Har hørt rykter om at russerne brukte moskva sine ASM til improv sjø-til-bakkemissiler for å treffe byer i ukraina. Blir vel da snakk om områdeild heller enn presisjonsangrep men 1000 kg stridshode vil jo gjøre rimelig skade om det treffer en by.

I 2016-18 stod Moskva i ro på verftet med tanke på å moderniseres og overhales. Det skjedde ikke fordi det ikke fantes penger. I 2019-20 ble det gjennomført en minimal overhaling for i det minste gjøre den seilbar. Det var angivelig planer om å sende den til Severodvinsk senere for en mer grundig overhaling/modernisering "når det finnes penger."





Det er mulig at det betyr at våpensystemene ikke ble skikkelig gått over, og kanskje ikke var i brukbar stand. Jeg ser de som har peiling på slikt nevner at radarer lå i transportstilling, og altså sannsynligvis ikke var i drift da skuta ble skutt i brann.

Da har ikke brukt P-1000 så vidt jeg har hørt men, en del Bastion har blitt skutt.

Er ikke det ganske typisk for landmakter med litt for store ambisjoner?
Østerike-Ungarn
Tyskland under keiser og tolvårsriket.
Delvis Frankrike frem til de ble alliert med Storbritannia.
Russland fra Peter den store til i dag.

Man lager svære og/eller spektakulære løsninger som faller i fisk når de møter makter som forstår at sjøkrig er kjedelige systemer der logistikk og utdannelse er driveren.
Det er jo bare så kult å avbildes på en stor krigskano.

Forøvrig burde alle lese Arn sin første post på denne tråden der søsterskipet til Moskva viser hvorfor ting går slik det går.

Russia Deploys Unusual 110-Year-Old Ship To Investigate Moskva Wreck

Muligens det eldste skipet som har en aktiv operasjonell rolle i noen lands marine.

De viktigste innovasjonene i årene 1700-1850, årene da britene i praksis fant opp konseptet sjømakt, handlet nesten utelukkende om logistikk og utdanning:

- kobberkledning (kobberforhudning) gjorde skipsskrog mye mer motstandsdyktige mot slitasje og marinvekster, og gjorde dem i stand til å være til sjøs lenger mellom hver overhaling
- sauerkraut og sitrusfrukter gjorde endelig slutt på sjøfartens evige nemesis, skjørbuk, noe som drastisk reduserte dødeligheten, og samtidig økte stridsevnen, blant mannskap
- fokus på velferd og human behandling (relativt sett) av mannskap, bl.a. ved å avskaffe fysisk avstraffelse, utbygging av store marinesykehus og omfattende pensjonsordninger, økte moral og dermed stridsevne videre
- detaljerte kart og oppmålinger av farvann, meteorologisk utvikling og avansert navigasjon ga store fordeler da skip fortsatt var avhengig av vær og vind
- profesjonalisering og oppbygging av institusjonell kunnskap; det kan ikke understrekes nok hvor viktig dette er. Det var særlig her Frankrike til stadig feilet i sine mange kriger mot britene. Der franskmennene la ned og bygde opp flåter i takt med krigene, og rekrutterte mannskap fra de store masser inne i landet når de hadde behov, så beholdt alltid britene en profesjonell kader som ble brukt som grunnlag når flåten ble utvidet, i tillegg til at de nesten utelukkende rekrutterte fra tradisjonelle maritime miljøer (helt fra den spanske armada frem til 1800-tallet, så sto de to små fylkene Devon og Cornwall alene for om lag halvparten av mannskapsstyrken til Royal Navy)
- omfattende nettverk av baser i alle verdenshjørner, med permanent stasjonerte skip for å bedrive politivirksomhet og utøve kontroll før ev. problemer oppstår ("showing the flag")
- etablering av utdanningsinstitusjoner innen artilleri, navigasjon, etter hvert ingeniørfag etc.


Bortsett fra formfaktor og størrelse, så var det ikke overdrevent store forskjeller mellom seilskipene til Nelson og Drake. Offensivt skjedde det i praksis ingenting fra 1500-tallet til de første bakladerne kom midt på 1800-tallet, og master og seil forandret seg ikke det grann. De store forskjellene lå altså i logistikken og hvordan man økte kampkraften via indirekte metoder; verdens største kanoner har liten nytteverdi hvis de ikke kan være på rett sted til rett tid og med et mannskap som kan å bruke dem.

For å ta et eksempel: der Storbritannia under den Spanske arvefølgekrigen (1701-15) hadde store problemer med å håndtere en håndfull franske kaperskip i Atlanteren, da de aldri hadde nok skip tilgjengelig til en hver tid til å blokkere franske havner, så førte disse ovennevnte innovasjonene med mer til at Royal Navy i årene 1812-15 tvang USA og Napoleon i kne ved å alene blokkere samtlige franskkontrollerte/-allierte havner i Europa og hele den nord-amerikanske kysten, samtidig. Ikke fordi de nødvendigvis hadde flere eller bedre skip enn motstanderne, men fordi de var lysår foran alle andre i å vite hvordan de skulle brukes mest effektivt


Og her ligger problemene til den russiske marinen i å utvikle en 'global' marine; de har ganske enkelt, på kort sikt, ikke den profesjonelle massen og den institusjonelle kunnskapen som skal til for å vite hva de trenger og hvordan de skal få det til, uten å buke enormt med penger over lang tid, slik Kina har drevet på nå siden 80-tallet. NATO-landene og deres allierte har en enorm fordel i at de til sammen utgjør et enormt fagmiljø som kan spille på og utnytte hverandres kunnskap og erfaringer; se f.eks. hvordan Japan "over natta" bygget seg en moderne marine fra topp til tå takket være britisk hjelp på slutten av 1800-tallet.

Så venneløse som Russland nå har blitt, så har jeg vanskelig for å se at de noensinne kommer til å bli en maritim maktfaktor, annet enn lokal sjønektelse

Glem ikke det mongolske imperiet vs Japan
Kunne kanskje også lagt til det persiske riket som alltid kom til kort mot greske skip
Det ottomanske riket, som led tap ved Lepanto, beleiringen av Malta etc

Operasjonskonseptet for f.eks. det meste av den tyske marinen under 1. verdenskrig var vel helt annerledes enn Royal Navy, eller for den del den japanske marinen: Den tyske marinens slagskip skulle ikke være på havet i ukevis eller seile jorda rundt - mannskapene skulle bo på land, og de hadde derfor lite opplegg for å overnatte om brod. Skipene seilte ut på et kort tokt på et par dager, og så la de inn til havn igjen. Men selv med et slik redusert ambisjonsnivå, så klarte de ikke å bryte blokadene fra land med bedre mariner. Bare ubåtvåpenet hadde noe særlig sukess, så vidt jeg husker.

Den nye tørrdokken til 35. skipsreparasjonsverft i Murmansk er omsider i ferd med å bli ferdigstilt.

Etter at den store flytedokken til russerne sank i 2018 (https://milforum.no/node/10862?p=831687#post831687) begynte de å slå sammen to eldre gravdokker/tørrdokker.

Arbeidet stoppet opp en stund på grunn av pengekrangel, men i slutten av mars i år var selve dokken ferdig gravd ut og ble fylt med vann. Nå river entreprenøren demningen/veggen mot fjorden for å kunne fløte inn Kuznetsov. Når hangarkatastrofen er inne i dokken, skal det bygges ny, midlertidig vegg før vannet tømmes ut. Først når arbeidene på Kuznetsov er ferdige skal det settes inn en skikkelig port som kan åpnes og lukkes.

Arbeidene på Kuznetsov er i utgangspunktet planlagt å foregå fra mai til september i år, skipet skal etter planen tilbake til marinen i 2023. (Jeg tror det når jeg ser det.)

Med dette har Nordflåten fått tilbake kapasitet til å sette de største overflatefartøyene sine i tørrdokk. Det er Russlands nest største gravdokk/tørrdokk med en lengde på 335 meter og en bredde på 60 meter ved bunnen og 70 meter øverst. Bare en dokk i Bolsjoj Kamen ved stillehavskysten er større.

Natt til 20. mai ble Kuznetsov slept inn i dokken. Mye fine bilder i linken her:





Hva kan gå galt nå?

Ny korvett testes i Østersjøen. Den skal til Svartehavet, men er muligens liten nok til å seile dit via kanaler og elver uten å krysse Bosporus.

Det russiske "forskningsfartøyet" Akademik Lazarev ble omtalt i DN i fjor: https://www.dn.no/magasinet/teknolog...ur/2-1-1085420 . Ståle Ulriksen kaller dem spionskip.

På torsdag var jeg på en konferanse hvor noen ut fra åpne kilder hadde fulgt Akademik Lazarev gjennom en 10-årsperiode, og kartet over skipets bevegelser var ganske skremmende. De har systematisk beveget seg på kryss og tvers langs store deler av norskekysten, og ganske åpenbart kartlagt alt av kabler og installasjoner vi har. Når russerne en gang trenger å legge litt ekstra press på oss, er det da lett som en plett for dem å sende en undervannsfarkost som kan klippe en internettkabel eller rørledning.

Nå er planen at Kuznetsov skal leveres tilbake til marinen "tidligst i 2024". Oppgraderingen skal gi treskeverket 10-15 år forlenget levetid.

https://n.tass.ru/armiya-i-opk/14850863

Det betyr at nye hangarskip (om det noensinne blir noe av) bør være klare senest 2040 om russerne vil unngå et kapabilitetsgap.*

I 2017 var planen å ha nye hangarskip klare i 2030, men jeg har ikke sett stort om det i det siste, og skulle det målet være innenfor rekkevidde burde vel skrogene vært kjølstrukket allerede.



*Det er vel diskuterbart hvor mye av en kapabilitet en reparert og minimalt oppgradert Kuznetsov egentlig er. Den mer eller mindre offisielle linjen er at den blir beholdt for å opprettholde kompetanse. Hvor mye kompetanse som er tapt etter det som etter alt å dømme blir ett tiår ute av operativ bruk kan man jo også lure på.

Det skal strekkes kjøl på seks nye russiske marineskip på den russiske nasjonaldagen 12. juni:
Kilde: https://twitter.com/The_Lookout_N/st...28831948005377 fra RIA Novosti: https://ria.ru/20220611/korabl-1794774950.html

Litt mer informasjon om disse fartøyene:

Prosjekt 12700 Alexandrit (OBUKHOV-klasse?) minesveiperen "Polyarny" er den tiende i klassen som er kjølstrukket. Klassen er ment å erstatte Sonya/Natya-klassen, bygd på 70- og 80-tallet. Den første, Aleksandr Obukhov, ble kjølstrukket 2011, men leveransen ble forsinket, angivelig fordi en fransk underleverandør trakk seg. (Det må nesten ha skjedd før 2014, så mulig det bare er en dårlig unnskyldning.) Fem minesveipere er levert så langt mellom 2016 og 2021, tre til Svartehavsflåten, en til Østersjøflåten og en til stillehavsflåten. Med "Polyarny" er fem til under bygging, klargjøring eller sluttesting. De tre som er nærmest ferdigstilling/overlevering skal til stillehavsflåten. Navnet tilsier at "Polyarny" skal til Nordflåten, som i dag har en Natya-klasse minesveiper med samme navn i tjeneste. Det samme gjelder sannsynligvis minesveiperen som ligger på plassen før i køen, "Afanasiy Ivannikov". Jeg finner litt motstridende info om den skal til Østersjø- eller Nordflåten, men Afanasiy Ivannikov ble krigshelt i Nordflåten som kaptein på en amerikanskbygd lend-lease AM minesveiper, og da tilsier navnetradisjonen at den skal dit. Nordflåten har i dag fem Natya-klasse minesveipere i tjeneste, etter at "Mashinist" ble tatt ut av tjeneste tidligere i år.

Prosjekt 03182R er to mellomstore etterretningsfartøy, "Leonid Bekrenev" og "Boris Bobkov". De skal være godkjent for alle farvann, russisk isklasse 3, definert som "Regular voyage in open floating ice cake ice of non-arctic seas up to 0,7 m thickness", hva nå enn det betyr i praksis. Skrogene er en videreutvikling av isforsterkede, mellomstore tankere fra samme verft, prosjekt 01382 (PAROMOV-klasse?). Bare en av disse tankerne er levert, "Vitse-admiral Paromov", som er i tjeneste i Svartehavsflåten.



Jeg greier ikke å finne ut om de er tiltenkt en eller to flåter, eller om de skal til sentraliserte GUGI.

Vitse-admiral (sic) høres ut som en jobb i andeby

Prosjekt 20385 GREMYASHCHIY-klasse korvetten "Razumnyj" ("Fornuftig"...) som ble kjølstrukket på Amur-verftet er den andre av fire Gremyashciy-klasse korvetter som ble bestilt til Stillehavsflåten i 2020.

Gremyashchiy-klassen er en videreutvikling av Steregushchiy-klassen korvetter med blant annet fasestyrt radar, flere VLS-celler til luftvernmissiler, og universelle VLS-celler i stedet for dedikerte launchere for Kh-35 Uran (SS-N-25 SWITCHBLADE) antiskipsmissiler. Gremyashchiy-korvettene kan dermed skyte Kalibr kryssermissiler, antagelig også mot mål på land. Den første Gremyashchij-klasse korvetten, "Gremyashchiy" ble kjølstrukket på Severnaya-verfte i Sankt-Petersburg i 2012. Byggingen av "Gremyashchiy" og søsterskipet "Provornyi" (kjølstrukket 2013, også hos Severnaya) ble kraftig forsinket ettersom de var planlagt bygd med tyske MTU-dieselmotorer som ikke ble levert etter trinn en av invasjonen av Ukraina i 2014. "Gremyashchiy" ble overlevert til den russiske marinen i slutten av desember 2020 og kom fram til hjemmehavnen i Vladivostok i november 2021. "Provornyi" brant i desember 2021, og er nå planlagt ferdigstilt først i 2026.

Den første av de fire Gremyashchiy-klasse korvettene som skal bygges på Amur-verftet, "Buynyi", ble kjølstrukket i august 2021, og er planlagt levert i 2026. "Razumnyj" er planlagt levert i 2027, og de to siste, foreløpig navnløse fartøyene, i 2028.

De fire Gremyashchiy-klasse korvettene vil sammen med seks Steregushchiy-klasse korvettene som er levert og under bygging til Stillehavsflåten sannsynligvis inngå i "bastionforsvaret" ved Kamtsjatka som skal sikre utseilingen for Stillehavsflåtens strategiske undervannsbåter.

8. juli ble prosjekt 09852-ubåten Belgorod formelt overført til den russiske marinen.

Belgorod er bygget som bærer for den langtrekkende Poseidon kjernefysiske torpedoen, omtalt her: https://milforum.no/node/1048642

I tillegg skal den bære med seg dyptgående undervannsbåter og ubemannede undervannsfartøy for arbeid på havbunnen.

Belgorod ble formelt kjølstrukket i 2012, da en Oscar II-klasse ubåt, også kalt Belgorod (som ble påbegynt i 1990!!), ble omdefinert til utgangspunkt for klassen. Sovjetunionen og Russland har tradisjon for å bygge bærere av dypvannsubåter som forlengede/ombygde versjoner av eksisterende klasser atomubåter. For eksempel ble dypvannsundervannsbåten "Losharik", som brant sommeren 2019, båret av en ombygd Delta-IV, "Podmoskovye", passende kalt for DELTA STRETCH (Jeg er litt nysgjerrig på om NATO har tenkt å kalle "Belgorod" for BELGOROD eller OSCAR-STRETCH). https://milforum.no/node/10862?p=854855#post854855

Sommeren 2019 ble Belgorod satt på vannet, men først i fjor var den for første gang ute på seilingsprøver.



Tipper det tar minst ett år, gjerne to, før den er operativ.

Side om Belgorod hos H. I. Sutton: http://www.hisutton.com/Belgorod-Class-Submarine.html

BELGOROD SSAN hull #1 "Belgorod" var så vidt jeg husker opprinnelig påbegynt som OSCAR-II SSGN hull #12 og var mellom 80 og 90% ferdigstilt når Sovjet kollapsa i 1991/92, og ble liggende og råtne på beddingen på Sevmash i over tjue år før de begynte å bygge henne om en del år siden.

Tipper hun blir å jobbe mer for RURP enn som Poseidon-bærer...

Ja, det blir vel mer jobbing med å kutte våre undervannskabler og legge ut egne sensorer på havbunnen.

Apropos sjøkabler så har russerene flere muligheter, bl.a. Yantar (H I Sutton, Wikipedia, BBC):

(Januar 2021)

I følge Ria Novosti er den siste seilende Typhoon-klasse undervannsbåten Dmitrij Donskoj nå tatt ut av tjeneste og skal forberedes for opphugging.

Og i samme område, en tidligere atomvåpenbærende ubåt som nå brukes som brukes til "spesielle operasjoner" (etteretning og undervannsinstallasjoner):

Russiske myndigheter opprettholder tradisjonen med å finne tilfeldige bilder på nettet og derved utilsiktet hedre amerikanerne på sine plakater. (Det skal sies at dette av og til skjer med late politikere i vesten også, men ikke i dette omfanget.)

Det er jo ikke så greit når den russiske hangarskipsflåten ser slik ut:

De gule og blå bygningene er nok malt slik for å anerkjenne hvor skipet er bygd.

Nordflåten har startet sin årlige seilas i Nordøstpassasjen. I år som i fjor i et minimumsformat, med Udaloy-klasse ubåtjageren "Admiral Levchenko", Ropucha-klasse landgangsfartøyet "Aleksandr Otrakovskij" og Boris Chilikin-klasse tankeren "Sergej Osipov".

Putin avsetter sjefen for Svartehavsflåten: Viktor Sokolov overtar ansvaret etter Igor Osipov

Viseadmiral Viktor Sokolov er 60 år gammel. Han har tjenestegjort i stillehavs- og nordflåtene. Siden 17. januar 2020 har han ledet Sjøforsvarsakademiet oppkalt etter admiralen fra Sovjetunionens flåte M. H. Kuznetsov.

Sokolov erstatter dermed Igor Osipov. Dette markerer en av de mest fremtredende avskjedigelsene av en militær tjenestemann så langt i en krig der Russland har lidd store tap av menn og utstyr, skriver Reuters.

Rett før helga seilte Slava-klasse krysseren "Marshal Ustinov" og Udaloy-klasse ubåtjageren "Viseadmiral Kulakov" fra Nordflåten ut gjennom Gibraltar på vei tilbake til Severomorsk etter et halvår i Middelhavet. I dag ligger tankeren "Vyazma" som seilte sammen med dem sørover i januar nordvest for Cornwall og skygges av fregatten HMS Lancaster. Sannsynligvis er ikke de to kampfartøyene langt unna. Tipper de passerer langs norskekysten om et par dager. Interessant nok står det ikke noe om Gorshkov-klasse fregatten "Admiral Kasatonov", som også seilte sammen med Ustinov og Kulakov til Middelhavet i januar-februar.