Dette er et veldig godt eksempel på at noen bare må fikle borti ting, selv når det ikke er nødvendig
Jeg kjenner ikke prosjektet i detalj men har jobbet i årevis med design av såkalte maskinerisystemer for tilsvarende båter. Den kritikken Norsk Industri ved Stein Lier Hansen og fellesforb...
Har ikke studert TU over tid men i dette tilfellet så tror jeg diverse personer som ble nevnt i artikkelen gjorde seg selv og industrien en bjørnetjeneste. Det er på det rene at batterier og LNG er med oss "going forward" (bruker begrepet selv om jeg ikke har MBA), men det var helt feil prosjekt for å sette det på agendaen. De norske DE og LNG -miljøene er allerede tungt involvert med teknologiene på andre prosjekter og vi er allerede i fremste rekke både på utvi...
Kystvakten planlegger å anskaffe 3 nye skip for å erstatte Nordkappklassen, som kom på begynnelsen av 80-tallet. De nye skipene planlegges levert i 2022.
Mye murring i bransjen om dette prosjektet men det er ikke relatert til de samme momentene som kom opp i TU-artikkelen.
Konseptstudien ble utlyst om sommeren og med kort svarfrist. (Klassisk metode for å styre hvem som får kontrakten)
Videre er det gjort en del rare ting undervegs som har dratt prosessen ut i tid. Uten å gå i detaljer kan man trygt si at det er blitt sløst med skattepengene fordi man ikke makter å konvergere mot ett sluttprodukt men fortsetter å kladde ...
Lite trolig. Man kan investere i aktive rulletanker og/eller stabilisatorfinner men dette er komponenter som kan feile og da kan de ikke regnes med når helikopteret eventuelt skal ombord. Et bredere design er garantert dyrere pluss at det effektivt nullstiller prosjektet. Et stivere skip blir ikke levelig for mannskapet.
Bildet av helikopteret gir et inntrykk av et smalt understell, noe som sannsynligvis ikke er løst i en fei. Antar dette er bakgrunnen for kren...
Føler det er viktig å presisere en del aspekter med LNG, spesielt når teknologien finnes på en del ferger og båter som kanskje benyttes av forumlesere.
LNG er ikke farlig Gassen ligger lagret i væskeform og et eventuelt avkok trenger en helt spesiell miks med luft for å legge til rette for eksplosiv antenning. Det største problemet med LNG, ut ifra et sikkerhetsståsted, er at den ikke er diesel. Diesel har den fantastiske egenskapen at den egentlig ikke er spes...
– Flaut for Norge å seile i sårbare Arktiske strøk med flunkende nye skip, men med dieselmotorer, sier stortingspolitiker.
Anbefaler igjen å lese noen av kommentarene.
Til info så betyr egentlig diesel-elektrisk at man benytter forbrenningsmotorer for å produsere elektrisk kraft som deretter mates inn i propulsjonssystemet. Strengt tatt er det ikke noe i veien for å drive systemet med LNG-motorer selv om det står "diesel".
Sunnmørsposten holder til i Ålesund og er regionavis for Nordvestlandet. Oppdaterte nyheter og grundig, engasjerende journalistikk. Ble grunnlagt i 1882.
Dette er bra på alle måter. Forsvaret får uansett hvi...
Bare for å kommentere litt om dette med skipsspesifikasjonen som er så "gammel". For slike spesialbåter er det mye arbeid som ligger bak å samle alle ytelser/kapasiteter/funksjoner i èn pakke. Når man smelter sammen krav til hastighet, rekkevidde, sjødyktighet, cargo/lugarer, sensorer, bestykning osv. så danner man en ramme som egentlig ikke har noen holdbarhetsdato. Dette kalles en outline/initial spec. og er det viktigste dokumentet for sluttbruker fordi det be...
Da er det sluttforhandlinger med VARD Langsten i Tomrefjorden i M&R om de nye kystvaktbåtene. Dette er nok ett av de beste verftene i landet og sammen med kapasitetene til VARD-konsernet ellers ligger vi godt an til å få noen skikkelige båter den dagen de blir levert. Tommel opp.
Siden vi er inne på emnet skip; jeg har latt meg fortelle at f.eks sivile lasteskip er uøkonomiske i drift, da de er beregnet for å gå i en bestemt hastighet med en gitt last. Stemmer dette også for krigsskip, eller står man friere her?...
Sivile skip, feks et stort containerfartøy fra Maersk, er optimalisert for 1 kondisjon og har veldig god virkningsgrad akkurat der. De største 2-taktsdieslene som disse skipene er utstyrt med kan ha termiske virkningsgrader (totalvirkningsgrad med eksoskjel ++) på opp mot 60 prosent.
Orlogsfartøy er notorisk dårlige på dette da de gjerne har høye ytelser som ikke benyttes til daglig, noe som gjør at propeller, motorturtall og skrogform opererer suboptimalt...
Presiserer at dieselelektrisk fremdrift og Podder er en god løsning ift virkningsgrad og ulempen med fast propell kan tildels kompenseres elektrisk.
Ulempen med isklassede podder er at de ser ut som en gris montert i en dreiebenk pga relativt liten propelldiameter. Dette er grunnet klassekrav som kommer når det er snakk om is.
En tommelfingerregel er at en god propell er stor og går sakte...
På en båt med isklasse er jo også propellstørrelse vesentlig.
Skal ikke se bort i fra at disse båtene (slik som andre KV fartøy) blir brukt som lette isbrytere.
Og jo større propell man har jo mere dreiemoment (thrust) får man også.
Siden plassmangel blir et problem med azi-podder (pga isskjold og div andre løsninger)
Så er jo fast aksling ikke så dumt.
Om det heller burde vært en vridbar propell med fast turtall er en annen sak...
Det finnes en rekke forskjellige isklasser men det som kjennetegner de hardeste, DNV polar class 7 og nedover, er at de påvirker propelldesignet i tillegg til skroget. De tøffeste propellene et laget for å bakke rett inn i isen som en fres mens de med lettest klasse skal tåle støt som følger av isklumper i vannet. Alle disse kreftene omsettes til faktorer i klassereglene som i praksis krever kraftigere akslinger, tannhjul og propellblader. En typisk høyt isklasse...
Jeg husker ikke om kV Svalbard hadde vridbare propeller men selve poden/huset var ganske massiv, lurer på om den veide rundt 25 tonn. På Norne skipet (FPSO) skiftet vi en ute på feltet og den tror jeg veide 12,5 tonn....
Det stemmer sikkert. Podder er svære greier fordi elektromotoren kjører samme (lave) turtall som propellen. Effekt er lik turtall x dreiemoment . Lavt turtall = høyt dreiemoment. På en elektromotor betyr mer dreiemoment mer kobber, noe som drar opp vekten.
Azimuth thrusterne (altså en gearet thruster med motor plassert inne i skipet) på forskningsskipet Kronprins Haakon som snart er klar for levering veier 175 t hver, pluss olje.
Only one Norwegian Coast Guard ship can be spared to patrol the waters around Svalbard, an island to the north of Norway's mainland about the size of Ireland.
Defence News har vært på en studietur rundt Svalbard ombord KV HARSTAD, og i den forbindelse melder de at den nye klassen skal hete JAN MAYEN-klassen. Noen som kan bekrefte/avkrefte?...
I disse KV tider så begynte jeg å mimre litt for meg selv, for det er snart lenge siden KV Svalbard tøffet sin første tur ca 18 år og like lenge siden jeg jobbet på verft. Men i diskusjonen lengre opp så er teknologi og dieselelektrisk diskutert. Så jeg vil bruke KV Svalbard som referanse båt. Båten hadde to poder og fire diesel motorer som produserte strøm, det er egentlig litt smart med flere motorer da det øker driftssikkerheten. En annen fordel med flere motorer er mi...
Kommentér