Jeg kan godt skjønne det Andersen sier her, men på et eller annet punkt går det jo over i "Dere var ikke her, så dere har ikke peiling. Vi kommer ikke til å høre på dere".
Undersøkelsen har vist at havaribekjempelse med prioritering av riktige tiltak kunne bidratt til å få kontroll på situasjonen om bord. For at besetningen skulle vært i stand til å vurdere andre handlinger enn de som ble foretatt, ville det imidlertid krevd bedre forståelse av fartøyets stabilitetsegenskaper. Videre ville det vært nødvendig med ytterligere kompetanse, trening og ø...
Jeg kan ganske lite om sjø og marine, men som ivrig Youtube og dokumentar titter har man jo fått med seg at man må lukke de vanntetteskottene for å hindre vann fra å trenge inn. Slik det fremstilles i media nå var det et valg å ikke stenge. For oss som ikke var på båten er det vanskelig å sette seg inn i situasjonen. Jeg oppfatter fra media at man ikke trodde det hadde noen hensikt å stenge ned skipet, men hvilke nedsider hadde det? Var man redd det ville ta så lang tid at noe av mannskapet ikke...
Jeg trodde havaridrill var noe av det det ble øvet mest på i Marinen, og at lukking og skalking (inklusive stempling) av alle luker mellom vanntette avdelinger var en meget vesentlig del av det? Som aquila sier, det kan være at de lot være for å kunne evakuere hurtigere. Men de evakuerte jo ikke før etter nærmere en time?...
Bulletpunktene til kommisjonen er jo interessante: Funn tilknyttet organisatoriske og systemiske faktorer[LIST][*]Sjøforsvaret hadde ikke gjort nok i forkant av ulykken for å gi fartøyets besetning tilstrekkelig kompetanse og bevissthet om nedstengning og dermed ivaretagelse av fartøyets overlevelsesevne.[*]Manglende samordning mellom kriseplanverket i Sjøforsvaret og Forsvarsmateriell førte til at beslutningsstøtte ikke ble organisert og gitt tidlig nok til skipsledelsen etter grunnst...
Kl. 0605 ga SS [Skipssjef] ordre til alle på bro om å evakuere fartøyet. Før de forlot fartøyet diskuterte de hvorvidt vanntette luker og skott på 2 dekk skulle stenges ned og om generatorene skulle slås av før evakuering. MM [Maskinmester] frarådet imidlertid å gå ned i fartøyet, og ytterligere nedstengning ble ikke utført.
Ulykkesnatten seilte KNM Helge Ingstad med normale sjøvakter og med beordret materiellsikringsgrad Y, ref. kapittel 2.6.2.3. Undersøkelsen har vist enkelte brudd på materiellsikringsgraden (ref. 2.6.9.4.3) og at merkeplanen tillot at dører mellom vanntette seksjoner stod åpne ved materiellsikringsgrad Y. Da kollisjonen inntraff ble det slått havarialarm etter fartøyets generalrulle, men det ble i henhold til vanlig praksis på fregattene, ikke beordret annen materiel...
Det er meget interessant hvis årsaken til det endelige havariet kan spores til sjømannskap og ikke propellakslingen.
Jeg kjenner lite til hvilke rutiner som ligger til grunn og om stridsmessige forhold, dvs om det man trener på mtp krig kan gi andre prioriteringer enn i det sivile, men det som er klinkende klart er at en større vannlekkasje, spesielt i siden, må håndteres med kraftige virkemidler for å beholde stabiliteten. Oppdrift er alltid sekundært til stabilitet fordi effekten av frie væs...
No reknar eg med at alle som tjenestegjere ombord i ein fregatt har hatt seg nokre timar på Sjøforsvarets sikkerheits skule (heite det i alle fall før) og der vore i stimulator og trent på stempling og nedstenging av fartøy i tillegg til øvingar ombord. Problemet med nedstenging og stempling er at er det nokon på feil side av luka så vil dei bli verande der. I krig er det eit minimalt problem. Då er skipet og stridsevna viktigast uansett. Men i fredstid tar det seg dårleg ut å ofre nokre soldata...
Hvis vi skal bedrive frittgående spekulering, vil dette ha påvirkning på rettsaken som er berammet om havariet?
For øvrig, satt svært på spisen, så er det vel selv i fredstid viktigere at vi beholder en fregatt, enn at vi mister en sjømann? Rent etisk kan jo begge standpunkter forsvares, men valgene har jo sine konsekvenser....
Materiellsikringsgrader var definert ut ifra det beordrede sikkerhetsnivået. Følgende nivå var definert:
• X-RAY: Laveste nivå tillatt. Alle lukkemekanismer merket med X skulle være lukket. Lukkemekanismer merket med Y og Z kunne være åpne. Denne materiellsikringsgraden skulle benyttes ved kai i fredstid.
• YANKEE: Alle lukkemekanismer merket med X eller Y skulle være lukket. Lukkemekanismer merket med ...
For øvrig, satt svært på spisen, så er det vel selv i fredstid viktigere at vi beholder en fregatt, enn at vi mister en sjømann? Rent etisk kan jo begge standpunkter forsvares, men valgene har jo sine konsekvenser.
Dette slo meg som en mulig problemstilling også. Man har jo mange eksempler fra krigstid på at mannskap drukner bak stengte skott for å berge fartøyet. Jeg vet ikke om havari- og skadedrillene i fredstid inneholder slike vurderinger, men det bør de jo. ...
[/QUOTE]
At sjøforsvarets ledelse både tar en puddel og stiller seg bak sine folk er som å forvente. Og jeg tror havarikommisjonen på at fokuset er først og fremst systemfeil. Men samtidig må vi ha en kultur hvor ansvar er faktisk ansvar - med konsekvens. Det er ikke kjekt, men det er viktig at ledere som har ansvar både får heder og ære når det går bra og må ta konsekvens når det ikke går bra. Ellers pulveriseres også deres beslutningsmakt når det trengs som mest.
Dette slo meg som en mulig problemstilling også. Man har jo mange eksempler fra krigstid på at mannskap drukner bak stengte skott for å berge fartøyet. Jeg vet ikke om havari- og skadedrillene i fredstid inneholder slike vurderinger, men det bør de jo. Ta feks en opprivning av skroget av is langt til havs med tilsvarende skadepotensiale som denne kollisjonen. Å holde seg flytende må vel da gå foran enkeltmann?
Men om det var en medvirkende grunn til åpne skott er jo ...
Nå skal jeg ikke spore langt av - men eksemplet mitt var med vilje "is langt til havs" Eeo . Da er det altså ikke så veldig sikkert alle overlever hvis skuta går ned. Ikke det at jeg har fingransket fregattene men jeg har ikke sett mange livbåter med overbygg, god fremdrift og plass til hele skuta....
For å sette det på spissen: Vil du være den som må forklare til den sørgende familien til en død vernepliktig (og det norske folk) at "sorry, men det var viktigere å forhindre at vi måtte punge ut X kroner for å erstatte ?_MATERIELL enn livet til barnet ditt."
Nei? Ikke det norske Forsvaret heller. Til syvende og sist lever vi i fredstid, materiell kan erstattes (selv om det i dette tilfellet blir latterlig dyrt), men det kan ikke menneskeliv.
Same principle applies. I fred risikerer man ikke liv foran materiell. Dette har offiserene fått drilla inn i skallen siden dag 4 på SKSK.
For å ta ditt (noe søkte) eksempel: Redningsflåtene skal tilby skjerming fra vær og vind, redningsdraktene skal (i teorien) beskytte og isolere brukeren, man skal helst ta på både bleie og varme klær under før man tar på drakten, og alt som kan krype, flyte og fly av redningsmateriell vil i fredstid bli scrambla for å prøve å finne frem. Pluss at man vil vel...
Siden tråden har sporet av; Når inntreffer skillet?
I dette tilfellet bedrev man seiling i en fjord rett etter en nato-øvelse. Kanskje ikke verdens største grunn til å vente seg et kamikazeangrep, men det kunne jo like gjerne ha vært et gitt antall torpedoer som ble skutt mot fregatten mens den seilte. Skal man da ringe ubåten, og si vent, beklager, vi er fredstidsmanskapet, ikke skyt?
Eller sagt på en annen måte: Når katastrofealarmen g...
[/QUOTE]
Siden tråden har sporet av; Når inntreffer skillet?
I dette tilfellet bedrev man seiling i en fjord rett etter en nato-øvelse. Kanskje ikke verdens største grunn til å vente seg et kamikazeangrep, men det kunne jo like gjerne ha vært et gitt antall torpedoer som ble skutt mot fregatten mens den seilte. Skal man da ringe ubåten, og si vent, beklager, vi er fredstidsmanskapet, ikke skyt?
Eller sagt på en annen måte: Når katastrofealarmen går, hva skal man gjøre da? Forstå...
Hvis vi holder oss til stabiliteten, og mangel på nedstenging (Materiellsikringsgrad ZULU): Kommisjonen skriver for det første:
Havarikommisjonen mener fartøyet skulle vært stengt ned i forbindelse med havariet og da besetningen evakuerte, men da dette ikke ble gjort og tatt i betraktning informasjonen om stabilitetssituasjonen som var tilgjengelig på det tidspunktet, samt utilstrekkelig beslutningsstøtte, er det forståelig at personell ikke ble sendt ned igjen i fartøyet etter evakuerin...
No har eg ikkje så lang erfaring som Eeo blant dei mørkeblå, men det er slik eg og har blitt "oppdratt" i fredstid er liv viktigare enn materiell uansett.
Når det gjeld eksempelet til yamaha så er det eit dårleg eksempel og krigen starta ikkje før ubåten fyrer tropedoer, og då er det for seint. ...
Gjennom undersøkelsen har det fremkommet at besetningen hadde mangelfull kompetanse innen flere områder, som for eksempel stabilitet/skadestabilitet, nedstengning og materiellsikringsgrad, betydning av Q-dekk, lensesystemet, IPMS, brosystemet og bruk av sambandsmidler. Undersøkelsen har vist at det har vært få eller ingen systemkurs eller simulatortrening tilgjengelig på KNMT rettet mot å tilegne seg ytterligere dybdekompetanse innen bro- og navigasjonssyste...
Det er verdt her å gjengi de 15 sikkerhetstilrådingene Havarikommisjonen gir Forsvaret:
Statens havarikommisjon tilrår Sjøforsvaret å sørge for at fregattbesetningene har et beslutningsstøtteverktøy om bord for å kunne vurdere fartøyets skadestabilitet og overlevelsesevne ved enhver skade.
Statens havarikommisjon tilrår Sjøforsvaret å styrke sin kompetanse på skadestabilitet og identifisere hvem i fregattbesetningene som skal ha nøkkelroller innenfor stabilitet og skadest...
På lik linje som et panserkjøretøy burde operere med alle luker hermetisk lukka til enhver tid.
Det er ikke en spesielt relevant sammenligning. Mitt poeng var at dersom man ikke ønsker å sende folk ned for å stenge av ved behov, så kunne man, som et kompenserende tiltak, hatt det (mer) nedstengt til vanlig. Men klart, her var litt av problemet at man også hadde brudd på materiellsikringsgrad Y....
[/QUOTE]
Det er verdt her å gjengi de 15 sikkerhetstilrådingene Havarikommisjonen gir Forsvaret:
Her er det mye interessant. Jeg skal kommentere det jeg kan litt om.
Stabilitet: For å si det sånn, dette er den maritime varianten av ABC. De fleste av oss har lært om det, kan nok til å vite hva ting dreier seg om, men er glad for at noen andre jobber med det. Poenget er at dette er et vanskelig, litt kryptisk og nærmes abstrakt fag. Prinsippene er relativt enkl...
[/QUOTE]
Fregatten KNM «Helge Ingstad» kolliderte med tankskipet «Sola TS» i 2018. Ingen omkom, men fregatten til over 4 milliarder kroner ble totalskadet. Vaktsjefen på fregatten er dømt til 60 dagers betinget fengsel for uaktsomhet.
Er stygt redd for at det må mer til. Fra et legmannssyn fra utsiden virker det nå som Forsvaret har et grunnleggende kulturelt problem. I tillegg har vi Frode Berg-saken hvor kontrollkomiteen for EOS-saker mener e-tjenestens handlemåte var samfunnsskadelig, og C130-nestenulykken hvor statens havarikommisjon mener forsvaret ikke er ko...
Etter mitt syn er dette de langsiktige konsekvensene av en langsiktig personalmessig utarming av organisasjonen styrt av en bedriftsøkonomisk tankegang, hvor kulturelle langsiktige konsekvenser ikke har vært synliggjort i regnearkene. Det tar lang tid å bygge opp en god kultur, herunder sikkerhetskultur, men det går veldig raskt å rive ned.
Dette premisset kjøper jeg ikke. Det nytter ikke å skylde på blårussen hver gang.
En virksomhet med dårlig sikkerhetskultur o...
[/QUOTE]
Det er vel kanskje mer riktig å si at man er inspirert av blårussen, men drives etter en hybridløsning som verken er planøkonomisk eller markedsorientert. Man bedriver internfakturering. Har noen forresten sett internfakturaen etter havariet?...
Dette premisset kjøper jeg ikke. Det nytter ikke å skylde på blårussen hver gang.
En virksomhet med dårlig sikkerhetskultur opplever mye avvik, prosesser med dårlig flyt og selvsagt skader/tap på materiell og personell. Alt dette er dyrt, både direkte i penger og i omdømme. Dårlig omdømme er dyrt. En leder som skader personell eller materiell i utførelse av sitt ansvar mister tillit og handlingsrom hos sine ledere.
God sikkerhetskultur gir flyt, lite skade og brekka...
Kommentér