Jeg lurer på å kjøpe meg feltvogn, men er litt usikker på de forskjellige modellene.
Er det bare ambulansen som har fast tak? Finnes det modeller hvor dette kan tas av?
Volvo felt brukt av Forsvaret i Norge har typebetegnelse L-3314N. Fast glassfibertak fantes på ambulanse, verkstedvogn (rep-lag) og enkelte radiovogner til Hærens samband. Glassfiber-overbyggene ble levert av et firma i Slemmestad.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Vel, om du så bor i Bergen er Sverige et overkommelig reisemål. Men skal du ha den klassiske feltvogna som ble benyttet her til lands burde det være legio muligheter selv innaskjærs.
Det vil nok være mulig å fjerne glassfiberoverbygget, men det er ikke gjort i en håndvending, slik som det er på presenningsvarianten. Jeg har selv en utgave med presenning i min besittelse, og selv om jeg innledningsvis ønsket meg en med glassfiberoverbygg er jeg nok bortimot sikker på at presenning er det glupeste valget. En glassfiberutgave har høyere tyngdepunkt og får dermed redusert noe av sine fjellgeitegenskaper blant annet.
Jeg mistenker at takkonstruksjonen på hardtopene er så enkel at det bare er å skru av. Sikker enkelt å modifisere litt selv også om du har kapasitet til det.
Som sagt svenskene hadde et mye større modellutvalg og nyere modeller enn de norske. Min favoritt er panservernvarianten. Tror den hadde en rekylfri 90mm skrudd fast. Ganske stor konstruksjon. Omtrent som gamle 106mm.
Jeg mistenker at takkonstruksjonen på hardtopene er så enkel at det bare er å skru av. Sikker enkelt å modifisere litt selv også om du har kapasitet til det.
Som sagt svenskene hadde et mye større modellutvalg og nyere modeller enn de norske. Min favoritt er panservernvarianten. Tror den hadde en rekylfri 90mm skrudd fast. Ganske stor konstruksjon. Omtrent som gamle 106mm.
Jeg må få minne om at denne utgaven ikke har noe til felles med vår klassiske Volvo felt. Denne her har blant annet sekssylindret motor og portalaksler. Og det liker vi!
Som Reodor sier, Volvo Tgb 11 (C303) er en helt annen og mer moderne bil enn det vi kaller Volvo felt, en helt ny generasjon.
Da Norge ca 1974 skulle kjøpe et større antall feltvogner, sto konkurransen mellom Tgb 11 og Landrover. Tgb 11 var da helt ny, de ville bli levert med de aller første til den svenske hæren. Testene viste at Tgb 11 var helt overlegen Landrover, spesielt på terrengegenskaper. Men den kostet 3 ganger så mye, så det ble Landrover. Jeg tror den også var konkurrenten til MB på 80-tallet, igjen slått på pris.
Det er synd ikke svenskene har fortsatt og produsert en tredje generasjon. Men det var jo klart at Tgb 11 var for kostnadskrevende.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Som Reodor sier, Volvo Tgb 11 (C303) er en helt annen og mer moderne bil enn det vi kaller Volvo felt, en helt ny generasjon.
Da Norge ca 1974 skulle kjøpe et større antall feltvogner, sto konkurransen mellom Tgb 11 og Landrover. Tgb 11 var da helt ny, de ville bli levert med de aller første til den svenske hæren. Testene viste at Tgb 11 var helt overlegen Landrover, spesielt på terrengegenskaper. Men den kostet 3 ganger så mye, så det ble Landrover. Jeg tror den også var konkurrenten til MB på 80-tallet, igjen slått på pris.
Det er synd ikke svenskene har fortsatt og produsert en tredje generasjon. Men det var jo klart at Tgb 11 var for kostnadskrevende.
Ja, selvfølgelig.
Poenget er at den er bedre og det finns flere ulike modeller å velge mellom.
TGB 13 er jo også temmelig kul.
Hvis man ønsker en autentisk norsk modell så velger man det. Hvis man vil ha alternativer så finns det også.
Det får pallemannen finne ut av selv.
Dette er svært enkle biler målt med dagens standard. Lett å vedlikeholde, rimelig enkel mekanikk og godt med reservedeler.
Det høres merkelig ut at de skulle prise seg ut mot MB.
Der tror jeg det var mer kjøreegenskaper, komfort og diesel det handlet om.
MB var jo i sin tid et stort framskritt sammenliknet med traktorene fra Volvo.
Visst er det veltebøyler. Nedfellbare til og med på panservern modellen. En merkelig konstruksjon med kanonen som heves for skudd og veltebøyler som senkes. Se på lenken amatører:-)
Jeg har aldri satt mine ben i en Tgb 11, men det er ikke sikkert den komfort- og kjøreegenskapmessig var dårligere enn MB. Om du med "traktorene fra Volvo" mener vår gamle feltvogn fra begynnelsen av 60-tallet eller det at datidens Volvo generelt ble kalt traktor av de kunnskapsløse vet jeg ikke, men Volvos "nye" feltvogn er noe ganske annet enn Valpen. Den er lengre, bredere, tyngre, større og kraftigere motor, bedre bakkeklaring og mer avansert drivverk.
Portalaksler er noe av det bedre man har å ty til for framkommelighet og solid drivverk. Da er den siste del av utvekslingen ute i navene og man får betydelig øket bakkeklaring ved samme hjulstørrelse (omkrets). Ulempen er at det er mye dyrere enn en vanlig aksel. Hummer H1, Unimog og andre vel gjennomtenkte terrengkjøretøy har dette. Men ikke MB Geländewagen!
Når det gjelder din kommentar om diesel tror jeg du har et poeng. Å innføre et bensinkjøretøy i Forsvaret på 80-tallet var neppe noe man ønsket. Volvo hadde imidlertid en alldeles utmerket turbodieselmotor i sine minste lastebiler som burde kunne benyttes. Men da hadde den hvertfall kjørt i ring rundt MB240.
Nå blir det mye hvis og dersom her, Volvo har gitt oss to flotte feltvogner for sin tid, det er lommebok, militærhistorisk preferanse og eget behov som får være styrende for valget.
Last edited by Reodor F; DTG 161008 Jun 12, 10:08.
Dette med drivstoff er jo svært viktig. Så lenge den kalde krigen varte var fosyningskonseptet helt basert på totalforsvarsideen, kampen skulle foregå på norsk territorium og vi skulle sette alle landets militære og sivile, offentlige og private ressurser inn i forsvarskampen. Det skulle ikke være noe skille mellom sivil og militær forsyningstjeneste på høyere nivå, militæret skulle i krig bruke det sivile drivstofforsyningssystemet som oljeselskapene har, helt ned til å basere drivstoffylling på bensinstasjonene som lå nærmest fronten. Dermed var det gunstig om Forsvarets forbruk i krig hadde en miks av drivstofftyper mest mulig lik den det sivile samfunn har i fred.
Skal man derimot operere en innsatshær hvis mål er å nedkjempe regimer i fjerne himmelstrøk som vi ikke liker, kan vi selvfølgelig ikke basere oss på det lokale sivile drivstofforsyningssystemet, men må ha et separat system der alt drivstoff må fraktes inn. Da er det en enorm fordel hvis man kan kun ha ett drivstoff for alle kjøretøy, og helst fly med. Og det var bakgrunnen til at først USA og deretter NATO innførte F34 som enhetsdrivstoff for alle formål. Dette begynte alt på 80-tallet, så alt da var det nok aktuelt å kun kjøpe nye kjøretøy som kunne gå på F34, dvs med dieselmotor. Men en oppgradert Tgb 11 med turbodiesel hadde vært et flott kjøretøy!
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Jo den har nedfellbar veltebøyle.
Eller rettere sagt: Begge panserjagervariantene som Volvo laget med 90 mm rekylfri kanon ("Huggpipan"), både den som ble bygget med utgangspunkt i "Valpen" vår 1960-talls årgang Volvo felt, og den som senere ble laget med utgangspunkt i Volvo C303/Tgb 11, er/var utstyrt med nedfellbare veltebøyler.
Jeg baserte mitt aldrende svar basert på det feltkjøretøy jeg hadde for hånden under EX ELG98 da jeg rattet en Hvalp rundt i Terningmoen-teigen.
Ikke noe som kunne minne om veltebøyler i den, annet enn det rørsystem som sto der for å kunne holde pressenninga opp og ut. Noe lignende med det rørsystem man mener er veltebøyler i Geländewagen, for øvrig. Har man sett en Hvalp eller Geländewagen med hjula opp så slutter man kalle det veltebøyler
Det nærmeste jeg kom veltebøyle i Hvalpen var vel "fothvileren" foran beina til de som satt foran, dvs "kollisjonssikkerheten" bilen var utstyrt med.
Jeg har førstehåndserfaring med behov for veltebøyle på felt'en og kan verifisere at bøylen er der, men tåler ikke vekten.
Jeg "taket" en i førstegangstjenesten....
Jeg baserte mitt aldrende svar basert på det feltkjøretøy jeg hadde for hånden under EX ELG98 da jeg rattet en Hvalp rundt i Terningmoen-teigen.
Ikke noe som kunne minne om veltebøyler i den, annet enn det rørsystem som sto der for å kunne holde pressenninga opp og ut. Noe lignende med det rørsystem man mener er veltebøyler i Geländewagen, for øvrig. Har man sett en Hvalp eller Geländewagen med hjula opp så slutter man kalle det veltebøyler
Det nærmeste jeg kom veltebøyle i Hvalpen var vel "fothvileren" foran beina til de som satt foran, dvs "kollisjonssikkerheten" bilen var utstyrt med.
Men steike den er morsom å kjøre !
Fra Olsson, Jean Christer. - Volvo i uniform : terrängfordon & militär materiel genom tiderna. - ISBN: 978-91-975967-1-8. - S. 118-119 har jeg sakset følgende om Pvpjtgbil 9031:
Ökad säkerhet med rejäl störtbåge
Med 68 hästkrafter och ganska låg tjänstevikt blev 9031:an ett snabbt fordon, som med en entusiastisk besättning kvickt kom i stridsställning.
Tyvärr blev entusiasmen hos soldaterna ibland lite väl stor, och hastigheten ofta väl hög i förhållande till vad den kuperade terrängen i regel tillät.
Därför inträffade olyckor när 'Pv-jeepen' (som detta fordon kallades i dagligt tal) välte med soldaterna under sig.
Säkerheten förbättrades genom en stabil störtbåge,
som kunde fällas isär/ned, i stridsställning.
Effektiviteten hos denna enkla men effektiva säkerhetsåtgärd prövades på Volvos provbana Stora Holm på Hisingen, där en linstyrd Pv-jeep bringades att välta under kontrollerade förhållanden.
Efter modifieringarna med den kraftigare störtbågen blev det säkrare att köra för fort med denna bil...
Totalt byggdes detta fordon i drygt 360 exemplar som tillverkades 1963 och 1964. Det ersattes i slutet av 1970-talet av nästa terrängbilsgeneration, i form av Pansarvärnspjästerrängbil 1111 [...].
Kommentér