§ 12-12. Militærtjeneste mv.

(1) Arbeidstaker har rett til permisjon ved pliktig eller frivillig militærtjeneste eller lignende allmenn vernetjeneste. Det samme gjelder ved frivillig tjenestegjøring av til sammen 24 måneders varighet i styrker organisert av norske myndigheter for deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner, hvis arbeidstaker snarest mulig etter å ha inngått bindende avtale om tjenestegjøring i slike styrker varsler arbeidsgiver om dette.

(2) Arbeidstaker som ønsker å fortsette i stillingen etter tjenestegjøringen, skal varsle arbeidsgiver før tjenesten begynner. Arbeidsgiver plikter ikke å ta arbeidstaker tilbake i arbeid før en måned etter mottak av varsel om fra hvilken dag arbeidstaker kan gjenoppta arbeidet.​

§ 15-10.Oppsigelsesvern ved militærtjeneste mv.
​

– Dette er et oppdrag som appellerer veldig til forsvarsvilje og innsats, sier Stein Cato Nybakken, fagleder kommunikasjon i Heimevernstaben.

Han regner med enda flere søknader før fristen går ut 1. november.

Massiv interesse
Stillingene ble lyst ut 18. oktober og på én uke var det kommet inn over 400 søknader.

– Også på Heimevernets egen informasjonstelefon har det vært mange henvendelser av folk med spørsmål om oppdraget, opplyser han.
(...)
I løpet av den andre uka i november regner Heimevernet med å ha kandidatene til de to neste kontingentene klare.
​

– Folka her kommer til å dra tilbake til Ukraina og stå i frontlinja, og mange av dem kommer til å dø – dessverre, ser generalmajor Elisabeth Michelsen til TV 2.

Norsk ansvar
Generalmajoren forsøker ikke å pynte på realitetene.

Sjefen for Heimevernet har det overordnede ansvaret for norsk utdanning av ukrainske rekrutter.

Hun er fullstendig klar over at den utdanningen de får her, kan være avgjørende for hver enkelt hvis de havner i kamp. Er utdanningen for dårlig, kan det koste de unge soldatene livet.
(....)
«Vadym» er ung. Det virker som om motivasjonen hans er på topp. Så er da også landet hans i krig.

– Dette er enkelt. Jeg har veldig lyst til å dra tilbake. Men jeg vil utnytte tiden her for å bli en bedre soldat, sier han.

Som de andre rekruttene vet han at krigen kan komme til å koste ham livet. Men, det er deres eget land og folk de kjemper for. Deres egen fremtid.

At den ukrainske hæren, med Vesten i ryggen, har gitt russerne langt sterkere motstand enn nær sagt noen så for seg, bidrar til økt kampvilje.​
(...)
«Yosyp» er i 20-årene, og har lang krigserfaring. Nå er han troppssjef for en tropp rekrutter som forbereder seg på å bli sendt til fronten.

– Alle har sett og følt hvordan deres familie og venner lider i Ukraina. Derfor er de også lærevillige, sier han til meg.

Den unge krigsveteranen er forberedt på å miste flere menn. Det er krevende å ha ansvar for soldater i krig – på mange måter. Selv om russerne taper terreng, er han forberedt på at krigen vil bli langvarig. Og at soldatene hans vil være nødt til å kjempe tøffe slag.​
​

Først får ukrainerne teorileksjoner i ulike temaer, før de driller på det de har lært i praksis. Når de lærer om sanitet, blir de drillet i det de har lært gjennom å trene på skadebehandling i praksis. De må også øve på å behandle både egne skadde og skadde fiender. Etter krigens folkerett skal alle skadde behandles og prioriteres på lik linje – uavhengig av om de er egne soldater eller fiendens. De som trenger hjelp først, uavhengig av om de er fiender eller ikke, skal ha hjelp først.

– Det er enkle eksempler på hvordan dette treffer dem i praksis, og som vi fokuserer på i opptreningen. For det er sånne ting de sannsynligvis vil møte på. Ikke de sinnssykt vanskelige juss-tvistene, sier Lars.

Krigens folkerett – viktig byggestein i all krigføring
Ukrainerne skal ut i krig mot en motstander som ikke alltid følger krigens folkerett. De norske instruktørene får av og til spørsmål fra ukrainere om hvorfor de skal bry seg om folkeretten når fienden ikke gjør det. Da er instruktørene nøye med å forklare hva som ligger i den profesjonelle soldatrollen, og at krigens folkerett er en viktig byggestein i all krigføring.

– Hvorvidt de får med seg alle paragrafene i Genèvekonvensjonene er jeg ikke like opptatt av. Det er jeg vil, er at de skal forstå at de er profesjonelle soldater. Og at profesjonelle soldater følger loven, og at de skal kunne leve med det de gjør resten av livet sitt.

Taktiske fordeler av undervisningen
Undervisning i krigens folkerett gir også noen taktiske fordeler, ifølge de norske instruktørene. For eksempel hvis russerne vet at ukrainerne behandler krigsfanger på en human og ordentlig måte, kan det være mer fristende å overgi seg enn å bli drept.

– Og motsatt, hvis de vet at de blir mishandlet, torturert, lemlestet og drept om de overgir seg, så kommer de ikke til å overgi seg. Da blir det vanskeligere å vinne denne krigen, sier Lars.

Har laget tre huskeregler for ukrainerne
De norske instruktørene koker «pensum» ned til en trepunkts huskeregel som skal være lett å ta fram når situasjonen krever det: Er det en lov, er det lurt og kan du leve med det du gjør i etterkant.
​