-- Edited by admin at 14:10, 2004-08-27
__________________
and-rak(a)online.no

quote:
Originally posted by:
"(c/p tidligere post på mj.no) Er det noen med erfaring, eller kunnskap som kan si noe om dette? Er rimelig redd for å begynne å løpe med sekk med tanke på slitasje på knær og ankler. Er det noen hensyn jeg kan ta for å minske den eventuelle slitasjen? f.eks. hvordan blir det å løpe i sanddynene på stranda med sekk? Det veldig myke underlaget der vil det øke eller minske faren for slitasjeskader? Er litt urolig for dette fordi jeg vet om en kar sine drømmer om å bli spes. jeger gikk i dass på grunn av at knea røk på grunn av løping med sekk. --- Dette er jo often en avgjørende del av opptak, og mange vurderer dette. Etter jeg skrev dette innlegget på mj.no-forumet har jeg kjørt en 2-3-4 uker hvor jeg hadde to dager i uka jeg jogga med en fem kilo tung sekk, og jeg kunne kjenne at det var en ekstra belastning på spesielt anklene, men langt i fra den graden at det var skadelig (tror jeg). Jeg tror løps trening med tyngre sekk enn 5-10kg bør unngås - dersom du trener tilstrekkelig gåing med tyngre sekk, så vil ikke det å løpe et par kilometer med tyngre sekk når du må det være et problem. Noen andre tanker om det?"
quote:Bra - ta det pent hva gjelder løp med sekk. Grunntrening er uhyre viktig. Snakk med HJK direkte for relevante tips for nettopp løp med sekk. Ring rekrutteringsoffiser på mobil 99 22 22 99. Han bekrefter noe sen responstid på telefon og mail grunnet ulike aktiviteter. Men alle får svar på e-mail.
Originally posted by: TMD
"Greit. Jeg skal legge flere av turene til flatere terreng, og kanskje minke til en løpetur i uken. Takk for tilbakemeldingene."
Jeg må bare komme med en liten kommentar.
Det er en evighet siden jeg var inne til førstegangstjeneste, så jeg er ikke en som har planer om å søke på opptak ved HJK. Men jeg driver med en ” hobby” ,som muligens kan sammenliknes med deler av tjenesten ved HJK. Jeg er en ivrig friluftsliv mann. Har noen hundrede overnattinger ute i telt, gapahuk og snøhule. Denne sommeren var jeg på en lengre tur i Alaska. En 5 ukers tur ute i villmarken. Neste sommer skal jeg på en lengre ekspedisjon, en tur på 100 dager. Det blir min tredje tur ut i Alaskas villmark. På disse turene har jeg hatt meg min son, han skal også være med på neste års tur. Han var utplassert en uke ved HJK i Juni. Han satser også på å komme inn ved HJK. Han er 15 år. Vi kjører et treningsprogram som skal gjøre oss i stand til å bære sekker på 50 kilo( startvekt) i tillegg kommer vekten av våpen. I år vegde sekkene 43 kilo(startvekt). Min teori er at man må trene for den belastning en vil møte. Med andre ord skal man løpe med tung sekk må man også trene løping med tung sekk. Men å løpe flere ganger i uken med tung sekk er dømt til å gå galt. Før eller siden får en belastnings skader uansett. Mitt råd ( om det er noe verdt) er at man løper maks en gang i uken med tung vekt. Sats mye på å gå med svin tunge sekker i terrenget. Da lærer man å slite
Gå med så tung sekk som mulig. Dette vil gi deg en seighet som vil bringe deg over de fleste hinder. Gå i allslags vær og på dagtid og om natten. Tren av og til på å gå uten å ha tatt til deg mat på en god stund. Dette vil gjøre deg sterkere mentalt. En måte å komme seg over sperrer på, er å tvinge seg til å ta seg en gåtur som er vesentlig lengre enn det en er vant til. Er du vant med å gå i 3 timer med en sekk på 25 kilo, press deg da til å gå en 5 timers tur med 35 kilo i sekken. Da vil en oppdage at å gå i 4 timer med 30 kilo ikke er et problem lenger. Dette skyllest at man har sprengt en grense. Når jeg får problem med benhinne betennelse så har jeg brukt en salve som fungerer meget bra. Orudis, den fåes kjøpt på apoteket.
Jaja det var bare noen ord fra en gammel sliter som liker å følge med på dette forumet. STÅ PÅ.Jo, jeg kan vel fortelle litt om hvordan vi legger opp treningen. Kommer også etter hvert til å legge ut en treningsdagbok på nettet. Om det skulle være av inntresse så kan jeg jo også legge den ut her på forumet. Kan vel starte med å fortelle litt om turen og om hvilke utfordringer vi vil møte og om hvordan vi skal trene for å mestere de.
Vi skal være ute i 100 døgn. 75 døgn skal vi bruke til å gå gjennom en fjellkjede og 25 døgn skal vi bruke til å padle en elv. Har ikke bestemt ennå om vi skal bruke kano eller kajakker.’
Har delt inn turen i 4 etapper. 1 etappe er muligens den av gå etappene som kan bli den mest krevende. Dette har med å gjøre at vi starter tidlig i Juni og vi vil måtte komme til å gå en del på snø, råtten snø. Samtidig vil vi måtte krysse noen store elver som er flomstore og iskalde på denne tiden av året. Vi skal krysse en del fjellpass som også vil være snødekte. Dette stiller store krav til den fysiske formen og ens evne til å ha det jævlig og likevel fortsette. Vi kommer også til å gå en del på tundraen som er myrene og er totalt forskjellig fra de myrene vi har i Norge. Her vandrerer en på tuer som er 40-50 cm høge og svært smale og som har en lei tendens til å knekke til den ene siden. Dette gjør at anklene og knærne blir belastet kraftig og utsatt for skader. 1 etappe er på 25 døgn. Vi slår leir ved en elv og får flydd inn med småfly nye forsyninger. 2 etappe er på 15 døgn. Denne etappen er den letteste. Været vil etter all sannsynlighet være bra og fjellsidene vil være tørre og fine å gå i. Vi ender opp ved et vatn og får flydd inn forsyninger. 3 etappe er den lengste. 35 døgn skal vi ta oss fram på tvers av en fjellkjede, noe som betyr mye opp og ned bratte fjellsider. Her vil vi også få snøfall som gjør det sleipt og surt å ta seg frem. Vi vil også bli nødd til å jakte og fiske en del for å skaffe oss mat. Vi vil ikke klare å bære med oss nok mat for hele etappen. På vår siste tur hadde vi et daglig inntak på 4600 kal, men vi gikk likevel ned noen kilo. Det er på denne etappen at sult og vekt tap vil bli et problem. Ved for stort vekt tap vil vi miste en del muskelmasse og det er slett ikke bra. Så rent mental vil vel dette bli den mest utfordrende.
Denne etappen vil ende opp ved starten på en stor elv, gradert som 2-3. 4 etappe er en padle etappe og det blir rene luksus ferien. Rikelig med mat og lite gåing. Utfordringen her vil være snøfall og at elven kan begynne å fryse til, spesielt på slutten av etappen. Dette kan bli et alvorlig problem. Men,men.
Hvordan trener vi for å møte disse utfordringene. På en så lang tur er det viktig at en er sterk mentalt. Dette trener vi på gjennom å være mye ute i naturen i alt slags vær og utsette oss for lange, kalde og våte turer som strekker seg over flere døgn. Når det blir meldt om storm så drar vi på tur. Går på overnattingsturer alene i all slag vær. Når vi er slitne og trøtte kjører vi noen spørsmål som er til hjelp for å ta seg inn igjen. Dette er også noe vi også gjør om vi handler i en sit. som gjør at en holder på å få panikk eller miste overblikket. Vi går også gjennom sit. som kan oppstå og ser for oss hvordan vi skal løse problemet. osv.
Den fysiske treningen består mye av å bære tung sekk i terrenget og langs vei. Vi har ikke trent på 3 uker nå. Og de siste ukene før der padlet vi på en elv så gå formen er blitt redusert.
Vi startet treningen i forrige uke. Vi legger opp til å gå 3 turer i uken med en varighet på minst 2 timer og med 25 kg i sekken. Dette er utgangspunktet men slik som nå til helgen drar vi på overnattingstur på fredag og kommer hjem sent søndagskveld. Vi bestiger da fjelltopper og fisker en del. Dette er også en del av treningen. Det samme hender neste helg. Men da går vi hele lørdag og Søndag på småvilt jakt. Dette er også trening. I oktober starter vi med klatring innendørs en gang i uken for å trene smidighet og styrke, også for å få variasjon i treningen. Samtidig trener vi 1-2 ganger i uken med pistol skyting. Jeg har med meg en S&W 44 magnum revolver og sonen min har med seg en hagle på turen. Dette for beskyttelse mot bjørn og til jakt. En kan si at vår trening består i høst av å gå med vekter 3 ganger i uken, klatre 1 gang og helga turer så ofte som mulig. Jeg kjører et poeng system på all trening og så slår jeg sammen poenga på slutten av mnd. For å se hvordan treningen har forløpt. Dette fungerer bra. Samtidig er jeg flink til å ta hvilepulsen hver dag med det samme jeg våkner. Dette er en fin måte for å se hvordan kroppen reagerer på treningen. Dessuten bruker pulsen gjerne å stige et par tre dager før en forkjølelse slår ut.. Stigende puls er et tegn på enten overtrening eller at en sykdom er på vei. Da er det bare å ta det med ro. Dette ble litt rotete men jeg skal komme til bake med et fullstendig program når vi har fått ting mer på plass.
I skrivende stund er sonen min ute å går 15 kilometer med 25 kilo i sekken på en grusvei.
Foresten, ikke så dum ide det der med pulsen!
En liten ekstra kommentar, til dette med smerte, og overtrening.
quote:
Originally posted by: TMD
"Enig med Ugl i det fysiske/psykiske i å løpe med sekk over 20 kg. Løper selv et par turer i uken med rundt 22,5 kg i sekken. Alle disse gangene har jeg gjort bruk av en høyde i nærheten av der jeg bor, som gir meg i underkant av 3 kilometer bratte oppoverbakker før det går ned tilbake igjen. Det skal MYE smerte til for å klare å holde seg på jogg hele veien.
quote:
Originally posted by: idla_
" Trening opp mot smerte og forverrende smerte, er det verste en utøver kan finne på. Treningsgrunnlaget i gjeldende muskulatur brytes ned ved smertefull trening! Husk at kroppen fungerer etter smerte-nytelse-prinsippet. Mens de gode og positive følelsene forteller deg at du gjør ting riktig i forhold til kroppens ønsker og virkemåter, så varsler kroppen med smerte at noe er galt. Kroppen forsøker med smerten å stanse deg og få deg til å ikke gjøre det som medfører smerte."
quote:Bra! Jeg lærte det the hard way, og det er absolutt ikke verdt det.
Originally posted by: TMD
" Greit jeg skal være mer forsiktig i fremtiden og heller satse på lange marsjer heller enn bakkeløp med sekk. Bra at noen fikk meg til å stanse før skadene kom."
For utøveren som ønsker å oppnå maksimale resultater på kortest mulig tid, er det følgende regler som gjelder:
All trening må foregå innenfor muskelens positive fase, dvs. innenfor det positive overskuddet. Så lenge treningen ikke fører til overtrening og en negativ muskel, så vil treningen medføre at kroppen tilpasser seg ved å øke sin styrke, utholdenhet og muskelstørrelse. Dette skjer med forbehold om at utøveren er frisk og passer på å spise riktig, og heller ikke utsette seg for medisiner, rusmidler eller andre ting som forstyrrer kroppens innhentings- og tilpasningevne.
Utøveren følger en fastsatt plan hvor det trenes spesifikt opp mot de målsetninger utøveren har for sin trening.
Dersom utøveren bedriver kontrollert trening som tidvis går inn i muskelens negative fase (overtrening), må utøveren ha tilstrekkelig kunnskap om hvordan hun eller han skal forholde seg til de ulike følelsene kroppen reagerer på treningsmengden med.
Treningen må i alle tilfelle innebære en progressivt økende treningsmengde. Økningen kan være i form av høyere intensitet, volum, innsats eller hyppighet, eller en kombinasjon av to eller flere av disse faktorene.
John Gunnar Oppheim
For utøveren som ønsker å oppnå maksimale resultater på kortest mulig tid, er det følgende regler som gjelder:
All trening må foregå innenfor muskelens positive fase, dvs. innenfor det positive overskuddet. Så lenge treningen ikke fører til overtrening og en negativ muskel, så vil treningen medføre at kroppen tilpasser seg ved å øke sin styrke, utholdenhet og muskelstørrelse. Dette skjer med forbehold om at utøveren er frisk og passer på å spise riktig, og heller ikke utsette seg for medisiner, rusmidler eller andre ting som forstyrrer kroppens innhentings- og tilpasningevne.
Utøveren følger en fastsatt plan hvor det trenes spesifikt opp mot de målsetninger utøveren har for sin trening.
Dersom utøveren bedriver kontrollert trening som tidvis går inn i muskelens negative fase (overtrening), må utøveren ha tilstrekkelig kunnskap om hvordan hun eller han skal forholde seg til de ulike følelsene kroppen reagerer på treningsmengden med.
Treningen må i alle tilfelle innebære en progressivt økende treningsmengde. Økningen kan være i form av høyere intensitet, volum, innsats eller hyppighet, eller en kombinasjon av to eller flere av disse faktorene.
John Gunnar Oppheim
| Emner | Statistikk | Nyeste innlegg | ||
|---|---|---|---|---|
|
Lukket:
av Feltposten
Startet av Feltposten, DTG 122035 Jan 25, 20:35
|
0 svar
90 visninger
0 reaksjoner
|
Nyeste innlegg
av Feltposten
|
||
|
Startet av kafkaesque, DTG 170132 Dec 24, 01:32
|
34 svar
1.383 visninger
3 reaksjoner
|
Nyeste innlegg
av kafkaesque
|
||
|
Lukket:
av Feltposten
Startet av Feltposten, DTG 172035 Dec 24, 20:35
|
0 svar
67 visninger
0 reaksjoner
|
Nyeste innlegg
av Feltposten
|
Kommentér