Ein nasjonal sikkerheitsstrategi høyrest fornuftig ut, og eg synst Getz argumenterer godt for det. Så vil jo val av strategisk(e) partnar(ar) også innebere risiko for for mange egg i same korg, som må vurderast som akseptabel eller uakseptabel. Å begrense seg til ein einaste partnarnasjon kjennast iallfall på magekjensla ut for å hamne i kategoriem "uakseptabel risiko", men det får ein jo vurdert og diskutert i ein sånn strategi. ...
I tillegg tar brødrene selvkritikk for at de tidlig på 2000-tallet tenkte nokså lite på å forsvare Norge, selv om dette er Forsvarets hovedoppgave.
Onsdag gis boka «Beredt. Forsvarsevne og motstandskraft» ut hos forlaget Gyldendal. Boka er skrevet av brødrene Eirik og Frode Kristoffersen, som er henholdsvis forsvarssjef og Norfolk-topp.
Ved minst tre anledninger framhever brødrene et scenario hvor Russland invaderer Norge og okkuperer deler av landet for å beskytte atomvåpenarsenalet på K...
Alt som kommer fra den kanten er skrevet med kun et mål, å tømme mest mulig eder og galle mot FSJ og bruker alle muligheter han kommer over. Hjelper ikke hvor mye han prøver å vinkle det, han har ingen troverdighet igjen.
FSJ har senest på tirsdag denne uken kommentert status i forsvaret opp i mot hovedmålene for Forsvaret.
Kanskje ikke direkte ren forsvarspolitikk, men jeg syns det er uhyre viktig at en begynner å roe ned service-økonomien, og reindustrialiserer, spesielt for vår egen sikkerhet. Det er ett utrolig viktig poeng at vi er alt for avhengig av Kina, spesielt når det gjelder droner. https://www.vg.no/nyheter/i/alXAJ2/n...der-opp-i-kina...
Var det ikke meningen at de pengene skulle brukes til å skalere opp produksjonen i Ukraina(som riktignok bruker mye kinesiske deler)? Da er det jo naturlig at norsk industri holdes utenfor. ...
Som nevnt i artikkelen er det også for å unngå å bli for inflasjonsdrivende. Man kan og bør skalere opp norsk forsvarsindustri, men man kan gjerne ta ned aktiviteten i næringer som ikke er så matnyttige for å unngå at man støvsuger arbeidsmarkedet helt. Det går helt fint å omskolere en blomsterdekoratør eller gullsmed til å sette sammen elektronikk eller vedlikeholde våpensystemer, hvis man ønsker det.
Hvordan det går når man overstimulerer forsvarsindustrien ser man i Russland, der man nå slit...
Ett av poengene hans er skjønnmalingen som stadig foregår når det gjelder Forsvarets kampkraft, eksemplifisert gjennom den nye boken til brødrene Kristoffersen:
Og Emaus mener at Forsvaret består av mange flinke folk som gjør så godt de kan m...
– Det kan bli umulig å kraftsamle styrker for angrepsstrid på samme måte som før, sier forsker Sverre Diesen. Teknologiutviklingen har endret balansen mellom stridsformene angrep og forsvar.
Sverre Diesen ser altså for seg at erfaringene fra krigen i Ukraine gjør at vi må tenke radikalt annerledes når det gjelder landmilitære operasjoner, og at spredning og indirekte ild fra distribuerte våpenplattformer vil være avgjørende. Altså tilfeldigvis det samme prinsippet som Diesen selv nå i flere år ha...
Lite sidespor, men jeg har lest en plass(finner ikke tilbake til den i farta) at det bare på Ukrainsk side går med noe slikt som 45000 FPV-droner i måneden. Sannsynligvis et tilsvarende antall på russisk side. Da er det nesten så man kan betrakte droner som ammo....
Lite sidespor, men jeg har lest en plass(finner ikke tilbake til den i farta) at det bare på Ukrainsk side går med noe slikt som 45000 FPV-droner i måneden. Sannsynligvis et tilsvarende antall på russisk side. Da er det nesten så man kan betrakte droner som ammo.
Droner er definitivt å regne som forbruksvarer. ...
[/QUOTE]
Den relative styrken til angrep ogh forsvar har hele krigshistorien svingt, stort sett grunnet ny teknologi som enten favoriserte forsvar eller angrep. Å tviholde på at det ene alltid er rett, kan føre helt galt av sted. Før den første verdenskrig hadde Frankrike satset alt på doktrinen "Offensive à outrance", "angrep for enhver pris", kan man kanskje oversette det til, man skulle alltid bare gå på med massivt frontalangrep og vise sitt mot. De ble meid ned av nye våpen som favoriserte forsvar, ...
Sverre Diesen ser altså for seg at erfaringene fra krigen i Ukraine gjør at vi må tenke radikalt annerledes når det gjelder landmilitære operasjoner, og at spredning og indirekte ild fra distribuerte våpenplattformer vil være avgjørende. Altså tilfeldigvis det samme prinsippet som Diesen selv nå i flere år har lagt til grunn for vårt eget forsvarskonsept.
Er det én ting ti tusen år med organisert krigføring burde ha lært oss, så er det at det ikke finnes ett supervåp...
Jeg tillater meg å legge inn dette innlegget fra tidligere HV-sjef Tor Rune Raabye uten ytterligere kommentar:
Norge står midt i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa siden andre verdenskrig. Likevel fremstår norsk politikk og offentlig debatt mer opptatt av interne detaljer enn av de geopolitiske realitetene som former vår fremtid.
Det er et ubehagelig trekk ved norsk politisk kultur som blir stadig tydeligere. En nesten rituell selvopptatthet. Mens våre naboland tilpa...
Fred sikres ikke gjennom håp. Den sikres gjennom politisk vilje til rask og målrettet militær omstilling.
Det sikkerhetspolitiske frikvarteret etter den kalde krigen er over. Spørsmålet er om vår organisering, våre prosesser og vår kultur har tilpasset seg i samme tempo.
Kultur former hvordan vi planlegger, beslutter og gjennomfører operasjoner. Tre tiår med fredsdividende, budsjettnedtrekk og sterk vekt på økonomisk kontroll har skapt syste...
Brigadesjefen har også et betimelig innlegg om hvordan vi bør forberede oss, både Forsvaret og totalforsvaret. Jeg siterer avslutningen hans:
Den forberedte har som regel best sjanse til å lykkes. Kanskje det egentlige spørsmålet vi burde diskutere er hvordan vi skal klare å lage en troverdig verdikjede som svarer ut de vanskeligste spørsmålene i krig. En verdikjede som går fra vår sterke økonomi, via industri, til forsvar og befolkning for å bemanne og utruste totalforsvaret som er tids-...
Tor Rune Raabye har et innlegg på Facebook som jeg tillater meg å sitere i sin helhet. Konklusjonen hans er altså at vi i tillegg til HV trenger seks brigader med en divisjonsoverbygning. De tre som er under oppbygging (og ikke vil være fullt operative før en gang etter 2036) gir altså ikke tilstrekkelig utholdenhet. Den oppmerksomme leser vil se at skissen hans stemmer forbløffende med den hærstrukturen som ble vedtatt på 1990-tallet, men aldri fullfinansiert.
Hvis man reduserer litt på vaktoppdraget til HMKG burde det være mulig å bygge opp 3 lett infanteri brigader rundt den, hvis man tenker at det skal være mobiliseringsstyrker.
Og så kjøpe utstyr til Brigade Sør så den er så og si lik Brigade Nord, så vi har to tunge brigader. Burde gi en balansert hærstruktur....
Jeg syntes det blir litt luftslott å prate om 6 brigader nå. Fokus bör väre på å få opp de 3 vedtatte så for som mulig. Minner om at ikke engang Brigade Nord er fullt oppsatt nå (4. bataljon mangler). Först når de 3 brigadene begynner närme seg oppsatt gir det mening å snakke om ytteligere ökning av härens störrelse....
Jeg har forstått det slik at HV rekrutterer ganske mange som har vært i HMKG. Så da vil HV trenge en annen rekrutteringsbrønn der.
Men uansett, om man tar 10 årskull eller så som har tjenestegjort i HMKG, så vil man kanskje ha nok personell til å fylle 9 lette infanteribataljoner til de tre brigadene du skisserer. Men man vil for det første mangle alt materiell til de tre brigadene, inkludert PBU og alt av personlige våpen og avdelingsvåpen (BK, RFK, MG etc) og kjøretøy. Og for det andre, og ve...
Jeg minner igjen om at Norge klarte å bygge opp flere mobilseringsbrigader på kort tid sist "det brant på dass", i årene 1950-1955. Da var nesten alt utstyr gave fra USA, i meget stor grad overskuddsmateriell fra 2. verdenskrig, men mannskapene ble tatt fra brønnen av alle som hadde gjort førstegangstjeneste de siste 15-20 årene, dvs. inkludert mange med 48 - 84 dager førstegangstjeneste en gang på 1930-tallet. De ble innkalt til 60 dager lange ekstraordinære repetisjonsøvelser for omskolering/o...
Tormod Heier mener at Norge og Europa bruker uforholdsmessig mye penger på å ruste opp militært i dag.
Han mener det er minst sannsynlig at russerne vil angripe oss militært, men heller gjennom hybride nålestikk. Som kutting av kabler, stans i strømforsyning, cyberangrep og påvirkningskampanjer med hensikt å skape splid. Dette er angrep som er vanskelig å avsløre, og som koster lite å gjennomføre.
Derfor mener han vi ruster oss for «feil krig» – det verst tenkelige, men minst sannsynlige scena...
Tormod Heier mener at Norge og Europa bruker uforholdsmessig mye penger på å ruste opp militært i dag.
Han mener det er minst sannsynlig at russerne vil angripe oss militært, men heller gjennom hybride nålestikk. Som kutting av kabler, stans i strømforsyning, cyberangrep og påvirkningskampanjer med hensikt å skape splid. Dette er angrep som er vanskelig å avsløre, og som koster lite å gjennomføre.
Derfor mener han vi ruster oss for «feil krig» – det verst tenkelige, men...
Heier har rett på den måten at vi ruster oss til feil krig nettopp fordi vi ruster opp til denne krigen!
Argumentet holder bare fordi vi legger til grunn at den konvensjonelle opprustningen har avskrekkende virkning. Hvis vi omprioriterer fra konvensjonelt invasjonsforsvar til forsvar mot hybride trusler vil jo veien ligge mer åpen for Russland til å innlede nettopp en konvensjonell invasjonskrig mot, say, Finnmark/Nordkalotten og Baltikum. Så da ville vi jo også ha rustet oss til feil krig.
Også delvis enig - helheten må ikke bli borte. Vi har et tragisk underfinansiert politi, og mangler noen kapasiteter på f.eks. overvåkning og kontroll langs kysten. Organisert kriminalitet, ekstremistiske politiske grupper, hooligans, og sosiale medier og kryptovalutta er allerede tatt i bruk av både Iran og Ru...
Det er jo en rekke av ting en må ha kapasiteter i. Hybridtrusler er ikke trusselen vi må ta først, den kommer litt ned i rekka, det er ikke for å si at de ikke kan gjøre skaden, men alternativet ved å ikke gjøre grunnarbeidet er totalt fraværende evner. Å ha artilleri hjelper ikke om du ikke har soldater i en frontlinje som kan beskytte artilleriet og finne mål, å ha ett stort luftforsvar hjelper ikke om det er mulig å bare spasere lett forbi hæren, og forsvar mot hybridtrusler hjelper ikke om e...
En fordel ved å være angriper er at man innenfor visse rammer kan velge tid, sted og metode for angrepet. Og i beslutningsprosessen frem mot angrepet inngår en analyse av fiendens sårbarheter (altså våre). En noenlunde velinformert og rasjonell angriper vil forsøke å utnytte våre sårbarheter for å øke egen sjanse for å lykkes. Og vi alene, som en liten stat mot en stormakt, kan ikke ha et vanntett forsvar alltid, overalt og i alle domener. Vi kan gjøre oss sterke enkelte steder på bekostning av ...
Intervju med Magnus Håkenstad, forsker ved Institutt for forsvarsstudier i Forsvarets forum.
Ifølge forskeren ligger forsvarsbudsjettet nå på rundt 2 prosent av BNP, og nærmere 3,5 medregnet Ukraina-støtten, noe som er en klar økning de siste tre-fire årene.
Samtidig er forsvarsbudsjettet nå ikke høyere enn det som var normen under den kalde krigen. Under tidligere opprustningsfaser som fra på 1950- til 1970-tallet, var [URL="https://www.forsvaretsforum.no/satser-i-kriser/117209"]forsvar...
«"Synes du forsvarsbudsjettet bør økes, selv om det betyr at du må betale høyere egenandel i barnehagen, du får lavere alderspensjon og at utbyggingen av veier i nærområdet ditt blir redusert?" Jeg er ikke så sikker på resultatet da.»
Eller; «Synes du at forsvarsbudsjettet bør økes, ved å ta ut mer av oljefondets avkastning som en ekstraordinær post inntil langtidsplanen er oppnådd?»
...
Kommentér