Virker som de driver å tar in feil folk fra sesjon nede på Madla

Ærlig talt, å skylde på inntakskontoret på Madla er et dårlig argument. (Om så om du retter skytset til FPVS, så spiller det liten rolle)
Samfunnet, er etter min mening, i for dårlig form til at ungdommen skal få gode forutsetninger i rekrutten.

VG kunne opplyse om at:

• Over halvparten av alle voksne i Norden er nå overvektige (BMI 25–30).
• En av fem voksne har fedme (BMI over 30).
• Ett av fem barn i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island har overvekt.
• Rundt fire prosent av barna lider av fedme.

Hvis halvparten av alle voksne er overvektige, hvem er det da som skal være forbilder for barn og unge?
Nå er jeg fult klar over at det å være overvektig ikke er direkte synonymt med å være lat, utrent eller innaktiv; men det er tyngre å være aktiv med ekstra vekt på kroppen.

Av fag i grunnskolen som blir nedprioritert forran "sitte-stille og lese-fag" så var gymnastikk ett av de fagene som ofte ble utkonkurrert. Dette er utsagne basert på egen erfaring fra grunnskole og videregående. I tillegg er det også basert delvis på erfaring fra Forsvaret, hvor tid til FYFO i arbeidstid også blir nedprioritert.

Dette til tross for at blant annet NHI i 2019 viste til at "To timer mer fysisk aktivitet og kroppsøving i uka gir elevene bedre fysisk form og bedre resultat på nasjonale prøver"

I 2014 la Helsedirektoratet frem en anbefaling om 1 time aktivitet.
Allerede i 2013 begynte en skole i Buskerud med 1 time aktivitet hver dag i skoletiden, som ga positive effekter for barn og deres læring.

Stavanger 2025, det rapporteres om at skolen er unik, som gjennomfører fysisk aktivitet hver dag. Det er skremmende at barn og unge får så lite fysisk aktivitet i hverdagen, at 60 minutter hver dag betegnes om unikt.
(Hva med de som blir kjørt til/fra skole og fritidsaktiviteter, i steder for å gå eller sykle?)

I samme artikkel blir Reform 97 nevnt:

• Reform 97 endret skoleløpet fra 9 til 10 år, og fra 1997 begynte barn på skolen som fem- og seksåringer.
• Planen var at det første året skulle være et «førskoleår» med mye lek.
• En evaulering fra Oslo met i 2024, viste at det er mindre lek i skolen og at de lærerstyrte aktivitetene har økt. Lesing, skriving og matte har tatt stadig større plass.

Undersøkelser som Oslo met har gjennomført viser at det har blitt mindre lek for 6-åringene, og mer fokus på å lære å lese.
Selvfølgelig er det viktig å lære å lese, men det viser seg at man både lærer bedre om man er i aktivitet i hverdagen.

Det jeg vil frem til er at voksne, ved lærere eller foreldre, ikke spiller barn og unge gode.

Helsedirektoratet anbefaler 150 minutter moderat fysisk aktivitet hver uke, men bare halvparten av voksne når dette målet.
Om man sitter stille i 8 timer hver dag, så økes målet til 300 minutter i uken.
150 minutter tilsvarer rett under 22 minutter med moderat aktivitet om dagen, i gjennomsnitt. 300 minutter tilsvarer litt over 42 minutter om dagen.

I denne artikkelen med både Ahus og en representant fra Forsvaret at barn og unge er i alt for dårlig form og at samfunnet må ta tak.

Thoms Valnes (Forsvaret) understreker at dette ikke er et problem Forsvaret alene kan løse. "– Vi kan ikke bygge opp den robustheten som burde vært utviklet fra seks til atten år, i løpet av førstegangstjenesten. Dette er ikke et «Forsvaret-problem», det er et nasjonalt problem."


Oppsummert mener jeg samfunnet som helhet er i alt for dårlig form, til tross for en "løpebølge" som skyller over oss nå, er det fortsatt for mange overvektige eller lite aktive unge og voksne.


For å spille de som skal inn i Førstegangstjenesten litt gode:
Hvis du skal prestere på 3000m, så må du faktisk løpe mer en én 3000m før du møter opp for å løpe på kravet.
Det kan også være krevende for noen som har drevet med aktivitet som ikke er løping, men kanskje har løpt en 3000m løype, å så prestere på løpebane. (Beregning av tid per runde)

Det er også mulig å øke tiden i løpet av rekrutten, men en god grunnform ved innrykk vil hjelpe med mer enn 3000m.

Og så oppfordrer jeg flere til å opprette treningsdagbøker her på forumet, både skiturer gåturer, løping og styrketrening kan skape motivasjon for flere å komme seg igang.

Jeg er absolutt ikke noe voldsomt idrettsmenneske, spilte aldri fotball som barn/ungdom, dvs utenom i skolens regi i gymtimene, hadde aldri løpt noe lengre enn 60m med tidtaking (tredemølle på sesjon var IKKE en ting i 1998...), og selv jeg klarte å løpe på 14:30 når jeg for aller første gang i mitt liv løp 3000 på innrykk. Andre gang, etter endt rekruttskole, var jeg nede på 12:45, mener jeg å huske. Men selv da var det dem som brukte 20 minutter og deromkring, men sikkert færre enn nå...

Ta dette med noen kilo med salt (dårlig hukommelse og anekdote-bevis), men da jeg var på sesjon noen år senere, i 2004, så tror jeg dette var de facto strammet ganske kraftig inn. Bakteppet var at det var langt færre rekrutter inne enn tidligere - og sikkert lavere enn i dag også - så forsvaret kunne velge og vrake.

Man måtte da oppgi (tror det var til legen?) om man a) hadde gått inn i forsvaret hvis det var frivillig; og b) om man løp 3000 under enn viss tid (tror det kanskje var 12:30 eller 13:00?). Hvis man svarte nei på noen av disse spørsmålene så ble man straks langt mindre aktuell å kalle inn til førstegangstjeneste. Folk kunne selvfølgelig lyge på seg at de løp raskere enn de egentlig kunne, men disse ville jo da gjerne inn i forsvaret og trente seg opp før de ble kalt inn neste sommer.

Er det slik å forstå at de reelle fysiske kravene har blitt langt "snillere" de senere årene?

I og med at man tar in såpass få av ungomskullene nå, og at man kan plukke de beste fra begge kjønn så syns jeg det er litt rart at fysikken på de som blir selektert er såpass dårlig.

Enig i at dette er et samfunnsproblem, støtter absolutt mer fysisk fostring i skolen. Få ungene i aktivitet, så vi kan få brukbare infanterister når de kommer i 20-årene 🫡

Jeg er enig i at dette er en resultat av samfunnsutviklingen. Unger og ungdom nå kan sosialisere og bli underholdt på mobil/PC, mens man tidligere måtte ut og leke eller drive med sport. Om man skal kompensere for dette med mer gym i skolen vil det gå på bekostning av annen læring. Det er viktigere at foreldre sørger for å begrense skjermtid og ta ungene med på aktiviteter. Dette vil selvfølgelig kreve mer av foreldrene, men jeg tror det har bedre effekt og har større sjangs for å lykkes enn å dytte ansvaret på skoleverket.

Min tjeneste var nok ganske nært slutten av den perioden hvor alle skulle inn, om så for å sope hangargulv (ikke at jeg ble satt til det, altså...), så det stemmer nok godt at det allerede på tidlig 2000-tall var blitt mer "velge og vrake" blant kandidatene, ja.

Kan bytte bort sidemål mot mer fysisk fostring, så blir i alle fall ungdommen på Østlandet fornøyd.

Dette handler både om skolepensum, men og holdninger og samfunnets syn på fysisk aktivitet.
En ting er å drive med en aktivitet litt her og der, en annen ting er å faktisk lære seg å yte fysisk. Det er greit at ikke alle ønsker å bli best, men å bli bedre er noe alle burde kunne jobbe mot. Og så må gymmen reduseres til det det burde være, øvelser som bygger videre på momenter som en bruker i ett større bilde.

Mer gym hjelper lite om det eneste det brukes til er fysisk aktivitet og ikke trening. For det er faktisk gigantiske forskjeller mellom å bevege seg, og det å bygge kapasitet. Det er ikke for å underbygge viktigheten av fysisk aktivitet.

Har jobbet litt på en ungdomsskole under studiene, og det var merkbart hvor mye mindre fysisk aktivitet ble prioritert nå enn da. Ikke noe mer orienteringsdag, eller obligatorisk løpstest, jeg tror ikke vi helt innser hva vi taper ved å nedprioritere det.

Gode observasjoner fra Hulkinator.

Et problem som har vært tatt opp av både Valnes og Audun Jørstad (har forøvrig jobbet med begge) er hvordan sosiale medier påvirker trender når det kommer til trening.

https://www.vg.no/nyheter/i/kwGA3A/n...eningsstudioet

Veldig mange unge trener for å SE bra ut, ikke nødvendigvis for å ha en robust og funksjonell kropp. Dette drives i stor grad av alle fitness-influencerne som poster bilder av veltrente kropper. Utfordringen er jo at mange av disse influencerne bruker PEDs, i tillegg til å ha gode gener, slik at resultatet ikke er så oppnåelig for de fleste.

Fra min egen tid i Forsvaret, så må jeg jo innrømme at FYFO ikke var i førersetet de første 10 årene jeg var inne. Holdningen blant mange var at man skulle klare årlig test med 3000m, pushups, hangups og situps, og hvis man klarte seg i felt så var det liksom good. Det var først de 3 siste årene at det bler fokus på dette, for å både bygge robusthet i tillegg til å fokusere mer på skadeforebygging. Dette ble synlig ved at mange avdelinger ansatte fysioterapeuter.

Dette med skadeforebygging er nok veldig undervurdert, og blir ofte synlig hos folk som går fra aktive stillinger på troppsnivå til typiske stabsstillinger hvor stridsteknikken blir byttet ut med tastatur og ting som har blitt "holdt i sjakk" gjennom aktivitet kan begynne å prege hverdagen. Det skjedde med meg, da jeg etterhvert begynte å få noen småplager knyttet til en prolaps jeg hadde pådratt meg en eller annen gang.

Når vi ser på samfunnet som helhet, så er jo nivået på fysisk form en refleksjon på der vi har kommet - et samfunn som krever veldig lite aktivitet for å fungere. Ett eks er jo hvor populære sparkesykler og El-sykler har blitt. Da jeg var barn/ungdom så gikk jeg eller syklet jeg til kompiser for å finne på ting. Veldig mange mister dermed mye av aktiviteten man har utenom trening, ift å forbrenne kalorier, fordi det finnes hjelpemidler som gjør arbeidet for deg.

Grunnformen er dårligere. Det kan ikke Forsvaret fikse, så da må Forsvaret tilpasse seg slik at de klarer å hente ut stridsevne ut av den befolkningen vi har. Fra artikkelen linket til i innlegg #1:

Å prøve å trene folk til et prestasjonsnivå i førstegangstjenesten som gir mulighet for å levere med dagens utstyr på dagens taktikk er selvsagt fint, men som det påpekes (i artikkelen) - dette blir det skader ut av. Det er jo også slik at den dagen soldaten skal mobiliseres er neppe formen inne lenger.

Så da må man oppdatere utstyr, endre taktikk og fordele oppgavene annerledes.
Fx mer mekaniserte infanterister med lett stridssekk og ingen ambisjon om (eller utlevert) storsekk og lange marsjer. Spesialiserte enheter av selektert personell har evne til å laste opp storsekk, gå langt og klare seg for en periode uten trenkolonne.
Mer egne evakueringslag og fx exoskjelett på fartøy som har styrke til å slepe/bære dukke, mens de fleste ikke har oppgaver på slikt.
Droner med hjul/belter på lagsnivå der det trengs.

Og mye annet.

Vi kan ikke sitte og si at alt var bedre før. Vi må ha kampevne med den befolkningen vi har.

Her er jeg egentlig helt enig med deg Sofakriger . Da spesielt med tanke på at det må gjøres arbeid med å moderere utdanningen så den passer den fysiske formen til de vernepliktige. Dette burde jo ikke være veldig vanskelig(men klart utfordrende) å gjøre dette. De tester på sesjon, og har jo allerede fordeling basert på resultatene der. Mulig at fallende form vil bety en endring for hvem som skal hvor, og hvor mange som må tvinge/selekteres til diverse steder. Men i det store og hele bør jo dette gjøre det mulig å ha et sett med krav og fysiske forventninger til jegertroppen på GSV og vakt og sikring på madla.

Utover dette ser vi jo fra Ukraina, både fra erfaringene som de selv gjør seg, men også for enkelte av dem som har blitt utdannet i europa, at det er mange eldre, og delvis folk med relativt dårlig fysikk form. Men som likefult blir/er fult funksjonelle soldater. Hva de kan bes om å gjøre, og fysisk vil få til, er jo varierende, men det stopper dem ikke fra å være gode ressurser som gir en klar merverdi.

Å selektere så hardt på fysisk form som vi gjør nå, det er en luksus som kun eksisterer når det er fred. Kravene som stilles, jeg vil påstå, til alle stillinger i forsvaret i dag, er høyere enn hva som faktisk kreves for å gjøre jobben. God fysisk form gir mer enn bare evnen til å gjøre jobben, men blir det krig så vil man finne andre som mangler fysikken, men fortsatt evner å gjøre jobben.

Det betyr ikke at vi ikke bør forsøke å få vernepliktige i best mulig form iløpet av året de er inne, men det bør tas med i planleggingen som gjøres i et større perspektiv. Utdanningen forsvaret gir må være best mulig, men planene som legges må ta høyde for dårligere form, gammel kunnskap på dem som mobiliseres, osv, osv. Alt dette tror jeg vi er fult ut i stand til å få til. Men det kan være at noen bør gi en liten påminner til dem på toppen, om at man må tilpasse seg virkeligheten slik den er, og ikke planlegge for hvordan man skulle ønske den fortsatt var.

Jeg tror nok i stor grad problemet ligger i samfunnet som flere her påpeker. Barn leker ikke like mye og på samme måte som før. De som er aktive i idrett blir tidlig spisset osv. Dermed får ikke barna på samme måten den kjernestyrken. Så trener kanskje ungdommen seg opp til førstegangstjeneste, men da trener man nok også spisset mot testene, fremfor det totale, faktiske styrken som trengs på stridsfeltet.
Selv har jeg aldri vært særlig aktiv i idrett, men jeg har jobba og brukt kroppen. Og det ble et godt eksempel når jeg sammen med en av troppsersjantene skulle rigge skytebane med barrikader for et par år siden. Han gruser meg i alt på et treningsstudio, og nok på det meste av fysiske tester, men han var lang i maska når jeg tok barrikaden av hengeren på egenhånd.

Jeg tror du overvurderer testingen på sesjon noe massivt Nordlendingen. Testene er smått håpløse og du sendes ett eller annet sted avhengig av hvilke sesjonsbefal du møter og hvor mange plasser de ønsker å fordele den dagen, og hvor. Testene er jo forøvrig helt elendige på hva de skal måle. Den mølletesten er en gavepakke til lette folk som vil krepere med eneste gang de får en sekk på seg. Ei blir det heller lagt merke til åpenbare helseproblemer, så lenge det ikke er diagnostisert, en jeg var inne med hadde åpenbar spiseforstyrrelser og ble sykemeldt rett etter rekrutten for det, hvordan vedkommende kom seg gjennom sesjon og rekrutten er jeg faktisk sjokkert over
.
Kompis av meg gikk 4-årig VGS, så sesjon praktisk talt først i sin kont, satte sesjonsenterrekord på mølla, fikk ikke muligheten engang til å ende i Hæren, fikk luft i april, bokstavelig talt 3 år etter sesjon, så han gikk å grua seg til å kaste vekk enda mer tid i flere år før han rykket inn. Nå er jeg av en kont som hadde koronasesjon, og jeg kan ikke huske noen av de jeg kjenner som var i GSV som hadde vanlig sesjon, der ble man utelukkende sendt etter telefonsesjon, selv ble jeg sendt til HSRF. Etter det ble det vakt og sikring, og da mottok vi morsomt nok en gjeng fra GSV, og jeg håper for guds skyld at historiene de serverte om at de var tilfeldig utvalg ikke stemte, for makan til en gjeng med diverse mangler. Det er også noe veldig feil i å beskrive vakt og sikring stillingen som noe som krever lite fysikk, får du en visekorp som vil være litt vel morsom så skal du kunne løpe raskt med platevesten på, og attpåtil bryte med tullingen etterpå. Vaffelspisingen som vakta også består mye av krever oftest gode ferdigheter på den tyngre siden av fysikken

Så til testene, spesielt den mølletesten, bunnkravet er noe lavt, og den sikter alt for hardt inn mot anaerob utholdenhet, og evnen til å ignorere smerte, 3000 derimot tester mer mot Vo2 maks og aerob, selv om du skal bygge godt med syre mot slutten der og. Er du lett/høy løpsfrekvens så vil du gjøre det vesentlig bedre enn du egentlig fortjener kontra noen tunge med lav frekvens. Selvfølgelig vanskelig å måle "korrekt", uansett enn så lenge sesjon foregår innendørs på møller.

Jeg syns og det blir feil å pålegge forsvaret å begrense seg noe ekstremt på synkende nivå på rekrutter, jeg husker ekstremt godt hvor mye venting det var på en liten håndfull i troppen som alltid trengte spesialbehandling da de var fysisk inkapable, det er begrenset med hvor mange marsjer med en ekstra sekk og hjelm du gidder før du tenker at det hadde vært bedre om de hadde blitt holdt for seg selv. Det er jo også jobber som må gjøres som ikke krever noe særlig fysisk form, men da mener jeg også at vi må ta bunnivået ut av den gjennomsnittlige troppen, spesielt for å gi begge gruppene bedre trening og opplæring.

Noe navara påpeker er jo at det er rimelig enkelt å spisstrener seg mot øvelsene, en kunne kanskje hatt flere øvelser en varierte mellom, eller flere tester, spesielt for kondisjon, forskjellen mellom anaerob og aerob er gigantisk.

Det viktigste jeg mener forsvaret bør gjøre er å være en aktiv bidragsyter og forsøke å påvirke samfunnet mot mer fysisk aktivitet. Som nevnt i en tidligere tråd så er våre nabolands forsvar vesentlig mer aktiv i både promotering av idrett, men og i idretten. Forsvaret kan ikke bare si her er det for dårlig, og så linke til noen småslappe "treningsplaner", beklager men 40 min jogg og langkjøring i samme setning er jo bare komisk.

Jeg gikk jo på en ganske vanlig blemme da jeg skulle inn (25 år siden, djises). Hadde søkt meg inn på fallskjermjegeropptak, og hadde blodtrent på de fysiske opptakskravene.
Alt det gikk fint, løp bra 3000m og klarte alle styrketestene med god margin.

Jeg var dog ikke forberedt på marsj med sekk, og kroppen manglet kondisjonering til dette. Dro på meg en skade etter en speedmarsj som ble ledet av noen gærninger fra Oppklesk, og ble overført til TMBN. Enden på visa var jo god, men manglet litt på forberedelsene selv om de isolerte styrketestene funket bra.

Nå skal jeg dra frem eksempelet med Mek Inf, siden det ble nevnt. Mek Inf er ikke en "lettere" tjeneste enn typiske oppklaringsavdelinger som bærer tung sekk - det er bare en helt annen belastning, som krever mer eksplosiv styrke og gode spurtegenskaper. Ofte sitter man av og gjennomfører flankemarsjer som fottropp, og man skal være i stand til å faktisk gjennomføre angrepet etter å ha marsjet x antall km på truger i løs snø f.eks (og ikke spør om det er en god vurdering å tenke "næh, trenger ikke truger her" og så er det snø opp til knæra omtrent......). I tillegg så innebærer kjøring oppsittet på vogn en risiko for belastningsskader, spesielt rygg, så jo bedre trent man er jo mindre sjans er det at ryggen blir ødelagt.

Jeg kjøper nok ikke løsningen med å tilpasse oss soldatmassen vi får inn, og endre måten vi opererer på. Mange vil jo være trenbare, selv om utgangspunktet er mindre bra.
Resultatet nå er at folk starter rekrutten med joggesko, man MÅ gå 3-mila med joggesko osv. Det skaper bare mindre hardføre soldater - og hardførhet trengs.
Det er greit at man må tilnærme seg opptreningen annerledes, men vi kan ikke senke kravene.

Da jeg var Mek, så var noen av de som hadde størst mental belastning faktisk vogncrewet. En del av de tenkte nok "jeg er på vogn, trenger ikke å trene så hardt som fotgubbsa" - vel, saken er at man må være på og blodfokusert over laaaang tid på vogn, og er fysikken dårlig så reduseres også den kapasiteten betraktelig.

Selvfølgelig krever en sånn ordning en større styring av hvem som kan dra hvor. Altså at resultatet på fysiske tester er mye mer styrende for hvor du kan havne enn hva som er tilfellet i dag.

Så kan jeg nevne at jeg var på GSV, riktignok for det som begynner å bli mange år siden. DA var det også en ganske stor gruppe som ble sendt til andre steder ca 2 måneder etter innrykk. Dette var ikke tilfeldig selekterte folk, men dem som var vurdert til å ikke passe til tjenesten ol, riktignoik med noen unntak. Så vil jeg tippe at de som ble sendt til andre avdelinger ikke ble fortalt helt den samme historien som alle andre, og kanskje også at de selv ikke sa at de var selektert vekk fra GSV grunnet for dårlig form etc.

Sesjonen er ikke perfekt, og dfe fysiske testene har begrensninger. Men det er lettere å trene noen med OK utgangspunkt, som testene kan kartlegge, ile 6måneder, enn hva som er tilfellet med dem som har et dertil dårligere utgangspunkt. Det er hvertfall min erfaring og påstand.

Jeg har hørt fra noen i Forsvaret at det er gjort en jobb hvor man fokuserer på styrkestrukturen med de nye brigadene, og hva slags kompetanse og yteevne man trenger hvor. Dette skal etter sigende få effekt i løpet av 2026 slik at man har større sjanse for å få rett folk på rett plass - helt fra sesjon gjennom førstegangstjeneste og til tjeneste i styrkestrukturen.

I alle soldatkontigentene jeg har vært med på å utdanne, så har det vært personell som enten ikke ville til den avdelingen, eller som ikke ville inn til fgtj, som krevde en eller annen form for oppfølging.

Dette blir vel mer en anekdote enn noe annet.

Da jeg var i fgtj startet jeg i 2. bataljon høsten 2000 og var jeg i ok form (antar jeg), uten å har gjort noen forberedelser på forhånd. Gjennom hele rekrutten var det stort fokus på FYFO av ulikt slag, og vi ble raskt delt inn i grupper etter fysisk form, der trening/marsjer var noe tilpasset. Det var nok en brå overgang for mange, men så vidt jeg husker kom de fleste seg gjennom denne perioden ganske greit uten større tilpasninger eller skavanker.

Etter at rekrutten ble jeg og noen andre overflyttet til LVBn på Bardufoss (vi takket nei til Intops pga. jobb og andre årsaker), og vi ble fort overrasket over hvor lite fokus det var på FYFO i avdelingen, og i hvor mye dårligere form (de fleste) soldatene var her. Etter hva vi hørte hadde ikke vært særlig større fokus på det i deres rekruttperiode heller og det var ikke særlig stort fokus på det resten av fgtj.

Vi fikk høre at det var avslaget på intops som var grunn til overføring, men uvisst om det var andre årsaker som spilte inn.

Nå er det faktisk et halvt århundre siden denne gamle mannen var på sesjon i mars 1976. Vi hadde den gangen en enkel fysisk prøve, vi ble satt på en ergometersykkel og med en fast motstand og fart syklet vi et antall minutter (husker ikke hvor mange, men ikke svært mange). Puls ble tatt før og etter, og kondisjon anslått av hvor mye pulsen økte. Jeg husker jeg fikk middels minus. Jeg drev ingen idrett og trente ikke systematisk, men hadde et aktivt friluftsliv. På rekruttskolen (IØ 2) oktober - desember 1976 løp vi en 3000 meter en av de første dagene, og kompaniet ble så delt inn i kohorter ut fra resultatet på denne, som trente løping sammen. Jeg husker ikke resultat, men jeg havnet i midt-pulje, så var tydeligvis veldig middels. Løpetreningen (som var svært systematisk med veksling mellom intervalløkter med korte og lange intervaller, "fartslek", korte og lange langkjøringer) virket svært bra for å bedre kondisjonen maksimalt for alle. Vi løp en ny 3000-meter nær slutten av rekruttskolen, jeg har ikke tiden, men jeg husker det var en kraftig forbedring i løpet av 2 1/2 måned. I stående avdeling fra januar 1977 hadde vi løpetrening med samlet tropp, så treningen ble kanskje ikke optimal for de sprekeste. Dvs. så lenge det var snø var all trening langrenn på NATO-plank.

Jeg tror, sammen med andre her, at dette er i hovedsak et generelt problem rundt hvordan barn og ungdom bruker tiden sin. Jeg har hørt fra noen som har en del med opptak å gjøre, og de mener at de så en markant nedgang i generel fysisk form og kapasitet rundt 2015. Om jeg skal synse, så er dette trolig fordi da har har stillesitting, hjemme-PC, konsoller, iPhones og slikt tatt virkelig tak i barn.

Så har en også f.eks. skoler som helt har fjernet bøker, og gitt elever PC/tablet som ligger på skolen, gjør enkelt at færre barn opplever det å bære noe tungt. Jeg tror den daglige gå/sykkelturen med en sekk på 1-3kg gjør utrolig mye for styrkingen av barns generelle robusthet. Jeg ser virkelig ingen annen grunn til at dagens soldater i førstegangstjenesten skulle få så mye flere tretthetsbrudd enn hva vi gjorde.

Legger en el-scooters, sykler, ståhjulinger og alt annet piss som gjør at barn og unge ikke bruker kroppen daglig, så kan ikke jeg tenke meg noe annet enn at du får skjøre soldater 10 år senere. Jeg kan veldig lite om dette, men jeg kan se for meg at å utvikle skjelettet til å tåle det å bære tungt er ikke noe en kan begynne med i 16 års alderen på gymmen.

Så jeg tror ikke Forsvaret har mulighet til å løse dette, spesielt ikke hvis de skal ha enda flere soldater. Det må gjøres politisk ved at bøker kommer inn igjen på skolen (og bæres hjem hver dag), at en forbyr el-kjøretøy for de under 18 år, og at en legger adskillig mye mer tid til gym/fysisk aktivitet inn i barneskolen+.

Dette fallet i kondisjon på kun 6 år er så stort at jeg må stille spørsmål om dette er reelle endringer, eller i stor grad påvirket av hvordan man tester og måler? Er det noen rutiner som har endret seg i denne perioden? Jeg er ikke i tvil om at den fysiske formen blant rekrutter har blitt dårligere parallelt med den generelle utviklingen i samfunnet, men en så drastisk endring fra 2020 til 2025 virker påfallende for meg.

Litt off-topic, men still:
Når det gjelder Valnes sine kommentarer om ungdom som er på treningssenter og vil bygge muskler, mener jeg han begår en enorm skivebom ved å pirke på en liten subgruppe av ungdom (de som trener styrke) fordi de trener "feil" i forhold til Forsvarets behov. Faktum er at ingen blir i dårligere form, heller ikke kondisjonsmessig, av å trene styrke. Problemet er at ungdom hovedsakelig er inaktive og ikke trener i det hele tatt, ikke at styrketrening er i vinden. Dette skillet mellom "funksjonell" og "utseendemessig" muskelmasse er i stor grad et oppkonstruert skille – i all hovedsak er all muskelmasse funksjonell og sterkt knyttet til fysisk prestasjon, i alle fall innenfor normale grenseverdier som er oppnåelig uten bruk av prestasjonsfremmende midler.
Så kan man godt oppfordre ungdom som trener styrke til å ikke neglisjere kondisjonstreningen, men å kritisere ungdom for å trene styrke mener jeg er bak mål.

Jeg tror det er viktig å tydeliggjøre at det er flere ting i dette.
Hva er det som samfunnet kan gjøre? Hva kan forsvaret/staten gjøre for å påvirke samfunnet? Og hva kan forsvaret gjøre for å fikse det direkte og kompensere under utdanning?

De to første er utvilsomt det viktigste, men det er jo ett poeng at en må justere seg mer. Generelt er det mye som er vanlig i forsvaret som er helt idiotisk med tanke på skaderisiko. Kommer selv på de idiotiske obligatoriske nattmarsjene hver fredag morgen hvor vi gikk i 3 timer med 3.linje før frokost. Hva får en ut av det? Veldig lite, effekten er egentlig negativ, da det ødelegger 2 dager som alternativt kunne brukes til reell trening. Enkelte avdelinger er også veldig dårlige på å skille tilvenningsmarsj, og å la rekrutter gå inn i sko før det er ut på marsj. Jeg har tidligere nevnt at 2/3 par sokker og ett apr marsjstøvler bør utleveres ved innrykk, og det står jeg på.


Så må jeg komme til Jørstad sitt forsvar Claw , for han har rett i det som menes, og så kan en godt være uenig i innpakningen. Den relative utholdenheten kan reduseres av styrketrening, da muskulatur tillater en til å skape mer laktat før en merker oppbyggningen, samt at det kan gi ett feil bilde av hvor hard belastningen er. Om en maratonløper kan hoppe og sprette med en gitt vekt på ryggen så kan den mest sannsynlig bære den utrolig langt, en som har derimot trent veldig mye styrke kan godt klare å hoppe litt rundt med det, men kan raskere slite ved at den behøver å bruke opp mer av sin Vo2 kapasitet til å gjøre det. Det handler også om fordeling av muskelfibre.

Det er også viktig å skille mellom funksjonell og utseendemessig muskelmasse trening, for det er helt korrekt å si at bicepsen som er trent for si langrenn ikke er så fryktelig forskjellig fra den som er trent for utseendets skyld, men den kroppen som er tilkoblet vil fungere veldig forskjellig, det vil dog være en vesentlig forskjell i sammensetning av fibre og hva musklene er tilvent. For problemet med veldig mange sin trening på treningsenteret er at det er veldig ensformet, og trener ikke helheten, en kan gå på en smell på det om en trener for noe annet, men det er vesentlig vanligere om en trener for utseendet. Spesielt er det kjernemuskulaturen, og generelt den stabiliserende muskulaturen som mangler blant mange som trener i hovedsak på senter. Helthet er viktig, å da gjelder det med variasjon. Hvorvidt du gjør curls med frivekt eller kabel er ikke nokk variasjon.

Det Valnes sier er at det er utholdenhet som er viktigst, spesielt aerob utholdenhet, men det er veldig rart at det i stor grad ikke testes ved sesjon, eller fysiske tester. Og der mener jeg at forsvaret må bli bedre, de fysiske testene er veldig begrenset, og leder ikke til noe forbedring. Det er også viktig å påpeke at styrke er mye lettere å trene enn utholdenhet. Å forbedre Vo2-max med 15% er bra for en nybegynner, det hjelper dog lite om du forbedrer fra 30 til 35 om du burde ligget på 45+. Forsvaret gjør lurt i påvirke i retningen der de har minst påvirkningsmulighet.

Jeg mener at trening som primært er hypertrofibasert er fullstendig feil for en soldat. Muskelmasse er helt klart en fordel, men styrke bør være hovedfokus, og man bør bruke flerleddsøvelser når man trener.

Da jeg tok befalsutdanning så var det en i kullet som var ekstremt godt trent, og hadde en godt utviklet fysikk. Utfordringen var at han var vant til helt andre rutiner når det kom til ernæring og restitusjon, så han fungerte ikke optimalt i felt, på en FR i døgnet.

Det rent estetiske når det kommer til kropp kan kokes ned til to ting: ernæring og fettprosent. En mann må under 15% kroppsfett for at six-packen skal være synlig. Det begynner å bli litt lavt ift å ha noe energireserve å tære på. For å komme under 15% så man nok gjennom en periode med kaloriunderskudd, som igjen påvirker energinivået.

I tillegg er jeg helt enig i det ang kondisjon. Hørte en anekdote fra noen tidligere DEVGRU folk, som fikk seg en overraskelse da de kom inn i troppen sin. De kom fra et miljø hvor det var om
å gjøre å være «jacked», med stort fokus på overkropp. I den nye avdelingen så drev folka i stedet å gikk på tredemølle i kit, for å bygge kapasitet. Klatring i fjellene i Afgh hadde vist dem at kapasitet trumfet store muskler.

Isolert sett ikke noe i veien med å ville se bra ut, men det må ikke gå på bekostning av kapasitet.

No støtter eg opp under utsegna om at samfunnsutviklinga må ha noko av skulda for fallet i fysisk yteevne hos årskulla, men når eg las "kun 6 år" gjekk tankane mine med ein gong til korona.

Kont. År fylte ila året koronaen kom
2008. 19
2108. 18
2208. 17
2308. 16
2408. 15
2508. 14
2608. 13

Ser me på tabellen eg snekra i hop er det altså ein korrelasjon mellom kor ung ein var når koronaen kom og lågare yteevne ved oppmøte til militærteneste. Men om dette er tilfeldig, fysiologisk i form av seinplager etter COVID, eller om isolasjon og heimeundervisning berre forsterka samfunnstrenden med mindre fysisk aktivitet har eg ikkje noko godt svar på.

Kanskje me får svar på dette om femten-tjue år, hvis ikkje samfunnet har blitt heilt Wall-E til dess eller utsletta seg sjøl.

Her minner du meg på en vesentlig faktor som jeg har glemt å nevne tidligere. Og den er muligens en av de viktigste. Metabolsk fleksibilitet er evnen til å bytte fra en energikilde til en annen, all hovedsak fra glykogen(blodsukker) til fett, avhengig av aktivitetsnivå. Forbrenning av fett krever mer oksygen enn forbrenning av sukker, og det betyr at kroppen må ha nok okysgenreserver for å kunne brenne det, før det går over til mer og mer sukker.

Dette er fordelingen av energikilde fra en studie
Legg merke til at fett har vesentlig lavere maksimal mulig tilført kalori per time. En som har høyere Vo2 Max kan brenne mer fett på samme watt som en som har lavere vo2 Max.

En annen viktig faktor her er at musklene må trenes til dette. Jeg har trent mye løping, og jeg kan godt løpe ganske langt i rolig tempo uten at musklene oppleves helt gelé, armene derimot er ikke det, gi meg en 30kg benk og armene stivner komisk raskt, selv om det er superlett, men de fylles raskt tilbake med glykogen og da kan jeg starte på ny igjen. Beina mine derimot kan brenne mer fett, da mitokondriesammensetningen er annerledes. Dette fordi jeg ofte har trent rolig, og med lite glykogen i blodet relativt sett, og jeg nekter å tro at noen som trener mye på treningssenteret har gjort det i kaloriunderskudd over tid. Styrketrening bruker i all hovedsak glykogen. Dette medfører at en som har trent mye styrke vill slite vesentlig mer om den må bruke av fettlagrene enn en som har trent mye. Så kommer det at de ofte så har lavere fettprosent i tillegg. Summen blir en vesentlig mye høyere påvirkning for de som ikke har trent mye utholdenhet.

Og før noen unge håpefulle leser dette innlegget, jeg sier ikke at du skal spise lite, ernæring er veldig viktig, og det er generelt bedre å spise mer enn mindre når det gjelder trening. Men det å løpe 90 min i en lav-periode uten etterfylling vil gi deg en helt grusom opplevelse først, men vil og hjelpe deg i å unngå matsmell senere. Men det er viktig å få i seg næring etter! Kombinerer man veldig rolige LANGTURER(nei, 40 min er ikke det), de fleste med noe etterfylling, og Vo2 Max trening så bygger man raskt en god utholdenhetsbase.

Pass på belastning, og når det gjelder løping bør du ha en sakte opptrapping i km i uken, spesielt om du aldri har løpt MYE før, selv kan jeg øke med ~10% i uken, opp til rundt 60km per uke, skal jeg trene meg til å ligge stabilt over det er jeg nede i kanskje 1-4 km ekstra per uke!

Jeg begynte å trene aktivt igjen for ca 5 år siden, etter noen år med lavt aktivitetsnivå etter jeg sluttet i Forsvaret.
Blir 47 i år, og merker at det har vært enklere å bli sterkere enn å bygge kapasitet. Derfor er det kapasitet jeg har mest fokus på nå.

Mikkos Triangle er en god øvelse der, 40 Min EMOM med et fast satt antall cals per erg i minutt 1, 2 og 3, og minutt 4 er hvile. Så gjentas det til det har gått 40 min, så 10 runder totalt.
Den er ganske tung.

Her er det mange som har betydelig mer kompetanse enn meg på muskelfibre og erneringskjemi skjønner jeg.

Men jeg tror vi er inne på noe av greia her; De som kommer inn med god fysikk, og gjør det bra på testene, har nok i større grad nå enn tidligere trent seg opp på treningssenter, og dermed har det som trengs for å se bra ut, og for å mestre testene, men ikke for å virke over tid i felt.
Jeg merker bare på meg selv, jeg kan fint løpe en tur på 14km, uten å bli nevneverdig støl av det, men så prøvde jeg meg litt på marsjtrening for et par år siden. 10-15kg i sekken og gå 10-12km, og det var såvidt jeg kom meg ned trappa neste morgen....
Når så forsvaret sliter med skader tenker jeg kanskje det er Forsvaret som må begynne med å trene annerledes. Anta at folk ikke er i form, uavhengig av tester, og legge treningsopplegget deretter for å få den kjernemusklaturen på plass som trengs. De som da unntaksvis er bedre trent der også vil jo da i værste fall vedlikeholde det de har, men sannsynligvis også videreutvikles.
Hvis man også endrer testene til å måle dette vil folk i større grad trene på en annen måte frem mot tjenesten.
Men tester vil alltid være tester, og det vil i beste fall være en indikator på fysisk form, men ikke en faktisk fasit om stridsevne.
Selv om en som greier 50 pushups normalt vil være bedre skikket enn en som greier 5.
Men hvordan man virker etter 3mil i skogen med 25kg på ryggen vil man i liten grad kunne få svar på i en gymsal.

Det er jo i stor grad nevnt, men alle mine erfaringer tilsier også at løpeform og "mimlitær" form ikke er det samme.

Sånn til sammenligning er jeg relativt dårlig å løpe 3000m, jeg har aldri vært den raskeste. Men både nå, men særlig da jeg var yngre, gikk jeg veldig mye i fjellet på jakt, eller tur. Jeg var og er derfor ganske godt vant med å gå langt, med tung sekk. Da jeg var i førstegangstjenesten var det veldig mange som presterte mye bedre enn meg på de fysiske testene, men det var ikke så mange som klarte å bære tyngre eller gå lengre med tung sekk.

Evnen til å gå langt, bære tungt, å være i stand til å yte etterpå er noe jeg ikke tror testes av 3000m løping. Men løpingen er jo heller ikke unyttig. Men kanskje kunne det blitt vurdert å endre testene på sesjon til å heller være pakkningsløp med sekk. Da vil jo alle som trener mot sesjon starte å løpe/gå med sekk, som jeg tror vil gi større overføring til hva mange gjør enn bare å løpe. Så er det sikkert gjort noen vurderinger for hvorfor man ikke har det sånn, men for meg virker det som en grei mellomløsning.