Odd Blomdal, senere sysselmann på Svalbard) mye sammen, og dette bildet er slik jeg har blitt fortalt det fra en utflukt ved et sted de var mange ganger og hvor mennene gikk på antilopejakt:
Boforholdene var slik jeg forstår det gode; her er noen av dem utenfor en bolig. Det er Paul M. Strande som har tatt bildet. Thore Horve er til høyre. Jeg vet ikke med sikkerhet hvem de andre er pr. nå. Antakelsen er at det er noen av de norske, men det var også svenske og amerikanske offiserer tilstede i Etiopia på den tiden, og flere av dem satt sammen med Horve og min bestefar i Etiopia sin Forsvarskomité, så muligheten for noe sosialt samvær på tvers var naturligvis tilstede.
Nå er vel kanskje ikke dette foraet stappfullt av rastafarier, men Haile Selassie har som mange sikkert kjenner til blitt en spesiell figur i moderne historie. Han hadde et nært forhold til marine-prosjektet, og jeg husker at bestefar hadde et bilde på veggen hjemme hos seg med seg selv og keiseren. Det bildet er jeg ikke i besittelse av, men dette bildet fra boken om Thore Horve er minst like spesielt - her har du fra venstre til høyre keiser Haile Selassie, Jugoslavias leder Tito, admiral Thore Horve, ukjent, og Paul M. Strande:
De norske offiserene var også tilstede ved det som i Horve-boka er beskrevet som 'Hans Majestets Jubileum'. Jeg går ut fra at det er 25-års jubileumet for Selassies tid som keiser 2.november 1955. Disse to bildene er tatt av Paul M. Strande og samsvarer med lignende bilder i Horve-boka:
Tilsvarende scene fra Horve-boka:
Det skulle etterhvert vise seg at å være hos en keiser i et afrikansk land ikke nødvendigvis var den enkleste oppgaven for en som var vant til norske forhold, og både Horve, Strande og Blomdal sa takk for seg mot midten av 1956. Min bestefars CV har sluttdato for hans stilling i Etiopia 1/7-56. Det norske oppdraget og koblingen forsvant imidlertid ikke av den grunn, og norske offiserer var involvert i forskjellige roller i et snaut tiår til. Det er med andre ord en god del norske offiserer og offisersfamilier som fikk en periode i Etiopia som del av sin karriere eller (for familiene) oppvekst.
For min bestefar og hans familie gikk ferden tilbake gjennom Suez-kanalen ref. bildet ovenfor og tilbake til nordligere strøk (ref. f.eks. denne tråden hvor Milforum bidro sterkt til avklaringer!), utvilsomt med enda et eventyr i karriere-bagasjen!
Kommentér