Re: kløvhesten

"Argh, må vi finne oss jenter!?".

Re: kløvhesten

He-he, jeg ventet på den.

Nå skal det vel sies at BV202, nevnt i en annen tråd, var en av grunnene til at kløvhesten ble faset ut, da lasteevnen var formidabelt mye større, og fremkommeligheten nesten like bra. (Jeg er ikke uenig i at hesten tar seg frem plasser der motor må gi tapt, men hvor ofte er det man har behov for å få frem tungt utstyr til slike steder?)

Og hva hester i stridende avdelinger gjelder, det fant vel den norske hæren brått ut 10 april 1940 at var en særs dårlig idé...

Re: kløvhesten

Tyskerne hadde hesten ut krigen, så noen fordeler må dem vell ha sett?

Østerrike(eller var det Sveits?) har fortsatt hester i enkelte jegeravdelinger(?)

Re: kløvhesten

SE det ja da begynner vi å snakke og Bven hadde i mange år vært med i systemet da Forsvaret dimmiterte hesten for godt ,og jeg husker gamle venner av meg i fra systemet som nærmest fikk feber da dem så en Hærmann i service uniform og bandulær som ristet på hue av denne kloke besluttning,hvor dem på den tida tjenestegjorde og hvilken grad dem hadde kan jeg ikke gå ut med på ett åpent forum som dette.

Re: kløvhesten

Rittmester har du ridd opp til militær dressur i løpet av ditt år på BS ?

Re: kløvhesten

Noen av de områdene som ble øvet i var det overhodet ikke plass til en BV .

Re: kløvhesten

Sovjet brukte også hest ofte under krigen og etterpå.
Og ifølge wikipedia har visst kina enda 2 battaljoner med heste kavaleri.

og så ble jo hest brukt av USA i Afghanistan.

Så må vere visse fordeler ja.

Re: kløvhesten

Hest ble primært brukt til transport av forsyninger, både av tyskerne og andre, og tyskerne manglet olje, noe vi ikke gjør. Ja, jeg har også sett bildet av en SF-sersjant på hesterygg i Afghanistan, men de fleste bruker nå motorisert fremkomstmidler dersom de har tilgang på dem.
Så kan man spørre seg hva man har å gjøre på et sted hvor en BV eller snøscooter ikke kommer seg frem til, og hvor du åpenbart skal ha med deg noe du ikke kan bære på ryggen selv. Er du skarpskytter går du til fots, og skal du ha en kanon opp i gaupeterreng løfter du den med helikopter.

Poenget mitt er ikke å nedvurdere den nytte man kan ha av hest i enkelte situasjoner, men det koster mer enn det smaker, fordi man må ha et stort trenings- og forsyningsapparat for å opprettholde en kompetanse rundt hester, penger som er bedre anvendt andre steder.
Nei, det har jeg ikke. Faktisk har jeg med skam å melde knapt satt mine ben i en hest, bortsett fra noen turistøk rundt om kring. Jeg tviler ikke på at det er en morsom og givende hobby, men jeg ser ikke de store militære fordeler med hester i dag.

Når jeg nevner 10 april over, er det fordi det ikke akkurat var det norske kavaleriets stolteste øyeblikk. Befalsskolen for Kavaleriet, oppsatt til hest, var på vei fra Oslo til Drøbak, da de ble innhentet av to busser(!) med tyske soldater. Tyskerne lastet ut, avvæpnet kavaleristene uten at ett skudd ble løsnet, og sendte dem tilbake. Etter dette skaffet de norske kavaleriavdelingene seg lastebiler for transport, og sloss som infanteri. Kavalerihestene forble på sine staller. Etter dette var det ikke så mye mas om fordums storhet når det gjaldt kamp fra hesteryggen, men kløvhester ble brukt til 1982, som ifanterist nevner.

Re: kløvhesten

Rittmester du spør hva en har å gjøre på ett sted hvor en Bv eller Snøscooter ikke kommer frem ? og henviser til Hokus hvis tyngre matriell skal plassers der ,det er kansje der En Kavallerist og en Infanterist ser på mulighetene på en forskjellig måte.=)

Re: kløvhesten

Ikke umulig. En av fordelene med 'combined arms' er ikke bare at infanteri, artilleri, ingeniør, kavaleri etc har forskjellig utrustning og stridsteknikk, men at de tenker på forskjellig måte, og dermed har forskjellige forutsetninger for å bekjempe fienden, som jo er det det hele dreier seg om.

Min kommentar var egentlig myntet på en seiglivet myte om at det var så gjevt at vi norske var verdens beste friskluftere og skiløpere, og derved kunne gå lengre og tyngre marsjer og skimarsjer i terreng som andre bare kunne drømme om. Hva om de andre ikke var interessert i å slåss i dét terrenget, men heller satset på å rulle frem langs riksveiene våre, og beherske storbyer, flyplasser og industrisentra? Så kunne vi sitte med de 13 brigadene våre på alle fjelltopper og dype skoger i kongeriket, uten at noen brydde seg nevneverdig av den grunn. Vi ville vel komme ned med hendene i været når maten tok slutt.

Noen vil sikkert hevde at dette slett ikke er en diskusjon om kløvhesten, men om hele det norske forsvarskonseptet slik det var inntil for nylig.
De har rett.

Re: kløvhesten

I gamle IN oppsettniner vedr Brig N hadde vi jo 3 øremerket BN for henholdsvis E6 ,Fjord ,Fjell og Kløvhesten var representert i sistnevnnte BN .
Det jeg og en del andre som satt med åpen munn med stort spørsmålstegn samt store øyne var hva er det egentlig som skjer nå ?når en avskjediger Hesten og all den kompentanse rundt dette Dyret som det allikevel er behov for å lære opp personell til i fremtiden 0g katagorier på fagkretser er nevnnt tidligere av meg lengre oppe i tråden .

Re: kløvhesten

US Army Special Forces har jammen en egen håndbok "FM 3-05.213 - Special Forces Use of Pack Animals" datert 2004 i bruk av kløvhester. Masse bilder av hester og info om hvordan å se forskjell på hester, esler og muldyr, hvordan å strigle dem til hvordan å pakke dem og fire dem over en elv. Noe for deg, ifanterist.

Re: kløvhesten

Med all respekt, Ifanterist, jeg sier ikke at kløvhest ikke kan være nyttig i et gitt scenario, men jeg sier bare at dette scenariet er så lite trolig at vi heller bør bruke de begrensede pengene våre på mer reelle scenarier. Av samme grunn er jeg for eksempel motstander av de nye MTB'ene - ikke fordi de ikke kan være nyttig mot enkelte trusler, men fordi de samme truslene kan bekjempes med andre, mer fleksible midler, som jagerfly.

Som en ekstra service, 16MB og 225 sider med hestemanual: http://www.fas.org/irp/doddir/army/fm3-05-213.pdf .

Re: kløvhesten

Støttes. Heller en MLRS eller en leo enn 1000 hester.

Re: kløvhesten

Tja så lenge belter og andre reserve biter og fuel er tilgjengelig og forsyninngslinjer fungerer helt frem.

Når allt av motorisert stopper blir vi alle Infanterister.

Re: kløvhesten

Vedr jagerfly når dette blir tatt frem i denne tråd ,,har jeg mere tro på det enn Leo ,,Hvorfor ? jo for en slik flåte er alltid tilgjengelig og kan forflytte seg raskt etter behov .

Re: kløvhesten

1) Vi snakket vel her om kløvhest til bruk til transport og ikke om oppsittet kavaleri? Kavalerister med sabler og/eller lanser, skinnende harnisker og hjelmer og flotte uniformer angrep maskingeværreder ved starten av 1. verdenskrig og ble begravet der og da. Ja, det har vært helt spesielle situasjoner der "klassisk" kavaleri har kunnet virke positivt etter det, bl.a. på østfronten i 2. verdenskrig og US Special Forces i Afghanistan, men det er unntaket som bekrefter regelen.

2) Alle parter under 2. verdenskrig, til og med 1945, unntatt US Army, brukte i stor grad hest i sin forsyningstjeneste. En del (bl.a. de tyske) hadde i stor grad også hestetrukket lettere feltartilleri. Hvis du leser en del rapporter fra felttoget i Norge i 1940, er det stadig pådriv fra ledelsen (generalstaben) for å gå over fra den improviserte bruken av biler i forsyningstjenesten og til transport av feltartilleri (gjerne på lasteplanet, da de fleste 75 mm feltkanonene ikke hadde hjul beregnet på å bli trukket av bil) til den planlagte bruken av hest. Man var redd for bensinmangel (noe som faktisk ikke var noe problem, sivile biler som kunne rekvireres hadde man dessuten nok av, men dette var jo delvis fordi bare en liten del av mob-hæren i realiteten ble mobilisert). Selv tyske panserdivisjoner hadde en vesentlig del av sin forsyningstjeneste basert på hestetrukne vogner. Spesielt for tyskerne var olje/bensinmangel et meget stort problem. Men det er stilt store spørsmål ved hvor effektiv det hestetrukne trenet var. Hvis hestene skulle jobbe en vesentlig del av tiden, var kravene til medbrakt for (fourage på militært) store. Det gress man fant var langt fra nok, havregampene trengte for med energi, dvs. havre el. l. Og det måtte også transporteres. En vesentlig del av alt som ble transportert for en divisjon var for til hestene som skulle utføre transporten....

3) Det er klart tilfeller i Norge der kløvhester kan komme til nytte til støtte for lett infanteri i meget vanskelig lende. Men, de tilfellene er få og ikke spesielt viktige, bandvogner, LTK og/eller helikopter kan brukes i de fleste tilfelle. Forsvaret ønsket å fjerne kløvavdelingene (et stående kløvkompani ved Brig N (Skjold) og et antall (5-6) mob-kløvkompanier) fra tidlig 70-tall (mengden forsyninger et kløvkompani kunne frakte, når man tar i betraktning foret de også måtte frakte, var faktisk svært lite). Det var politikerne som hindret det svært lenge. En vesentlig grunn til dette var mob-kløvkompaniene der et større antall bønder rundt i landet fikk godt betalt for å ha mob-hestene på stall. Gjett hvilket parti som særlig kjempet for dette?

4) Jeg har faktisk selv improvisert bruk av kløv i intops. I NORBATT I opprettet min tropp en OP på en høyde som hadde helt dominerende utsyn, og som var ideell for formålet. Denne OPen var permanent bemannet i 3 måneder. Av sikkerhetsgrunner (for å kunne forsvare seg hvis de ble angrepet, den var jo godt synlig og kjent) var den bemannet med 10 mann. Minuset var at den var i meget ulendt terreng, ca. 2 km fra nærmeste sted det var mulig å komme til med kjøretøy. Vi hadde ikke ingeniør/pioner-ressurser til å bygge vei dit. Alt av vann, mat og andre forsyninger måtte bæres dit. Å bære alt 10 mann trenger hver dag i tre måneder ville slite veldig på mannskapene. Jeg var ansvarlig for forsyningen av denne OPen, og fant straks at kløv var beste alternativ. Jeg leide et muldyr for 1 USD pr. dag, og foretok en transport pr. dag (noen få ganger var det nødvendig med to). Så et muldyr kan i hvert fall bære vann og mat for 10 mann i ett døgn over to km.... Men når man virkelig trenger det, kan man improvisere det som jeg gjorde. Man trenger ikke å ha et apparat.

Re: kløvhesten

Improveisere når det trengs ?

Re: kløvhesten

Nei vi har da tapt krigen, om vi ikke har en vennlig makt i ryggen og en sivilbefolkning vi kan plyndre.

En Infanterist uten transport er en Infanterist som ikke kommer frem til striden før den er over.

Vi kan forherlige det å traske milevis med full oppakning men, det er lite matnyttig.

Re: kløvhesten

Jeg har aldrig forherliget det å gå mot Alfa eller målet ,men du verden hvor mange mil det har blitt til fots =)

Re: kløvhesten

Jeg vil jo bestride dette litt. Det har aldri vært snakk om å forsvare alle fjelltoppene og de dype skogene, men om å bruke dem (og være best til det). En mekanisert fiende vil ønske å kjempe i forholdsvis flatt lende og ta storbyene og sentrene. I åpent lende (stridsvognlende i følge mitt reglement for geværtroppssjefer fra 1974) vil en ikke-mekanisert hær først og fremst bestående av lett infanteri og artilleri (slik mob-hæren var f.eks. på 1980-tallet) ikke ha noe å stille opp mot en mekanisert fiende (som det også står i samme reglement).

Men, tross alt, norsk lende er i stor grad kanaliserende, enten man er i indre Troms eller på Østlandet. De aller fleste mulige fremrykningsveier fra invasjonssteder til storbyer og sentra må passere noen områder der det ikke er mulig å rykke fram med kjøretøyer utenfor veien, der en mekanisert fiende kan være sårbar (infanterilende/infiltrasjonslende i følge samme reglement). Og det var jo der det både var planlagt å legge forsvarsstillingene, og å gå til motangrep. Og for det siste var nettopp infanteriets evne til å rykke fram over vanskelig terreng for så å angripe fienden i rygg eller flanke der utlendingene ikke trodde det var mulig, som var det norske infanteriets "clou".

Et eksempel: Under øvelse Kald Vinter 1977 angrep oransje sørover langs E6 fra Setermoen mot Narvik. Blå (Brig N) drev oppholdende strid fra Lapphaugen til Øse, der en sterk forsvarsstilling ble utbygd. Oransje (bestående av meste britiske styrker, men også et kompani fra US Marines) mått stoppe foran forsvarsstillingen, og ble så angrepet i flanken av en norsk bataljon som hadde foretatt en skimarsj over fjellet og angrep gjennom terrreng britene og amerikanerne trodde beskyttet dem helt mot å bli angrepet fra den kanten. De ble helt revet opp.

Noen få år senere opplevet jeg noe lignende: I indre Troms foretok et geværkompani av IR4 (helt vanlige 21-34 åringer fra Oslo og Akershus) som var del av Brig 5 (en mob-brigade med mannskaper fra Oslo, Akershus og Hedmark som hadde spesielt høy beredskap, alt tungt materiell lagret i Troms og som var planlagt mobilisert og overført til Troms ved et temmelig tidlig lavt beredskapstrinn, alle repøvelser ble gjennomført i Troms, denne brigaden hadde høyere prioritet på befal, mannskap, utstyr og trening enn de fleste andre mob-avdelinger, men allikevel, det var bare vanlige norske gutter/menn i alder fra 21 til 34...) en natt en flankemarsj på ski som var temmelig imponerende og endte opp høyt i fjellsiden over en britisk bataljon som var utgruppert for forsvar mot angrep i dalen. Ved første grålysning kom hele kompaniet susende på ski (med ild og bevegelse) rett ned en skikkelig bratt bjørkeli rett inn flanken på den britiske bataljonen som ble fullstendig overrasket og overga seg til en mye mindre styrke. De britiske proff-soldatene sa de aldri hadde trodd det var mulig at en større avdeling kunne angripe fra den kanten. De måtte bort og ta på de norske soldatene, noen av dem klappet i hendene, så imponert var de. Og det var altså norske rep-soldater, vanlige gutter/menn fra Oslo ca. 1980 (da de fleste gikk skiturer i Nordmarka hver helg eller sto slalom i Tryvann og ikke satt pal foran dataspillene) på tre ukers rep-øvelse.

Re: kløvhesten


"It shows them engaged in practice combat with the famous White Death Ski Troops of Norway."

Også http://en.wikipedia.org/wiki/Soviet_war_in_afghanistan

Re: kløvhesten

Beklager å skrive et langt innlegg om noe som egentlig bare perifert omhandler kløvhesten, men jeg kan ikke la påstandene over stå uimotsagt.

Premisset for denne diskusjonen var altså nytteverdien av å kunne forflytte personell og materiell i terreng som er så vanskelig at det ikke er mulig å få frem motoriserte kjøretøy. Implisitt avdelinger av noen størrelse, og med noe tungt utstyr, da små jegeravdelinger alltid har klart å forflytte seg til fots gjennom slikt terreng.

hvlt, anekdotiske bevis er ikke bevis, og jeg kan fint hoste opp mange historier om norsk infanteri som har sittet på ræva og latt seg overraske av utenlandske avdelinger. Dessuten er ikke utgangspunktet hva lett- eller upansrede briter eller amerikanere måtte finne på med rødfis i geværene, men hva russiske motoriserte infanteriregimenter og marineinfanteribrigader med skarpe våpen ville gjøre.

Nå snakker vi altså om den kalde krigen, og det som var hovedscenario da, en storstilt invasjon fra Sovjet, med hensikt å ta hele eller store deler av landet. Vårt forsvarskonsept var da å strategisk/operasjonelt opptre defensivt, ved å utføre oppholdende strid (selge lende for tid) inntil vi fikk allierte forsterkninger, som skulle stoppe og deretter slå tilbake fienden. For det formål var kanskje ikke 13 infanteribrigader det dummeste vi kunne hatt, da det ikke så mye var snakk om å vinne, som å unngå å tape.

I henhold til sovjetisk doktrine er hele Norge definert som 'fjell', og de avdelinger som var påtenkt å erobre Norge var trent og utrustet for det. Likevel hadde de et betydelig innslag av stridsvogner og annet panser. De ville være overlegen i antall i alt som betyr noe; fly, artilleri, stridsvogner, personell. Som angriper ville de kunne velge tid og sted for invasjonen, og våre 13 brigader og utallige lokalvernbataljoner og HV-områder var spredt over det ganske land, med et tyngdepunkt i Troms.

En infanteribataljon har bare fire våpen som virker mot stridsvogner, og det er dens TOW (noen heldiggriser hadde to tropper, altså 8 TOW). RFK og M-72 er bare å glemme, uansett hvor mange millimeter panserstål de liksom skal trenge gjennom. Fungerer ikke mot T-64B eller T-80, som hadde vært det mest aktuelle mot oss. At ikke løpet allerede da er kjørt, med tanke på at én russisk motorisert infanteridivisjon har ca 100 stridsvogner og enda flere SPV'er, skyldes at våre bataljoner selvsagt blir gruppert på en smart måte, med sperrestillinger, minefelt, KOMØD'er, bruk av kanaliserende lende, og alt som hører faget til. Derved tvinger vi fienden til å laste ut for å komme seg rundt hindringene, og da kan vi bruke våre håndvåpen, MG'er, RFK'er, BK'er, artilleri og alt annet tjafs som ikke virker mot panser. I tillegg er infanteribataljonen nedgravd i overdekte stillinger for beskyttelse mot artilleri, og ligger under brigadens luftvernparaply (selv om jeg vil bestride effektiviteten av datidens 20- og 40mm LV-kanoner mot moderne jagerfly, men det er en annen skål).

At man er strategisk defensiv forhindrer selvsagt ikke at man kan opptre offensivt lokalt, som hvlt forutsetter. Hva så når infanteribataljonen skal ut på tur? Vi snakker altså ikke om en forholdsvis kontrollert flankemarsj med kjøretøy, hvor man kan dra med seg deler av luftvernparaplyen, f eks, men å gå der ingen andre enn gauper, infanterister og kløvhester ville finne på å sette sin pote/fot/hov.

Alternativ 1 er at formålet med denne marsjen er å slå ut en av fiendens kampavdelinger fra et uventet hold. Da må man få med seg sine 4 TOW'er (hvilket er mulig med menneskekraft og kløvhester, ja). Å komme "susende på ski (med ild og bevegelse) rett ned en skikkelig bratt bjørkeli " er bare skikkelig dumt dersom man i bunnen av lia stanger nesen i panserstål. Altså må man få satt opp TOW'ene på fornuftige steder, og på avstander slik at de har rekkevidde, mens stridsvognkanonene ikke har det, dvs 3-4 km. En granat er mye raskere enn et TOW-missil, og etter å ha avfyrt det første er garantert stillingen din røpet, og de andre stridsvognene vil beskyte den. Selv om du slår ut én vogn er det skikkelig dårlig deal å miste 4 TOW'er mot 4 stridsvogner. Infanteribataljonen din er da tannløs, mens russerne fortsatt har et stort antall virkningsfulle våpen igjen. Problemet med det er at det krever god sikt, og det synes også russernes fly og angrepshelikoptre er god knall. Og vi er som kjent utenfor egen luftverndekning på det tidspunktet. Vi er heller ikke nedgravd mot artilleri, og kan komme til å få det veldig utrivelig. Ja, vi kan kanskje klare å påføre noe skade med de få TOW-missilene vi har klart å bære med oss, og vi kan ha klart å drepe noen myke mål, men til hvilken pris? Og hvor mange infanterister klarer å komme seg hjem bak egne linjer, nå når russerne kjenner til hvor de er, og de hverken kan beskytte seg mot fly eller stridsvogner? Jeg tror at slike utfall ville blitt spart til svært sjeldne og festlige anledninger, men at man mesteparten av tiden ville holdt seg til plan A, og ventet til USA kom for å gi russerne grisebank.

Alternativ 2 er at man prøver å slå til mot fiendens mykere mål, forsyningskolonner, kommandoplasser, trenområder. Da trenger man ikke drasse på TOW'ene, i hvert fall. Dette var faktisk hovedkonseptet blant jegerbataljonene som ble satt opp på 90-tallet, men aldri ble fullt ut realisert. Da har man (sannsynligvis) en lengre marsj både til og fra, siden det tross alt er snakk om bakre områder, og større sjanse til å bli oppdaget fra luften og ta tap. Så klarer man nok å påføre en viss skade, men ikke ubegrenset (husk at all ammo må bæres på ryggen, og her snakker vi om sivilister som fikk på seg uniform for noen dager/uker siden, og ikke er topptrente, samt eventuelt kløvhester som også må bære fôr til seg selv). Å bli på stedet etter overfallet/ildoverfallet er uholdbart, da fienden har stridsvogner i reserve, og vi har ingenting (på det tidspunktet knapt nok ammo i det hele tatt). Altså marsj i gaupeterreng tilbake igjen (kanskje kan man spise noen av kløvhestene som ikke er opptatt med å bære sårede, så de i hvert fall får gjort litt nytte for seg på turen...), mens man dukker unna flybombene og artillerigranatene som kommer etter en. Tilbake bak egne vil man nok finne at det smaker mer enn det koster. Kanskje har man skapt litt usikkerhet hos fienden, men vil han (eller trenger han) bry seg om det?

Mitt poeng er at vi ikke må gå i den fellen at vi tror fienden vil slåss på våre premisser. Russerne la stor vekt på panser og artilleri, og den eneste måten vårt infanteri kan motså det er å holde seg i forberedte, defensive posisjoner. Så får vi la små jegeravdelinger og spesialstyrker ta seg av det som trengs av direkte aksjoner i fi bakre, og la våre egne eller våre alliertes fly og stridsvogner ødelegge fiendens panser og berede grunnen for et motangrep.

motoko, Afghanistan er ikke Norge. Jeg antar at du med å legge ved den linken ønsker å vise at det er mulig å bekjempe en mekanisert fiende som behersker lavlandet. Det vi da snakker om er partisankrigføring, som er noe helt annet enn det som drøftes over, og som jeg tror nordmenn ville klare svært, svært dårlig. Ikke fordi vi ikke har soldater som kunne utført det, men fordi premisset da er at landet er okkupert, og fienden allerede behersker befolkningssentra og øvrig infrastruktur. Etter vårt første vellykkede ildoverfall ville han samle sammen befolkningen i nærmeste tettsted, og henrette ti sivile for hver av hans soldater som var drept (10 til 1-forholdet har faktisk en viss tradisjon opp gjennom tidene, selv om det ikke akkurat er hjemlet i Geneve-konvensjonene). Blant disse sivile, som blir hengt opp i lyktestolpene etterpå, befinner det seg dine venner og familie. Gjentas etter neste ildoverfall eller sabotasjeaksjon, inntil partisanene henger uniformen vekk og tusler hjem. Nordmenn er ikke så hårdbarkede at vi ville tåle en slik total krig. Vi gjorde det ikke i 1940 (det motstandsbevegelsen bedrev var stort sett nålestikkaksjoner) og vi ville ikke tåle det under den kalde krigen, eller nå.

Re: kløvhesten

Rittmester har her kommet med ukas beste avsporing.

En annen ting er at Sovjetisk doktrine også innebar bruk av CRBN virkemiddler fra H+0, hvor godt Ola soldat var forberedt på dette kan diskuteres.
Hvor godt Fola kløvhest var forberedt på dette, ligger mellom ikke og svært lite.

Re: kløvhesten

En liten rettelse: Det står "smaker mer enn det koster" over, det skal selvsagt være "koster mer enn det smaker". Host.

Re: kløvhesten

Hmm en fordel med kløvhest er jo at det smaker bedre enn snøskuter/beltevogn eller andre ting, hvis du får tom for proviant.

Re: kløvhesten

Ja, det skal den ha. Mer skånsom for tenner og fordøyelse også.

Re: kløvhesten

....sett filmen "The Beast", anyone...? Stridsvogner kan visstnok også brukes som spritforsyning, hvis du er flink nok til å filtrere diverse væsker du henter ut av vogna.

Re: kløvhesten

Ordet Gamp ble i mange år betegnet på oss Hærfolk blandt kollegaer i Marinen og Flyvåpenet og den betegnelsen gikk helt opp til personell som satt i Forsvarets Overkommando som Stabsoffiserer ,og da en Stabsoffiser med vingen på brystet i blå uniform spurte meg hvor jeg hadde søkt meg hen i det glade år 1975 ,,sa jeg Infanteriet og han svarte :I Gampen ja Infanteristene bærer jo på ett helt depot i sitt sæletøy bestående av bogtre ,Høvre ,baksele.
Itillegg fortalte Flygeren meg at Hærens Lette tropper ,senere kavalleriet var hestekjennere på sin hals ,og at en rittmester satte sin ære å gå i sin rideuniform og lukte Hest hele dagen.
Dette fant jeg ut stemmte godt og kamerater av meg som valgte Kavalleriets Befalskole red opp til militær Dressur eksamen.
Hærfolk her inne kan like det eller ei ,men vi er gamp og Hokusene var utstyrt med Infanterisikre sæler til taktisk innlastning
Slik jeg ser det er hest og dens kultur og historie samt lærdom rundt hestestell og pleie en av de store grunnleggene faktorer for oss Hærmenn.
Helt frem til 1982 kunne en få vederlagsfri hovslager utdannelse ,stallmester ,rideinsrtruktør på Forsvarets kvote ,og tar vi en titt på hvor mange Hester det er bare i Oslo området pr dags dato er antallet faktisk på samme nivå som på tidlig 1950 tallet.Hadde gleden av å avlegge Skjold ett lengre besøk enn vårdag i 1977 ,og ble mektig imponert over hvordan stallen ble drevet og jeg på utallige øvelser hadde sett hvordan disse kløvførerere tok vare på sine hester i felt ,det var først hesten så hesten og når en visste at allt var bra rundt den kunne en tenke på seg selv ,på lik linje som befal ovenfor sine soladter da biuvakk var opprettet.Jeg er fullt klar over at utviklingen og verden har gått videre ,men allikevel har jeg den dypeste respekt for forgjengere før meg i Hæren og hva dem stod for og hvilken holdning som ble vist på dette området .Derfor hadde det i mine øyne vært en stor fordel om Forsvaret fortsatt hadde innehatt denne kompentanse for utdannelse av personell for hest og kulturen rundt dette .