Jeg er kanskje for opphengt i det amerikanske systemet, men burde ikke troppsjef være OF?
Og blir det i det hele tatt Fenriker igjen i dette systemet? Det blir knapt nok løytnanter ser det ut til. Det er ikke spesielt mange løytnanter med KS utdanning der ute....
Jeg er også ganske opphengt på amerikansk og kanskje enda mer britisk system.
Når man får et virkelig erfarent underoffiserskorps, bør vi også få en offisersutdannelse som er tilpasset det, men som også gir en mulighet til dyktige OR å gå over i OF.
USA, Storbritannia (ikke 100% offisielt i UK) og svært mange andre land har som opptakskrav til OR-utdannelse at man har høyere sivil utdannelse, på bachelornivå eller høyere. Ikke fordi den nødvendigvis er fa...
Antar du mener OF-utdannelse i tredje setning. Ja, jeg mener også utdannelsessystemet bør tilpasses den nye virkeligheten.
Når det gjelder fenriker, så er det vel fortsatt slik at de som tar KS gjennomgående får ett års tjeneste som fenrik etterpå før de blir løytnant. De som har BS+ 1 års plikttjeneste og deretter vanlig KS blir løytnanter direkte. Begge deler er for så vidt rimelige, man kan se på fenrik/2nd lt som en traineestilling for å bli 'ordent...
Det er noe slikt jeg ser for meg at kan gi godt resultat i Norge også. Men slik verden ser ut til å bli for meg, så blir man OR etter befalsskolen. Så går man fra OR til KS og blir OF. Man får ikke ordentlig offiserkorps før man har Kapteiner som aldri har vært sersjant for å si det slik. (Det bør selvsagt være en mulighet, men langt fra alle OF bør komme fra OR.)
Og OR bør være attraktivt også, slik at det ikke bare er de sersjantene som ikke kommer i...
Det er et gammelt jungelord at den mest fremragende kompanisjefen heller ikke blir den mest fremragende generalen.... Det å lede en avdeling på 100-150 mann der du kan snakke med alle personlig er vesensforskjellig fra å være sjef for en divisjon, korps eller armegruppe. Og det gjelder jo enda mer til det en troppssersjant eller admoff (First Sergeant?) gjør.
Skille
Jeg mente selvfølgelig OF, skrev på mobil på fly lik før avgang.
I forhold til underoffise...
Antar du mener OF-utdannelse i tredje setning. Ja, jeg mener også utdannelsessystemet bør tilpasses den nye virkeligheten.
Når det gjelder fenriker, så er det vel fortsatt slik at de som tar KS gjennomgående får ett års tjeneste som fenrik etterpå før de blir løytnant. De som har BS+ 1 års plikttjeneste og deretter vanlig KS blir løytnanter direkte. Begge deler er for så vidt rimelige, man kan se på fenrik/2nd lt som en trainees...
Jeg sier meg uenig i dette forslaget av distinksjoner i hæren, spesielt for OR9 (Til dels også OR8)
Som noen andre her i tråden forslo tidligere, burde OR8 heller ha tre buer, og OR9 ha krone.
Eller så kan laubærene omkranse kronen, det vil uansett bli vanskelig å skille distinksjonene fra ...
[/QUOTE]
En del av dette er også hvordan reserveoffiserer skal utdannes. Jeg ser ikke for meg at behovet for OF i Heimevernet og eventuelt andre reserveavdelinger vil fylles av fullt KS-utdannede yrkesoffiserer som går over i sivil karriere. Spesielt vil dette være åpenbart på nivå løytnant-kaptein, dvs. nesten alle ikke-tjenestegjørende offiserer i HV. (...)
Jeg synes også diskusjonen om reserveoffiserer er interessant. Det vil alltid være dyktige folk so...
[/QUOTE]
Rittmesters forslag er omtrent slik jeg ser det for meg også. Eneste jeg er usikker på er om bachelor/master skal gi automatisk OF-1. Hva om bachelor/master + BS kvalifiserer til OF-1 kurs?
På den annen side, i dag blir man OF-1 uavhengig uten BS og bachelor gjennom totalt 27 dager med kurs i HV....
Hvorfor ikke videreføre dette, med en liten vri? Vi kan da tenke oss at vi rendyrker KS (gjennomgående) til å være hovedmetoden for å skaffe offiserer til den stående strukturen. På samme måte kan tjeneste som OR1-4 og deretter GBK være hovedmetoden for å skaffe sersjanter. De som tar BS får en kickstart ved at de blir OR-5 før de som går via GBK, og har deretter et valg:
1) Enten fortsette som OR, og gjennom kurs og tjeneste kvalifisere seg f...
En annen mulig modell er den man hadde før 1985 ved Befalsskolen for Kystartilleriet (BSKA) og Sjøkrigskolen Operativ linje/Kystartilleriavdeling (SKSK/OKA). Disse var samlokalisert på Oscarsborg de første 8 1/2 månedene (SKSK/OKA var en egen klasse på befalsskolen) og var i den perioden nesten identiske, men SKSK/OKA hadde større krav til sivil utdannelse (den gangen examen artium). De siste månedene var SKSK/OK...
Helt klart, slik utdannelse gjerne gjennomføres i Norge. Det Rittmester skrev stemte til og med i kanskje enda større grad for infanteriet enn for kavaleriet. Befalsskolene for infanteriet hadde på 1970- til 1980-tallet fem linjer, gevær/jeger, panservern (TOW), BK, pioner og samband, med felles utdannelse, stort sett med geværlaget som eksempel, de første månedene, og spesialutdannelse etter linjen de siste 3-5 månedene (var opprinnelig 3 måneder, endret...
Vi gratulerer major Øystein Mjelle. Han vil nå bli første sersjantmajor i Heimevernet. Dette blir den øverste graden i det nye OR-gradssystemet som nå skal innføres i Forsvaret.
Mjelle vil fungere som GIHV sin nærmeste rådgiver under innføringen av OR-systemet i Heimevernet og stillingen er en to års prosjektstilling. Mjelle er per i dag sjef for Innsatsstyrke Derby, HV-02....
Jeg sier meg uenig i dette forslaget av distinksjoner i hæren, spesielt for OR9 (Til dels også OR8)
Som noen andre her i tråden forslo tidligere, burde OR8 heller ha tre buer, og OR9 ha krone.
Eller så kan laubærene omkranse kronen, det vil uansett bli vanskelig å ...
Jeg likte meget godt modellen til Rittmester, men jeg mener det også er verdt å se på danske erfaringer, da de alltid har hatt et skille OR/OF, altså aldri "enhetsbefal", men samtidig har hatt noe man kan kalle en hybrid, litt av begge deler, kanskje også det beste av begge deler???? Dvs. systemet deres er nå endret, og blir mere likt amerikansk system, dvs. at man skal ha sivil bachelorgrad + kortere krigsskole.
Først og fremst for å spare penger (ved å føre deler av den obligatoriske utdannelsen over til sivile universiteter, finansiert av studentene selv/"Lånekassa"), men også for å ha mer likt opplegg som det man har i UK og USA (men faktisk en god del lengre) og fordi man mener det er sunt at offiserer har mer sivil høyere skolegang.
For å bli yrkesoffiser i den danske hær er opptakskravet nå at man har en sivil bachelorgrad fra et universitet (ingen krav...
[/QUOTE]
Når jeg ser på forslaget for sjøforsvarets distinksjoner synes jeg at de er ganske så strøkne å se på, (Til distinksjoner å være) ved å ha et symbol som går igjen hele veien.
Jeg likte det jeg så, og nå har man frem til 10 november til å komme med innspill. En modell ble presentert, men korreksjoner er mulig. Jeg har forstått det slik at det allerede er foreslått noen endringer når det gjelder distinksjonene, men kort fortalt ble de nye nye gradene presentert slik (se også 12:44 og 37:51 i presentasjonen). Etter graden noen eksempler på mulige stillinger.
Troppssersjant, er dette da NK-tropp eller er det en ren Troppssersjant?
Heldigvis ser det ut til at de går bort ifra fanejunkerforslaget, jeg har ikke noe i mot navnet, men gradstegnet så ikke bra ut.
Seniorkorporal ser og bra ut, ...
Mye bra her, spesielt når det gjelder karrierevei for OR. Noe som er viktig er at man setter på tilstrekkelig utdannelse/kursing etter hvert for å nå de høyere OR-gradene, og dette med Videregående befalsutdanning (VBU) virker meget bra, deler av det kan selvfølgelig legges til samme institusjon som gir offisersutdanning (GOU og VOU). Jeg synes også det er bra å beholde to mulige veier til OR-5, direkte med befalsskole eller via tid som vervet + GBK. Men ...
Troppssersjant, er dette da NK-tropp eller er det en ren Troppssersjant?
Jeg regner med at man her mener det som både i britisk og amerikansk hær kalles Platoon Sergeant, det er NK men også noe mer. I de land (som Storbritannia) som har et utviklet underoffiserssystem har man alltid på troppsnivået (i hvert fall i standard tropper som geværtropp, stridsvogntropp etc.) kombinasjonen av en fersk fenrik/løytnant som s...
[/QUOTE]
Mange mindre spørsmål kommer opp etter hvert, tenker jeg: Modellen er klart mest "amerikansk", og temmelig forskjellig fra "britisk", ved at britene har lavere OR-grader til samme tjenestestilling enn det amerikanerne har, den norske har lagt seg litt i mellom, men nok nærmere den amerikanske (i hvert fall i navnene og distinksjonene).
I den britiske hær er nestlagførere lance corporal (OR-3), lagførere corporal (OR-4) og troppssersjant/NK tropp serg...
En artig historie jeg hørte fra Libanon: En norsk kaptein hadde problemer med å forså sitt forhold til en gammel irsk sergeant major, og tenkte litt for mye på ham som sersjant i norsk forstand. Det kokte til slutt over da kapteinen beordret sersjantmajoren til å koke kaffe. Da fikk han en skikkelig lekseom hvem som burde koke kaffen.
Faens bønder på byn ute i den store verden altså... Norsk mangel på situasjonsforståelse slut...
[/QUOTE]
Ja, i HV er (i hvert fall var det slik da jeg ble "HV-pensjonist) at vi hadde i troppen troppsass, sambandskorporal og sanitetskorporal, alle korporaler. Det var i utgangspunktet slik at de to siste skulle ha mer kompetanse på ledelse og instruksjon enn det jeg kjente fra Infanteriet, særlig at de skulle fungere dom instruktører i henholdsvis samband og Sanitet i troppen. Men det blir jo svært interessant å se hvordan alle tjenestestillinger skal innpass ...
Kommentér