Har ikke hørt om noen linje på SKSK som utdanner til skipssjef. Regner med du mener operativ marine, som utdanner til de fleste stillinger utenom maskin, elektro og forvaltning.

Ting har endret seg siden min tid, da kunne man bli sjef på SB90 etter fullført BSMA stridsbåtlinje + noe praksis, nå lurer jeg på om ikke sjefene der rekrutteres fra folk som har gjennomført OMJ - kystjeger på SKSK. For å komme inn på den linjen må man ha bakgrunn fra MJV, så det kan bli vanskelig.

Såvidt jeg kan se kreves det for ubåtsjefskurset at man har en del års fartstid på ubåt i tillegg til fullført SKSK, sjefskurset for SB90 krever langt mindre fartstid etter SKSK.

Eller spør her: http://milforum.net/forum/viewtopic.php?t=5187

Har lurt på dette selv og den tråden admin henviste til ga ikke noe bedre svar. Virker som de rekrutterer internt i MJV til SB90. Da kan du jo eventuelt fullføre en av de respektive kurs der for så å studere navigasjonsbiten ved SKSK eller sivilt.

Skipssjefer på ULA-klassen rekrutteres gjennom egen besetning/navigasjon. Alle som skal jobbe med navigasjon på ULA-klassen må ha teoretisk bakgrunn fra maritim høyskole/Sjøkrigsskole, samt godkjent fartstid ombord. Så hvis det er den du trakter etter så kan du eventuelt søke BSS/SKSK operativ linje eller ta maritim høyskole og deretter et grunnleggende befalskurs og/eller kvalifiseringskurs ved Sjøkrigsskolen.

Send PM/spør i tråden hvis dette ikke var klart som blekk.

http://www.mil.no/sjo/start/aktuelt/art ... eID=159936

Grunnpakken, idag, for å seile som navigatør på Marinens fartøyer er navigasjonsutdanning til minimum D4 nivå. Dette kan oppnås på følgende måter:

Sivil utdannelse + Grunnleggende befalskurs
Befalsskolen for Sjøforsvaret, Operativ Linje 2 + 2

Disse typer utdanning åpner muligheten for å seile som navigasjonsoffiser (tilsvarende styrmann) ombord på alle typer fartøyer.
Det er derimot et krav om gjennomført og bestått Sjøkrigsskole, enten Operativ Linje eller sivil nautisk høyskole + Kvalifiseringskurs, for å være kandidat for sjefsløp på alle fartøyer (SB90 er eneste med visse unntak). Info om Sjøkrigsskolen finner du her:




På SB90 har det de siste årene vært vanlig at man har blitt sjef ca 2 år etter Sjøkrigsskolen. For å bli skipssjef må man først bestå et eget kvalifiseringskurs for å få lov til å stille som sjefselev. Sjefskurset er meget intensivt og det er ikke en selvfølge at alle består.

For å bli sjef på de større fartøyene er løpet lengre og mer komplisert. Å være skipssjef er en av de mest krevende jobbene i Marinen, så veien dit krever de riktige faglige og personlige egenskapene. Gjennom hele tjenesten vil man bli vurdert om man har de rette egenskapene en sjef må ha.

Ubåtsjef er kanskje den aller mest krevende stillingen man finner. I årene etter Sjøkrigsskolen vil man hele tiden måtte tilfredsstille visse krav for å rykke opp i stilling. Det finnes visse kriterier på alle nivåer man må bestå for å rykke opp.



Som denne artikkelen forteller bestod våre to nyeste ubåtsjefer sjefskurset henholdsvis 4 og 5 år etter Sjøkrigsskolen. Det norske sjefskurset er kanskje det mest krevende i verden, og man har kun en sjanse.

Grad for skipssjef på fregatt har vel gått opp fra orlogskaptein til kommandørkaptein ved overgang fra Oslo-klasse til Fridtjof Nansen-klasse, hvis jeg har lest riktig. Dvs. at gjennomsnittsalder har gått opp fra midt på 30-tallet til noen og 40. Skipssjef på fregatt er jo virkelig kremjobben, da, spesielt med nye Fridtjof Nansen fregattene...

Grad til skipssjef på forskjellige fartøy i dag:

SB 90: Fenrik / Løytnant
MTB: Kapteinløytnant
Ubåt: Kapteinløytnant
Mine: Kapteinløytnant
Fregatt: Kommandørkaptein

Dette kommer jo litt an på øyet som ser..

Kapteinløytnant som sjef på MTB, er det for Skjold, eller også for Hauk-klasse? Før i tiden (70/80-tallet) var sjefen på MTB løytnant og skvadronsjefen kapteinløytnant, hvis jeg ikke er blitt senil.

Dette var vanlig dengang vi hadde over 20 operative MTBer, men etterhvert som antall fartøyer har blitt mindre har sjefene stort sett vært kapteinløytnanter, kun de yngste løytnant, og skvadronsjefen orlogskaptein. På Skjold vil sjefen være kapteinløytnant.

hmmm, virker som tipset er enten å begynne på gjennomgående linje på sjøkrigsskolen, eller forsøke å verve meg og få noe fartstid og GBU. Noen som vet noe om behov for vervet sanitet/pille på fartøy? har jo på en måte kommet meg gjennom et nåløye i og med at jeg ble sendt ut i havgapet og ikke til jørstadmoen eller huseby som de fleste andre. Kunne godt tenke meg å fortsette i forsvaret og syntes fartøy er digg siden vi får alle de mentale utfordringene og stresset, men det er nesten alltid varm kaffe innen 10 meter Man må jo som kjent ha et mål og så å satse på sb90 eller ubåt sjef virker naturlig siden det ser ut som det er der utfordringene ligger

Antallet offiserer pr. kjøl i Marinen er nok ganske mye større i dag ja, enn det var da KNM bl.a. hadde 5 fregatter, 2 korvetter, 15 ubåter, 20 Tjeld-klasse MTB'er, 6 Snøgg-klasse MTB'er og 20 Storm-klasse MKB'er. Nå lå en del av de mindre enhetene i opplag og skulle bemannes av reservister og skrivebordsnavigatører ved mobilisering, men godt over halvparten var operative i fredstid. En admiral eller kommandør pr. fartøy (inklusive stridsbåter) er vel snart trenden, for å være litt frekk.

Er det ikke sånn at TBS mangler folk da??

Du kan seile SB90 med operativ utdanning fra BSS, men er Sjøkrigsskolen som trengs for å bli sjæf ubåt

Mer her:

Sitat:

Hvorfor trenger man utdanne så mange ubåtsjefer? Med 6 ULA-klasse-ubåter, trenger man vel ikke en hel haug med sjefer. Skyldes det at man ønsker at folk ofte bytter jobb for å få erfaring? Det hender vel også at man bytter ubåtsjef underveis i et tokt, men hvorfor vet jeg ikke.

Såvidt jeg vet er det en maksgrense for hvor lenge man får være sjef for noe, enten det er en Ula eller en stridsvognesk. Dette for å gi plass til de unge friske, dessuten for å sikre en stadig strøm av uoppsigelige orlogskapteiner med erfaring utelukkende fra operativ ledelse i små avdelinger til stabsstillinger på land hvor det man trenger er erfaring og utdanning innen forvaltning. Dette praktiseres i alle forsvarsgrener for å unnga at noen som har virkelig peiling på hvordan ting fungerer på lags/troppsnivå jobber på lags/troppsnivå.

Kv Leikvin har vel i dag en fenrik som skipssjef.

Trodde KV Svalbard var kommandørkaptein - i likhet med Nansen-klassen...

Blir ikke fulgt slavisk det gradsnivået nei.. På båten jeg var på var faktisk skipsjefen Fenrik, mens NK var Løytnant..