Når vi skulle erstatte F16 med F35 ble det besluttet å forlegge alle alle kampfly på Ørland med en liten QRA enhet på Evenes. Det å plassere alle kampfly på en lokasjon bekymret meg. Jeg mente og mener at det ville være litt for enkelt å utslette alle Norges kampfly. Det holdt kanskje med et missil. Sheltere var jo også en mangelvare på Ørland. Jeg skrev en liten tekst i Forsvarets Forum om dette og fikk svar fra selveste daværende General Inspektør Luftforsvaret (GIL) og at jeg hadde en litt kald krig aktig tankegang. Senere har mange flere flystasjoner blitt lagt ned. Det er interessant å lese i VG i dag at Luftforsvaret på nytt vurderer et spredningskonsept. Det er kanskje på høy tid de gjør dette før de begynne å destruere sheltere og fjellanlegg på gamle flystasjoner. Norsk geografi i store deler av landet er kanskje ikke så egnet til veibaser som i Finland og Sverige, men vi har mange småflyplasser. Det er kanskje på høy tid å bygge opp et luftheimevern med personale som kan som bemanne småflyplasser og kampfly med enkelt vedlikehold, tanking og armering.
Alle eggene i en kurv (flystasjoner/flybaser)
Collapse
Brukerinfo
Collapse
$vbphrase[have_x_posts_in_topic_last_y_z]
X
-
-
Spesielt for å ta imot F-35B - de kan jo lande på steder med kortere rullebaner.
Men å ha en hovedbase for F-35 i fredstid er ikke så dumt for utdanning og vedlikehold. Vi inngår jo i en større allianse der spredningskonseptet ikke nødvendigvis trenger å være begrenset til innenfor Norge.Moderator👍 2 -
Synes å huske det ble prøvd i Nord-Norge med britiske sea harriers, men det er lenge siden,men det var riktig nok vtol-fly.
Begrensningen er nok rullebanelengden, og med det norske terrenget er det begrenset med strekker hvor det er aktuelt. Det er vel ellers nok av rullebaner vi kan ta av, bare de er lange nok.
Det svenske konseptet besto av en fast base, med tilhørende to feltflyplasser ikke langt fra fredstidens hovedbase. I tillegg var disse forberedt med brede veiskuldere og spredte oppstillingsplasser, gjerne langt fra hverandre, bortgjemt blandt trærne i skogen.May the force be with you👍 2Kommentér
-
Det er egentlig to forhold det er snakk om i det svenske konseptet, det ene er spredningen av flyene på bakken, gjerne med flere kilomter avstand seg imellom. Det andre er å bruke vei som alternativ rullebane.
Etter hva jeg forstår kom det svenske konseptet på plass som et artenativ til det mer kostnadskrevende vestlige konseptet med sheltere og spredning innenfor baseområdet. Altså, det var en måte å spare penger på. Ser veldig mange av de gamle svenske feltflyplassene har fått midtdelere, autovern og lyktestolper. Det gjør at klargjøringstiden for å få det til å bli en flystripe blir lang.
Ser også at organisasjonen blir dermed svært ulik i fred i forhold til krig. I krig må mannskaper kalles inn, veier må stenges og klargjøres, lys må utplasseres, og flyene med bakkeutstyr må fordeles. Men som en alternativ stripe for nødlanding og etterfylling så kan det nok funke, men som alternative baser tror jeg ikke det vil fungere. I Norge er nok av sivile/nedlagte flystriper vi kan spre på. Eksempler på dette kan være Flesland eller Lista.May the force be with you👍 2Kommentér
-
Når jeg tjenestegjorde i Luftforsvaret, ble det snakket om at en pilot hadde gjort et privat forsøk med veiflyplass. Han hadde landet på en rett strekning på E6 Saltfjellet. Problemene for piloten begynte det han ikke greide å ta av igjen. Biler med bakkeutstyr måtte kjøres dit fra Bodø. Dette skulle angivelig ha skjedd på begynnelsen av 1980 tallet med F-16. Saken ble dysset ned.
Jeg kan ikke gå god for sannheten om historien.Last edited by GabSlo; DTG 061341 Mar 24, 13:41.Kommentér
-
Her er det faktisk en ganske rett veistripe som muligens går an å lande på, så det kan jo være plauseibelt at noen har nødlandet der:Når jeg tjenestegjorde i Luftforsvaret, ble det snakket om at en pilot hadde gjort et privat forsøk med veiflyplass. Han hadde landet på en rett strekning på E6 Saltfjellet. Problemene for piloten begynte det han ikke greide å ta av igjen. Biler med bakkeutstyr måtte kjøres dit fra Bodø. Dette skulle angivelig ha skjedd på begynnelsen av 1980 tallet med F-16. Saken ble dysset ned.
Jeg kan ikke gå god for sannheten om historien.
https://www.google.com/maps/@66.5988...8192?entry=ttuMay the force be with you👍 1Kommentér
-
Lurer på om ikke det er en del av nyveien som ble åpnet på 90-tallet som du ser på nå.
Veien fulgte vel en liten annen trasse før, og var vel det vi kan kalle en klassisk norsk bygdevei."𝘐𝘧 𝘴𝘰𝘮𝘦𝘰𝘯𝘦 𝘴𝘢𝘺𝘴 𝘪𝘵`𝘴 𝘳𝘢𝘪𝘯𝘪𝘯𝘨 𝘢𝘯𝘥 𝘢𝘯𝘰𝘵𝘩𝘦𝘳 𝘱𝘦𝘳𝘴𝘰𝘯 𝘴𝘢𝘺𝘴 𝘪𝘵`𝘴 𝘥𝘳𝘺, 𝘪𝘵`𝘴 𝘯𝘰𝘵 𝘺𝘰𝘶𝘳 𝘫𝘰𝘣 𝘵𝘰 𝘲𝘶𝘰𝘵𝘦 𝘵𝘩𝘦𝘮 𝘣𝘰𝘵𝘩. 𝘠𝘰𝘶𝘳 𝘫𝘰𝘣 𝘪𝘴 𝘵𝘰 𝘭𝘰𝘰𝘬 𝘰𝘶𝘵 𝘵𝘩𝘦 𝘧...𝘪𝘯𝘨 𝘸𝘪𝘯𝘥𝘰𝘸 𝘢𝘯𝘥 𝘧𝘪𝘯𝘥 𝘰𝘶𝘵 𝘸𝘪𝘤𝘩 𝘪𝘴 𝘵𝘳𝘶𝘦" - Jonathan FosterKommentér
-
Det svenske systemet (nedlagt, men nå på vei opp igjen) er forklart ganske bra her:
I Norge hadde vi tidligere (så sent som til begynnelsen av 2000-tallet) en rekke flystasjoner der en del var deployeringsflystasjoner med nesten alt bakkepersonell som mob.-soldater/-befal. Så sent som i 2000 hadde Luftforsvarets følgende krigsoppsetning:
Bardufoss hovedflystasjon: I fred: operasjon av helikoptre, 339 skv. og 337 skv. I krig: Hovedbase.
Evenes mobiliseringsflystasjon: I fred: Mobiliseringsstatus, ingen fredsvirksomhet: I krig: Deployeringsbase med mobilisert personell.
Langnes mobiliseringsflystasjon: I fred: Ingen fredsvirksomhet: I krig: Deployeringsbase for allierte.
Bodø hovedflystasjon: I fred jagerfly og redningshelikoptre (331, 334 og 330 skv). I krig: Hovedbase.
Andøya flystasjon: I fred: 333 skv. I krig: Deployeringsbase.
Banak flystasjon: I fred: 330 skv. I krig: Ingen virksomhet etter ankomst av hærforsterkninger fra Sør-Norge.
Ørland hovedflystasjon: I fred: 338 skv 330 skv, FOL for NAEW. I krig: Hovedbase.
Værnes mobiliseringsflystasjon: I fred: Skolesenter og mobiliseringsstatus. i krig: Deployeringsbase med mobilisert personell.
Flesland mobiliseringsflystasjon: I fred: Mobiliseringsstatus, ingen fredsvirksomhet: I krig: Deployeringsbase med mobilisert personell.
Rygge hovedflystasjon: I fred: 332 skv, 717 skv, 720 skv, luftoperativt kompetansesenter. I krig: Hovedbase.
Gardermoen flystasjon: I fred: 335 skv. I krig: Deployeringsbase med mobilisert personell.
Torp mobiliseringsflystasjon: I fred: Mobiliseringsstatus, ingen fredsvirksomhet: I krig: Deployeringsbase med mobilisert personell.
Sola kadreflystasjon: I fred 330 skv, støtte for allierte flyavdelinger i samsvar med avtale. I krig: Deployeringsbase med mobilisert personell.
Altså i krig 4 hovedbaser og 8 deployeringsbaser. I stor grad med mobiliseringsdisponert støttepersonell.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.
Moderator👍 5💡 1Kommentér
-
Jeg var for noen år siden på omvisning på den nedlagte Torp mobiliseringsflystasjon. De militære delene, f.eks. fjellanlegget, er overtatt av Sandefjord kommune. Det var ikke bunkere for fly, bare dråper/opptillingsplasser i det fri. Men det var et større område med iglooer for ammunisjon (godkjent i sin tid for amerikanske kjernevåpen, hvis nødvendig) i et skoghelt vest for nordenden av rullebanen og et fjellanlegg for drift av flystasjonen i krig i Kihlåsen nordøst for rullebanen. Og selvfølgelig drivstofftanker i bakken. Det var også laget forsvarsstillinger rundt flyplassen og ett HV-område, samt så vidt jeg husker ett geværkompani fra IR3, avsatt til nærforsvar. Luftforsvar ville være med kadre og våpen fra Luftforsvarets skolesenter i Stavern. Melsom videregående skole (landbruksskole) var forhåndsrekvirert til bruk for innkvartering av mannskaper etc.
Her er et bilde jeg tok inne i fjellanlegget i Kihlåsen (nå lager for Sandefjord kommune, tror jeg):
Jeg regner med at man hadde lignende forhold også ved de andre mobiliseringsflystasjonene (dvs. Flesland, og vel også Sola(?), hadde vel også flybunkere). Men nå er de altså stort set sanert eller overtatt av sivile.At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.
Moderator👍 1Kommentér
-
Noen hadde forresten hatt litt moro i OPSen (for de som ikke kjenner til det: I det amerikanske forsvaret betyr DEFCON 1 at USA er i kjernefysisk krig, eller at kjernefysisk krig sikkert vil starte umiddelbart):
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.
Moderator😀 1Kommentér
-
Piloten demonstrerte vel motargumentet til hvorfor seilflygere er de beste pilotene: Piloten var altfor vant med utelandinger.
ModeratorKommentér
-
Hadde ikke også Kjevik og Lista mobiliseringsstatus?Det svenske systemet (nedlagt, men nå på vei opp igjen) er forklart ganske bra her:
I Norge hadde vi tidligere (så sent som til begynnelsen av 2000-tallet) en rekke flystasjoner der en del var deployeringsflystasjoner med nesten alt bakkepersonell som mob.-soldater/-befal. Så sent som i 2000 hadde Luftforsvarets følgende krigsoppsetning:
Bardufoss hovedflystasjon: I fred: operasjon av helikoptre, 339 skv. og 337 skv. I krig: Hovedbase.
Evenes mobiliseringsflystasjon: I fred: Mobiliseringsstatus, ingen fredsvirksomhet: I krig: Deployeringsbase med mobilisert personell.
Langnes mobiliseringsflystasjon: I fred: Ingen fredsvirksomhet: I krig: Deployeringsbase for allierte.
Bodø hovedflystasjon: I fred jagerfly og redningshelikoptre (331, 334 og 330 skv). I krig: Hovedbase.
Andøya flystasjon: I fred: 333 skv. I krig: Deployeringsbase.
Banak flystasjon: I fred: 330 skv. I krig: Ingen virksomhet etter ankomst av hærforsterkninger fra Sør-Norge.
Ørland hovedflystasjon: I fred: 338 skv 330 skv, FOL for NAEW. I krig: Hovedbase.
Værnes mobiliseringsflystasjon: I fred: Skolesenter og mobiliseringsstatus. i krig: Deployeringsbase med mobilisert personell.
Flesland mobiliseringsflystasjon: I fred: Mobiliseringsstatus, ingen fredsvirksomhet: I krig: Deployeringsbase med mobilisert personell.
Rygge hovedflystasjon: I fred: 332 skv, 717 skv, 720 skv, luftoperativt kompetansesenter. I krig: Hovedbase.
Gardermoen flystasjon: I fred: 335 skv. I krig: Deployeringsbase med mobilisert personell.
Torp mobiliseringsflystasjon: I fred: Mobiliseringsstatus, ingen fredsvirksomhet: I krig: Deployeringsbase med mobilisert personell.
Sola kadreflystasjon: I fred 330 skv, støtte for allierte flyavdelinger i samsvar med avtale. I krig: Deployeringsbase med mobilisert personell.
Altså i krig 4 hovedbaser og 8 deployeringsbaser. I stor grad med mobiliseringsdisponert støttepersonell.Kommentér
-
De var nedlagt som det før 2002 (som listen min var fra), i løpet av 1990-tallet, tror jeg.
Edit: Lista ble nedlagt som militær mobilseringsflystasjon i 1996.At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.
Moderator👍 1Kommentér
-
Ad innlegg #11: Britiske Harriere trente jevnlig på Langnes. Og allerede den gang var det 'fredsaktivister' som protesterte mot det fordi det liksom gjorde Tromsø til et atombombemål.
ModeratorKommentér
-
Ifølge en masteroppgaveav Trond Salthammer jeg fant på nett, hadde Luftforsvaret i 1992 fire hovedflystasjoner, ti flystasjoner og elleve mobiliseringsflystasjoner, til sammen i krig 25. Da kunne man i hvert fall spre en del, både egne og allierte fly (det var ingen liste over disse, usikkert hvilke det var).At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.
ModeratorKommentér
-
Og der fant jeg enda mer av interesse: Ifølge St.prp. nr. 45 (1997-98) hadde Luftforsvaret i 1998 tre hovedflystasjoner og 14 flystasjoner av diverse typer, 17 totalt. Krigsoppsetningen av Luftforsvaret var da på 14000 befal og 20000 menige og korporaler, til sammen 34000. (Bardufoss var her ikke hovedflystasjon, mens den var "oppgradert" til hovedbase i 2002.)
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.
Moderator💡 1Kommentér
-
Fjellanleggene på Bardufoss blir nå tatt i bruk som følge av nasjonalt spredningskonsept:
Luftforsvaret fortsetter å utvikle et nasjonalt spredningskonsept for å øke kampflyenes overlevelsesevne på bakken. Denne uken landet F-35 på Bardufoss og tok igjen i bruk fjellhallen etter 40 år i møllposen.
– Dette betyr at vi må ta i bruk relevante fjellanlegg for beskyttelse. Som et ledd i utviklingen av vårt nasjonale spredningskonsept tar vi i bruk hele flystasjonen på Bardufoss. Først og fremst handler det om beredskap. På sikt kanskje mer nasjonal og alliert aktivitet, sier Strand.
– Bardufoss flystasjon er godt skodd for å ta en fremtredende rolle i spredningskonseptet. Hele tanken med spredning er å kunne bruke alle tilgjengelige flyplasser i hele Norden, men på Bardufoss vil vi på grunn av eksisterende infrastruktur også kunne ha en større rolle i en innledende mobiliseringsfase. Fjellanlegget kan også brukes til alliert mottak, sier oberst Eirik Stueland, sjef 131 luftving.
👍 12Kommentér
-
-
Vi har jo Flesland også med fjellbaserte hangarer, men det har vel ikke vært flyoperativ virksomhet der på flere tiår, selv om det etter hva jeg forstår fortsatt er i Forsvarets eie.
I følge wikipediartikkelen, som igjen refererer til Østerbø, Kjell (2005). Da Bergen tok av. Avinor. ISBN 82-303-0495-5:
"The centerpiece is a subterranean hall, the COB hangar, which has capacity for twenty-five fighter aircraft. These also include barracks and command facilities."
Om det er noe igjen av anlegget, burde dette også gå inn i spredningskonseptet.May the force be with youKommentér
-
Uten å gå så mye nærmere inn på det,så må det nok spanderes ganske mye penger på det anlegget vist det skal brukes til fly.Vi har jo Flesland også med fjellbaserte hangarer, men det har vel ikke vært flyoperativ virksomhet der på flere tiår, selv om det etter hva jeg forstår fortsatt er i Forsvarets eie.
I følge wikipediartikkelen, som igjen refererer til Østerbø, Kjell (2005). Da Bergen tok av. Avinor. ISBN 82-303-0495-5:
"The centerpiece is a subterranean hall, the COB hangar, which has capacity for twenty-five fighter aircraft. These also include barracks and command facilities."
Om det er noe igjen av anlegget, burde dette også gå inn i spredningskonseptet.When in doubt,empty your magazine.
Moderator👍 1Kommentér
-
👍 2Kommentér
-
Jeg skjønner ikke logikken med å finne opp hjulet hver gang sikkerhetsnivået endres. Gode bunkere og forsvarsanlegg koster mye å bygge ut. En annen uting er å offentliggjøre for mye info som gjør at deler av forsvarsverkene mister verdi.
Jeg synes det kan være spennende å se på potensielle kortbaner i Norge. Her er noen som virker som er designet for å konvertere til kortbane ved behov. Om man ser på google maps er det lett å se påfallende rette strekker med jevn elevasjon.
Norske kortbane ala bas-90?
maps 1
maps 2
maps 3
maps 4
maps 5
Kommentér
-
Så, for å lure noen burde vi melde at vi setter alle F-35 på Alta Lufthavn under presenning?
Når det gjelder flybaser, så trenger vel disse en form for infrastruktur rundt. Det er vel vanskelig å skulle forberede anlegg uten at omverden får en ide."𝘐𝘧 𝘴𝘰𝘮𝘦𝘰𝘯𝘦 𝘴𝘢𝘺𝘴 𝘪𝘵`𝘴 𝘳𝘢𝘪𝘯𝘪𝘯𝘨 𝘢𝘯𝘥 𝘢𝘯𝘰𝘵𝘩𝘦𝘳 𝘱𝘦𝘳𝘴𝘰𝘯 𝘴𝘢𝘺𝘴 𝘪𝘵`𝘴 𝘥𝘳𝘺, 𝘪𝘵`𝘴 𝘯𝘰𝘵 𝘺𝘰𝘶𝘳 𝘫𝘰𝘣 𝘵𝘰 𝘲𝘶𝘰𝘵𝘦 𝘵𝘩𝘦𝘮 𝘣𝘰𝘵𝘩. 𝘠𝘰𝘶𝘳 𝘫𝘰𝘣 𝘪𝘴 𝘵𝘰 𝘭𝘰𝘰𝘬 𝘰𝘶𝘵 𝘵𝘩𝘦 𝘧...𝘪𝘯𝘨 𝘸𝘪𝘯𝘥𝘰𝘸 𝘢𝘯𝘥 𝘧𝘪𝘯𝘥 𝘰𝘶𝘵 𝘸𝘪𝘤𝘩 𝘪𝘴 𝘵𝘳𝘶𝘦" - Jonathan FosterKommentér
-
Map2 der har jo sågar eget fjellshelter i bakkant.
Konseptet er jo ikke umulig, men ser man ifht sveriges konsept så må det evt bygges ut plasser for refueling og opplasting av ammunisjon osv. Det er tross alt snakk om at noe skal foregå på bakken, ikke bare at piloten skal ned og ta en kopp kaffe...
Her kan man se hvordan Skaraborgs Flygflotilj jobber f.eks. https://fb.watch/sHRyZCkP7q/👍 1Kommentér
Beslektede emner
Collapse
| Emner | Statistikk | Nyeste innlegg | ||
|---|---|---|---|---|
|
Startet av Feltposten, DTG 050823 Nov 24, 08:23
|
9 svar
309 visninger
3 reaksjoner
|
Nyeste innlegg
av kilgore68
|
||
|
Startet av Feltposten, DTG 252225 Jun 23, 22:25
|
5 svar
287 visninger
2 reaksjoner
|
Nyeste innlegg
av Hulkinator
|
||
|
Startet av Feltposten, DTG 280951 Jul 24, 09:51
|
0 svar
49 visninger
0 reaksjoner
|
Nyeste innlegg
av Feltposten
|
Forumstruktur
Collapse
Stikkord
Collapse
aeromedical evacuation (1)
anskaffelser (1)
asw (2)
beredskap (2)
boeing (1)
bombefly (2)
droner (4)
f-35 (6)
ffi (1)
forsvar: (2)
forsvaret (2)
gripen (2)
helikopter (10)
hercules (1)
historisk: (1)
hornet (1)
hornetdroner (2)
isr (2)
jagerfly (4)
jas (2)
joint multirole (1)
jsf (2)
kampfly (3)
kongsberg (2)
kongsbergledet (1)
lightning ii (4)
lockheed martin (5)
luftvern (3)
maritim (1)
motordepot (1)
nasams (2)
nh90 (3)
norge (2)
northrop grumman (2)
orion (2)
p-3 (2)
planlegging (1)
poseidon (2)
raider (2)
s-97 (1)
sar (1)
sas (1)
sikorsky (2)
sof (2)
stealth (3)
tu (2)
uas (2)
uav (4)
ukraina (3)
westland (1)
















Kommentér