Joda!

Aller først, det fantes to versjoner av 1978-KOP for infanteribataljon, beltevognoppsatt infanteribataljon og traktoroppsatt infanteribataljon. Alle stående avdelinger og alle feltbataljoner (med soldater som var under 35 år gamle, først og fremst de som inngikk i brigader) var beltevognoppsatte, mens lokalvernavdelingene (med soldater med alder 35 - 44) var traktoroppsatte. Det var to forskjeller mellom disse to, det ene ligger i navnet, de beltevognoppsatte hadde noen og tretti BV-202N, mens de traktoroppsatte hadde disse helt erstattet av traktorer med tilhenger NM25 (som nevnt under hadde også beltevognoppsatte bataljoner noen traktorer med tilhenger NM25, 16 stk så vidt jeg husker). Den andre forskjellen var at mens de beltevognoppsatt bataljonen hadde TOW som panservern, hadde de traktoroppsatte 106 mm rekylfri kanon (kanontropp med 3 grupper, hver med to 106 mm RFK og én 84mm RFK).

Stabskompaniet besto av kompanistab, stabstropp, trentropp, sambandstropp, sanitetstropp og jegertropp. Her har jeg ikke så veldig mye detaljer, litt kan jeg vri hodet mitt til. Stabslaget i stabstroppen og sambandstroppen driftet bataljons-ko. I stabstroppen var det også et lite RP-lag (regimentspoliti, militærpoliti som var oppsatt av Infanteriet). Bataljonen hadde to leger, bataljonslegen hørte på papiret til i bataljonsstaben (som besto av Bn-sjef, NK, S1, S2, S3, S4, bataljonslegen og bataljonspresten), den andre til sanitetstroppen. Den satte normalt opp én hjelpeplass (i 14 kvm telt, samt med to knappetelt til mottakelse og til pleie). Ved operasjon på to akser med avstand mellom kunne det settes opp to hjelpeplasser, men med den andre improvisert i telt. Trentroppen hadde i hvert fall transportlag, drivstofflag og ammunisjonslag, så vidt jeg husker også materiellag og proviantlag, Jegertroppen hadde tre eller fire jegerlag og ett skarpskytterlag.

Støttekompaniet kan jeg i større detalj. Her var det kompanistab, pionertropp, to BK-tropper og en eller to (kom etter hvert, først for de høyest prioriterte bataljonene) TOW-tropper.

Kompanistaben hadde av befal kompanisjef (bataljonens PV- og sperreoffiser, var del av bataljonens R-gruppe og ville normalt være i hælene på bataljonssjefen), NK, admoff, kjøretøybefal (normalt utdannet ved kjøretøylinjen på Hærens yrkesskole for våpenteknisk befal) og kompaniassistent. Ellers var det en sambandskorporal og noen (husker ikke hvor mange) sambandssoldater, adm. ass., og så vidt jeg husker seks vognførere (2 lastevogn, 2 feltvogn og 2 BV-202 [eller bare en?]) og en MC-ordonnans. Dessuten inngikk en overkokk og 3 (eller 4?) hjelpekokker i kompanistaben. Hvert kompani hadde ett feltkjøkken, men disse ville normalt samles fra alle fem kompaniene i bataljonens trenområde (TO). Feltkjøkkenet hadde ett 22 kvm telt og fire (tror jeg) kjøkkenkabinetter M/1937. Kjøretøyene var en BV-202N for kompanisjef (vognfører av denne var korporal) og en for utstyr til kompani-ko [ved nærmere ettertanke er jeg litt usikker på denne siste], en feltvogn for NK/kompani-ko og en for adm-off, og to lastevogner, en (T-2) med vannhenger som i utgangspunktet fraktet feltkjøkkengruppen og en (T-3, med tilhenger) for pakk-tren. Kompanistaben hadde to 12,7 mm mitraljøser med luftmålstativ. Den ene (i likhet med de andre fire kompanienes) ble operert av kokkene som sekundært luftvern av TO, den andre sekundært luftvern av kompani-Ko. Støttekompaniets ko ble satt opp i 14 kvm telt, normalt nær bataljons-ko.

Pionertroppen hadde en liten troppsstab (troppssjef, NK, troppsass, 4 traktor-vognførere og en BV-vognfører), tre pionerlag og ett maskinlag. En traktor (alle med tilhenger NM25) og en BV-202N var til transport av troppens utstyr, de tre øvrige traktorene var til transport av stridsvognminer. Hvert pionerlag hadde lagfører (korporal) og 6 menige pionerer. Maskinlaget hadde lagfører (sersjant/fenrik) og fire maskinførere. Arbeidsmaskinene var i henhold til opprinnelig KOP en traktorgraver og tre traktorer med frontskuffe (basert på sivilrekvirerte), men jeg har sett i hvert fall i stående avdelinger to traktorgravere og to hjullastere.

TOW-troppen(e) besto av troppsstab, fire TOW-lag og to RFK-gjenger. Troppsstaben besto av troppssjef, NK, troppsass, sambandsmann, vognfører felt og ammunisjonskorporal. De fem første hadde en feltvogn, ammunisjonskorporalen (som var utdannet på ammunisjonen ved Hærens våpentekniske korps) hadde en BV-202N. Hvert TOW-lag besto av lagfører (sersjant/fenrik), vognfører og tre TOW-soldater. Det hadde en utskytningsenhet for TOW. Opprinnelig var det TOW 1 der raketten hadde 152 mm diameter, mens stridshodet hadde 127 mm diameter, og det kun var optisk dagsikte. Etter hvert på 80-tallet ble disse oppgradert til TOW 2 der stridshodet hadde 152 mm diameter, med vesentlig øket gjennomtrengningsevne, og man fikk termisk nattsikte. De to RFK-gjengene besto hver av tre mann (en korporal og to menige) med en 84 mm RFK, og hvert støttet to TOW-lag, først og fremst med lys og røyk.

Kompaniet hadde to BK-tropper, hver med 4 bombekastere. Dette kunne enten være 81 mm eller 107 mm (TBK), i de fleste feltavdelinger var det én 81 mm tropp og én 107 mm tropp, lokalvernavdelingene hadde normalt to 81 mm tropper. Av 107 mm tropper fantes det igjen to slag, selvdrevne og tauede.

81 mm BK-tropp hadde 7 befal og 35 korporaler og menige, troppsstab, 4 BK-lag og 3 OP-lag. Troppsstaben hadde tre feltvogner med tilhengere, samt en motorsykkel. Troppsstaben besto av troppssjef, NK, ko-offiser (fenr/sjt), troppsfører (fenr/sjt), troppsass/feltmåler (korp), sambandskorp, fire sambandssoldater, to ko-assistenter (1 korp, en menig) , tre vognfører/felt og en MC-ordonnans/ass. feltmåler, altså 5 befal og 12 korp/men. Hvert BK-lag besto av lagfører (korp), vognfører og tre BK-menn. Tre av lagene var satt opp på BV-202N, mens det 4. laget hadde en traktor med tilhenger NM25. Hvert OP-lag besto av 1 OP-befal (sersjant) og 1 OP-assistent (korp). Hvert BK-lag fraktet på sitt kjøretøy en komplett BK, sitt lagsutstyr og 100 granater (normalt 70 spreng, 20 røyk og 10 lys). Laget oppsatt på traktor fraktet i tillegg ko-teltet (14 kvm, ko kunne være i telt eller i feltvognen, eventuelt nedgravd i dekningsrom) og en 12,7 mm mitraljøse med luftmålstativ (operert av ko-personellet, sekundært luftvern for BK-plass).

Selvdreven 107 mm tropp var personellmessig lik 81 mm tropp, men hadde i tillegg en beltevognmekaniker (korp), en ass. beltevognmekaniker, en ammunisjonskorporal og en ass. ammunisjonsmann. Feltvognen for ko var byttet ut med en M113A1 (før 1978 ble M577 brukt, men de ble byttet med M113 i 1977/1978) og beltevognene og traktoren til BK-lagene med M106A1 (spesialutgave i M113-serien for 107 mm BK M-30). I tillegg kom en ammunisjonsvogn M548.

Ok. Når han dør, må noen frysetørre hjernen til hvlt ASAP. Det slår meg som en mer effektiv måte å lagre informasjon på enn å stappe den inn på en mengde SSD’er.

For støttekompaniet kan jeg legge til litt om bevæpning. I TOW-troppen var det 10 soldater som hadde pistol som personlig våpen. Det var ener og toer på de fire TOW-lagene og ener på de to RFK-gjengene. Inntil P80 kom ville det si enten P38 eller P08 (P38 i stående avdelinger, enten P38 eller P08 i mob-avdelinger). Alle andre befal og mannskaper i støttekompaniet hadde AG-3 som personlig våpen.

Som sagt over hadde kompanistaben 2 stk. 12,7 mm mitraljøse med luftvernstativ, en operert av kokkene i bataljonens trenområde, en av kompanistaben i kompani-ko. 81 mm BK-tropp og tauet 107-mm TBK-tropp hadde 1 stk. 12,7 mm mitraljøse med luftvernstativ, operert av troppsstaben. Selvdreven TBK-tropp hadde 6 stk. 12,7 mm mitraljøse (på hvert beltekjøretøy). Øvrige maskingevær eller mitraljøser hadde ikke støttekompaniet.

I alle typer BK-tropper skulle vognfører på BK-lagene i henhold til KOP ha 2 stk. M72, altså totalt 8 i troppen. Jeg har ikke fordeling av M72 i resten av støttekompaniet.