Jeg har fått adhd-diagnose i en alder av 27, og skal muligens starte på medisiner for dette, uten at vi trenger å gå noe videre inn på det.
Det jeg lurer på er, vil det gå ut over tjenesten min i heimevernet? Eller bryr de seg ikke om det? Trives i heimevernet, og ville vært trist om jeg måtte bli flyttet til sivilforsvaret eller noe sånt.
Jeg kan ikke besvare spørsmålet ditt direkte, lm1, men det finnes en generell tråd om ADHD i Forsvaret: https://milforum.no/node/1060447 . Også i tråden om HV er noen inne på temaet: https://milforum.no/node/702837?p=1093732#post1093732 . Enkelte har hørt om folk som har blitt kastet ut, andre har fått fortsette. Kanskje noen som er i HV kan uttale seg mer konkret?
Jeg kan ikke si hverken ja eller nei sånn på stående fot. Jeg vet vi har dimmitert folk med ADHD, men der var det også en hel del andre diagnoser og lidelser, med dertil medisinering, og vi hadde heller ikke sett han på øvelse de siste 5åra, så jeg skal ikke uttale meg om hvorvidt det var ADHD'n som var tungen på vektskåla der eller ikke.
Det jeg derimot vet er at det kan være lurt å være åpen om dette med P-befalet ditt f.eks. slik at noen vet, og kan ta en kvalifisert avgjørelse på hvorvidt dette påvirker eller ei. Jeg vil tro det avhenger av hvor godt du fungerer uten medisinering f.eks; mange med diagnoser der kurant medisinering demper, eller fjerner, symptomene får jo nei i Forsvaret fordi man er avhengig av folk som fungerer også når medisinskapet er tomt.
Når jeg ser at du har fått diagnosen først i en alder av 27 antar jeg at du ikke må ha 2dl Ritalin rett i blodet om morran for å ikke klatre på veggene
Jeg tror det kan være lurt å reflektere over det for din egen del; kan du fungere i avdelingen hvis du må gå uten medisiner en tid? Og deretter ta en prat med en dine overordnede om hva de tenker. Men det er viktig at du er ærlig. Både overfor befalet, men ikke minst overfor deg selv. Selv om HV i fredstid kan fremstå som en gutteklubb som leker krig en uke i året må du "planlegge for" at du blir gående i felt i lang tid i en evt krigssituasjon. Kanskje er diagnosen din sånn at det vil fungere helt fint uten medisiner, men at den daglige jobben ikke gjør det. Isåfall er det kanskje ikke noe problem. I motsatt fall er det kanskje riktig å tre av.
Slike prosesser er sjelden veldig hyggelige, men noen ganger må de gjøres. Lykke til!!
Jeg har en bekjent som også fikk ADHD diagnose i voksen alder, han var i starten av 30årene. Han har vært innom I-styrken, hatt stilling og vært prøvd å få kursing for å ta NLF/LF stillinger om dette skulle bli mulig. Han er er rimelig veltilpasset type så vidt jeg kjenner ham å han fullførte verneplikt og mastergrad før diagnosen.
På tross av at han har blitt vurdert som rimelig vel fungerende av befal osv tidligere, blandt annet påvist ved at innsatsstyrkene vanligvis ikke slipper inn folk de tror er uskikket til stillingen. Ble han dimitert på direkten. Det ble ikke gitt mulighet for legesjekk eller annet. Jeg vat han har forsøkt å komme tilbake, men så langt har det ikke funger selv etter samtaler med lege.
Det er uheldig å si det, men jeg tror det kan vise seg å være veldig utfordrende å bli værende i HV etter at du fikk diagnosen. Men jeg håper din opplevelse er en annen. Det er alltid trist når kvalifisert og motivert personell forsvinner fra styrke strukturen fordi systemet er for firkantet til å tilpasse seg enkelttilfeller som er litt forskjellige fra bok eksemplet.
Forsvaret skriver litt om helsekrav her: https://www.forsvaret.no/krav/helsekrav
Det er nok i første rekke tenkt som informasjon til dem som skal inn til førstegangstjeneste, men antar at det gjelder også videre tjeneste.
ADHD står listet under «Dette kan vurderes mindre strengt»:
Har du diagnosen ADHD (hyperkinetisk forstyrrelse), men attest fra psykolog eller psykiater som bekrefter god funksjon, og du ikke er avhengig av medisiner, kan du kalles inn til militærtjeneste dersom du ellers når opp i konkurransen.
Man skriver også:
Diagnose er ikke alt
Generelt er Forsvaret mer opptatt av funksjon enn diagnose. Forsvaret vurderer ikke hver enkelt diagnose isolert sett, men du får en individuell totalvurdering der diagnosen ses i sammenheng med resten av din helse og fysikk.
ADHD er vel ikke noe man går på seg, og når man har gjennomført fgtj og blitt innrullert i HV før man har fått diagnosen så skulle man tro at videre HV-tjeneste skulle være grei skuring.
All animals are equal, but some animals are more equal than others. Moderator
Jeg mener vel at disse føringene er av relativt ny dato, og at det tidligere var rødt lys direkt når man sjekka av ADHD på lista...
Men som M72 sier så utvikler man sjelden ADHD, iværtfall i voksen alder (mulig man kan utvikle symptomer som barn pga ulike hendelser og aktiviteter, men det er en annen diskusjon) så har man fungert fint i FgTj og tidligere tjeneste bør det gå fint.
Generell huskeregel ved førstegangstjeneste er jo at hvis du er avhengig av medisiner for å fungere, så blir du ikke innkalt, uansett hvilken diagnose som ligger bak. Unntaket er for noen medisiner som kan hoppes over uten umiddelbar fare, som kolesterolsenkende medisin og sånt.
Daglig medisinering
Du blir ikke innkalt til militærtjeneste dersom du har en sykdom der du er avhengig av medisiner daglig. I løpet av tjenesten kan det oppstå situasjoner der du ikke alltid har tilgang på medisinen.
Unntak:
Etter vurdering kan det i enkelttilfeller likevel være mulig med militærtjeneste, hvis det ikke er farlig å være noen dager uten medisin (f.eks. i noen tilfeller ved høyt kolesterol eller for lavt stoffskifte).
Fast ansatte i Forsvaret som har vært der lengre enn to år skal man vel strekke seg noe lengre for, etter regelverket. F.eks. kan militært ansatte bli disponert om til en annen stilling p.g.a. endret helsestatus (permanent eller midlertidig), men som arbeidsgiver har man også plikt til å bruke noe tid på å avklare om man kan tilpasse tjenesten til vedkommende. Men dessverre for dem som ikke er fast tilsatte, så vil man vel ikke bruke noe tid på dette for vanlige tjenestepliktige?
Man skal, som det blir nevnt over, vurdere funksjon foran diagnose.
Det er mye strengere for å komme inn i Forsvaret enn å bli der, og det mener jeg er på sin plass.
Forsvaret har ikke plass til alle som kommer med forskjellige utfordringer, men om utfordringene oppstår etterhvert må Forsvaret a vare på de de har, FSJ sagt af personellet er de viktigste han har.
Ett tretthetebrudd i ryggen for en 17-åring vil normalt være dimmisjonsgrunnlag, mens for en yrkessoldat vil sånt kunne skje; det er lettere å skåne en 17åring fra å få varige mén enn det er å la være å bruke kompetansen til en yrkessoldat videre. (Men gjerne i mindre belastende stilling, dersom nødvendig)
Når det kommer til ADHD så er det noe annet, men en del likheter med andre utfordringer.
Det er ikke så interessant å snakke om personer med ADHD greier seg "ukesvis i skogen uten å få tilgang til medisin" da en bråte med ansatte er avhengige av nikotin og koffein uten at det får større konsekvenser.
(Dete kjenner typen som blir litt amper på morgenkvisten dersom det ikke er kaffe på kanna.)
En soldat som får ADHD-diagnose senere i livet bør være åpen og sammen med nærmeste befal vurdere hville stillinger som ikke er aktuelle.
Det er og forskjell på fred, krise og krig.
Å vurdere ned en soldat som har vist seg å prestere norm (godt) elller bedre over tid har lite å si for en diagnose, da det er person og konpetanse som gjelder.
Forsvaret Sanitet ga ut ny veileder for medisinsk seleksjon i 2020 eller 2021, i denne står det at for ansatte, og her renger jeg med at heimevernspersonell faller innunder samme paraply, at det funksjonen som skal telle mer en diagnosen..
Med forbehold om skrivefeil grunnet store tomler og lite tastatur.
I tilfellet vi dimmiterte kan man vel si at funksjonen allerede var vurdert lav... Når vi fikk noen diagnoser å henge det på var det lettere å bli kvitt han...
Jeg håper lm1 har fått noen svar som kan være litt beroligende iværtfall
Generell huskeregel ved førstegangstjeneste er jo at hvis du er avhengig av medisiner for å fungere, så blir du ikke innkalt, uansett hvilken diagnose som ligger bak. Unntaket er for noen medisiner som kan hoppes over uten umiddelbar fare, som kolesterolsenkende medisin og sånt.
Fast ansatte i Forsvaret som har vært der lengre enn to år skal man vel strekke seg noe lengre for, etter regelverket. F.eks. kan militært ansatte bli disponert om til en annen stilling p.g.a. endret helsestatus (permanent eller midlertidig), men som arbeidsgiver har man også plikt til å bruke noe tid på å avklare om man kan tilpasse tjenesten til vedkommende. Men dessverre for dem som ikke er fast tilsatte, så vil man vel ikke bruke noe tid på dette for vanlige tjenestepliktige?
Man kan vell være i Heimevernet å gå på daglige medisiner? Jeg fikk nemlig en annen diagnose for noen måneder siden, intrakraniell hypertensjon, som gjør at jeg må gå på medisiner hver dag 😅
Det kan hende du kan klareres medisinsk til B1, som tilsvarer for militært ansatte "stabstjeneste i lavrisiko-område" dersom det er en litt mer alvorlig diagnose, eller flere.
Det kan være utfordrende å klarere deg til A1 som er det høyeste, men som ikke gir begrensninger i tjenestetype.
Ihvertfall til du får kontroll på hva behovet ditt for medisineringen er og hva risikoen for at forkan bli alvorlig syk er.
Med forbehold om skrivefeil grunnet store tomler og lite tastatur.
Kommentér