Det er/kan bli en temmelig stor regional shitstorm,men tror ikke den vil få noen geografisk spredning.
Det som nok vil skje er en opptrapping i angrep på jødiske/muslimske mål rundt om i verden av tilhengere av ene eller andre siden.
Ett worst case senario er at Putin betaler Iran med ett atomvåpen eller to.Det er ikke en hyggelig tanke.

Hvis USA må bruke endel ressurser i denne regionen, så er det en fare for at Kina ser sin mulighet til å sikre seg noe mer områder i Stillehavet.

Hvis vi ser på hvordan en regional konflikt, Østerrike-Ungarn mot Serbia spant ut av kontroll og ble 1. verdenskrig, så kan jeg se at de konfliktene vi nå ser fort kan bli 3. verdenskrig.

PS. Heldigvis har vi i dag FN og NATO.

Alt kan spinne ut av kontroll, men det som kan trigge mye er hvis det blir for høye energi priser. Olje og midtøsten tror jeg er et nøkkel ord. På en måte har Iran med angrepet på Israel sagt at her bestemmer vi. Hvis Israel ikke godtar det så tror jeg det blir en stor krig i midtøsten som igjen kan føre til noe større eller spredning.

Min mening er at det ikke blir noen tredje verdenskrig før to supermakter eller globale stormakter kommer i en direkte konfrontasjon, ikke ved stedfortreder, og betydningen av konflikten er så stor at ingen vil trekke seg. Slik jeg ser det, er det i dag kun Taiwan som har et slikt potensiale i seg. Selv der vil Kina være ytterst forsiktig, så fremt de ikke misoppfatter signaler fra USA om at de ikke vil stå opp for Taiwan.

Konfliktene du nevner er i bunn og grunn samme konflikt. Iran og Russland har et interesse- og skjebnefelleskap og støtter hverandre gjensidig militært og med etterretninger. Russland har territorielle ambisjoner og Iran har som uttalt mål å utslette Israel og skaffe seg mer makt i regionen. For å få til dette har de spilt på sine tre proxyer Hizbollah, Hamas og houthiene. Bruken av Hamas 7.oktober var vel regissert for å tvinge Israel til å slå hardt tilbake og dermed risikere å miste enda mer popularitet i verdensopinionen. Så har de spedd på med angrep fra houtiene og noen spredte rakettbyger fra Hizbollah. Stridsidéen har vært å selv holde seg i bakgrunnen og ikke risikere noe. Og samtidig passet timingen av konflikten hånd i hanske for Russland, siden det førte til at støtte som kunne ha gått til Ukraina i stedet gikk til Israel.

Jeg tror Israels angrep i Damaskus var godt planlagt for å tvinge Iran til direkte respons. Hadde de unnlatt å svare, ville styret blitt sett på som svakt, og det er farlig i et autokrati med en fortsatt oppegående opposisjon. Så de svarte for å vise seg sterke, men på en slik måte at de visste at Israel ville kunne håndtere det. USA spiller med, og sier at dette er noe Israel bare kan vende det andre kinnet til, fordi det jo ikke skjedde noen stor skade. Israel er ikke enig, og kommer nok til å gjøre noe. Men så lenge både USA og Russland holder fingrene av fatet blir det ikke noen verdenskrig av dette.

Enig, spesielt i siste avsnitt. Hadde Iran ønsket å ramme Israel ville de gått frem helt annerledes. Alle vet hva Iron Dome er og kan gjøre, hva skulle Iran fått ut av å demonstrere den kapabiliteten, og samtidig kaste bort flust av sprengkraft? Det gir ingen mening.

Iran ønsket nok å gjøre skade, og sendte en skur som var stor nok til at de regnet med at noen missiler ville slippe igjennom. Jeg tror ikke at det var helt som planlagt at den eneste som ble skadet var en israelsk-arabisk jentunge. Det at Israel evakuerte fly fra flybasen Nevatim var nok basert på de ikke bare var advart om angrepet via Tyrkia, men også at de har god etterretning i Iran.
Jeg tipper at Iran ville ramme Israel, men med et begrenset angrep mot Nevatim istedet for et generelt angrep mot den israelske befolkningen.
Men hovedmotivasjonen var nok å ikke miste ansikt ift. egen befolkning. Nå som effekten ble så liten spørs det om de føler seg litt ydmyket av hvor liten effekt det hadde? Irans melding om at dette skulle være slutten på konflikten kom jo ut før missilene var framme?

Tankesmien ISW er enige. De mener at Iran prøvde å gjennomføre et begrenset angrep som ikke skulle utløse noen storkrig, men at de mente å gjøre faktisk skade på Israel, ikke bare fungere som en salgsreklame for israelsk og amerikansk luftvern. Iran vil dog ta lærdommer av dette og justere hva de gjør neste gang:
https://www.understandingwar.org/bac...-failedfor-now
Skille

Skal vi holde denne tråden fokusert på de store linjene, og så kan vi ta detaljene i andre tråder?

Risiko for WW3 har helt klart økt.. Hvis ting eksploderer i Midt-Østen så tror jeg risikoen for at Kina kan komme til å gå for Taiwan kommer til å øke. Allerede i dag er USA distrahert av Iran og Houthiene. Kina kommer neppe til å gå for en invasjon med en gang (skal heller ikke utelukkes!) jeg tror mer realistisk at de øker trøkket mot Taiwan betydelig.

Det som også øker risiko for WW3 er europeisk og amerikansk unnfallenhet. Norge må her ta sin del av ansvaret. Vi må øke støtten til Ukraina betydelig (vi har penger!) og vi bør også akselerere og ekspandere ytterligere våre forsvarplaner. Norge kan stå svært utsatt til hvis den geopolitiske situasjonen endrer seg i feil retning (f.eks. hvis Trump blir president og bestemmer seg for å forlate Europa og NATO...). I tillegg til at vi har Russland som nabo så har Kina helt klart økte globale ambisjoner, og et av områdene de fokuserer mere på nå, er Arktis. Vi er i Nato men står utenfor EU... og vi har en nøkkelrolle i Arktis. Og så er det Svalbard...

Jeg har et inntrykk av at Kina har begynt å få litt kalde føtter for de mest ekspansive planene i f.eks. Afrika og i Det indiske hav og sånt. De har erfart at de har tapt penger og anseelse på mislykkede infrastrukturprosjekter. Heller ikke i de nærere områdene som i Sentralasia går de kinesiske investeringene helt på skinner - de såkalte "belt and road"-prosjektene som tørrhavner i Kasakhstan er flere år forsinket. Og de har opplevd at slikt som pandemi og politiske omveltninger gjør at investeringer i jordbruk i Afrika er svært usikre - hvis opprørere eller nasjonale myndigheter velger å angripe eller ekspropriere kinesiskeid jord er det lite de skal ha sagt.

Kritikk av de mest ambisiøse prosjektene har kommet frem i kinesisk presse, som jo er underlagt sensur, så jeg regner med at dette også er diskusjoner som de har innad i Kommunistpartiet.

Jeg tror Kommunistpartiet vil fokusere mer på å sikre seg kontroll i Sørkinahavet og nær sine egne grenser. Om de går mot Taiwan eller ikke tror jeg vil være mer motivert av behovet for å utrydde kinesisktalende demokratier enn noe behov for hav- og landområder.

Eller sagt med andre ord - Kina vil nok oppføre seg mer som en merkantil stormakt enn som en kolonimakt utenfor sine nærområder. Jeg tror vi kan se kinesiske investeringer i russiske prosjekter, men neppe kinesiske krav i Arktis. Vi må dog ikke utelukke det, for Kina har kapasitet for idioti selv om den ikke er så høy som hos Putin.

Jeg tror ikke det kommer til å utvikle seg til noe som ligner en tredje verdenskrig før presidentvalget i USA. Etter det, eller at noe skjer samtidig med selve valget, er jeg mer usikker på.

Jeg har spekulert at den totalitære alliansen kommer til å angripe/ekspandere samtidig siden julen 2021. Om det er spredt og hurtig nok rekker ikke vesten å snu seg, og det er bettet de kommer til å ta. Vesten har våknet og det er nå ett kappløp om å få de strategiske fordelene til å kunne gjennomføre og vinne en krig.

Det er ingen tilfeldighet at alt skjedde samtidig under andre verdenskrig, da de fleste prøver å dra nytte av fiendens logistikk problemer.

I en artikkel i FF Vil ha vestlige soldater på bakken i Ukraina (forsvaretsforum.no) argumenterer en ukrainsk akktivist for at NATO bør sende tropper til UKR og ta av "silkehanskene".

Selv mener jeg dette antyder en manglende helhetsforståelse da dette vil bli den famøse dråpen som får glasset til å renne over. Narrativet om NATO-aggresjon vil bli for enkelt å hause opp, og en eskalering som potensielt vil medføre en lignende deployering av RUS-vennlige styrker inn i UKR.

Russiske styrker har vært der siden 2014. Russland bruker så godt som hele sin konvensjonelle styrke der allerede siden 2022. Det man er redd for er ikke konvensjonell eskalering i Ukraina, men bruk av konvensjonelle våpen og atomvåpen mot NATO-land - f.eks. at de begynner å bombe Kirkenes og Helsinki for eksempel.

Den er egentlig implisitt i mitt hode, man åpner for å erklære krig mot andre direkte krigførende stater som bidrar i UKR.

MEN

Dersom man ikke skulle gå så langt; hvo om styrker fra RUS-vennlige land begynner å etterfylle personelltapene hos RUS? Nå er det vel lite realistisk at de andre BRICS-land vil bidra med tropper, men kan det være en konsekvens?

Det er jo snakk om enorme tapsrater, i størrelsesorden 1000 døde/skadede hver dag. Det er vel ikke så mange andre enn Kina som klarer å absorbere noe sånt, og de er ikke interessert i å engasjere seg så direkte.

BRICS er en vits, og det er også i stor grad CSTO og Shanghai Cooperation Organisation. Det har vært noen kinesere og indere som har slåss for Russland, men dette har blitt til skandale i hjemlandet.

Enhver hypotese har validitet inntil den er motbevist, og om ikke annet kan den være et diskusjonstema

Mer sannsynlig kan kanskje være diverse femtekolonnist-angrep, f.eks. fra "ultras-supportere" og org.krim. Russerne har jo brukt slike grupper til å gjennomføre angrep, nå sist i Latvia, der tre "fotball-ultras" er mistenkt for å ha gjennomført et angrep. Et aktuelt mål for slike kan jo være f.eks. Paris-OL.