-
-
Vi har ikke fått sett den russiske stridsvognen armata enno på slagmarken men bare gamle vogner med lignende kapasiteter som de vi har med LeoA4. Vi har ikke fått sett hvordan vogner med aktive mottiltak og det siste innen tech greier å forme striden. Jeg tror Panther KF51 er et mer framtidsrettet valg og trolig et bedre alternativ for oss i dag. Med det så mener jeg at vi burde sette de vognene vi har i bedre stand og ha is i magen samtidig som vi deltar utviklingen av den nye Panther. Jeg tror neste gen MBT ikke vill se like ut det vi har i dag og at kanskje er de mindre, billigere og styrt fra et annet sted. Det og håndtere diverse luft trusler fra fly, helikopter, droner og alt annet som kan fly er ganske viktig når vi ser hva HIMARS har gjort mot russerne.
Russerne er ikke dumme og nå vet de hvor de står og hva som møter dem neste gang, så vi kan forvente at når de neste gang kommer så ser de annerledes ut, eller at de kommer fra Kina og ser annerledes ut og har lært.Trenger bare litt flaks, så går det godtKommentér
-
Selv om jeg personlig gjerne skulle hatt "luftkavaleri" (ref. "Charlie don't surf") på plass ASAP Z, så er det jo en ren praktisk ting i debatten om det ene eller det andre; luftmakt er det som er enklest for våre allierte å stille opp med (forflytte) på kort varsel, mens stridsvogner (enten de tilhører oss, USMC eller US Army) helst bør befinne seg i kongeriket (om det nå måtte være i Finnmark, på Setermoen, i Bjerkvik eller i en fjellhule i Trøndelag) når det smeller, av den enkle grunn at de i praksis må forflyttes på kjøl (som tar tid...), selv om det muligens(?) er mulig å løfte to vogner (i alle fall minst en...) om gangen med en C5.Kommentér
-
US Army har jo stridsvogner forhåndsplassert på land nede på kontinentet og på kjøl (Army Prepositioned Stock, APS-2 og APS-3), som kunne kommet til Norge via jernbane eller skip. Men APS-2 er jo ment å brukes på kontinentet, og det er jo US Army sin 11th Airborne Division og US Marines som øver på å forsterke Norge, og ingen av de to forbandene har stridsvogner nå. Våre nordiske og europeiske allierte har dog stridsvogner.ModeratorKommentér
-
Det er ikke særlig fornuftig å sette vår troverdighet som alliansepartner på spill fordi det nettopp er er stridsvogner pansrede kjøretøy som gir mobilitet og beskyttelse på slagmarken.
Dulce et decorum est pro patria mori, sed dulcius pro patria vivere, et dulcissimum pro patria bibere.Kommentér
-
skal vi gjette på sammenheng og at resultatet blir at vi kjøper færre enn, tidligere antatt og alt ender opp som en tynn suppe med alt mulig rart uten noe substans?Kommentér
-
Man prioriterer opp noen byggeprosjekter som mannskapsboliger på Skjold, Bardufoss og Setermoen og tiltak på Andøya, mens andre byggeprosjekter kuttes i/forsinkes, for å finansiere økte utgifter til drift p.g.a. mer aktivitet, støtte til Ukraina, og prisstigninger. For investeringsprosjektene i materiell så kan dette få konsekvenser på sikt, men ikke umiddelbart:
På middels og lengre sikt kan reduksjonen omfatta konsekvensar som gjer det naudsynt, med omsyn til blant anna forskyvingar, ressursar, auka anskaffingstid og utgiftsauke (valuta og prisvekst), å justera langtidsplanambisjonane. Evna til å ta inn nye investeringar og møta behov for endringar i eksisterande prosjekter vil kunne reduserast.ModeratorKommentér
-
Så går sjef FOH, generalløytnantOdlo, ut og sier at vi trenger stridsvogner: Sjef FOH: – Behovet for stridsvogner er godt dokumentert
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.
ModeratorKommentér
-
Noen voksne må jo sette seg ned å komponere en landmakt utfra de operative krav som det politiske Norge setter i et joint perspektiv.
Men at landstrid utvkler seg med det vi ser i Ukraina må vi vel si er fornuftig.
Er ikke så redd den russiske slangen som jeg engang var!
Men er jo enig i forsvarssjefen i at lette styrker med støtte av droner og luftvern og helikoptre har mer for seg en tunge metallklumper med kanon som er en one trick pony!
Kommentér
-
Har han sagt det? Vi vet jo ennå ikke hva han har sagt.ModeratorKommentér
-
Det der tror jeg ikke er iht. uniformsreglementet da man fra brigader eller generalmajors grad konverterer til generalitetet. Fra det bildet i artikkelen over kan man anta at han har har et veldig forutinntatt ståsted hva stridsvogner gjelder fordi han tviholder på sin kavaleribakgrunn ved å fortsatt ikle seg sort beret selv om han strengt tatt burde hatt en "hærgrønn" farge på bereten.
Er det foresten noen som vet om det alltid har vært slik at man blir del av generalitetet når man når brigader eller generalmajor? Er det slik i andre land? Mener britene er veldig på å beholde uniformsartikler fra opprinnelige avdelinger eller våpen.Kommentér
-
I Norge er brigader stabsoffiser, ikke generalitet, selv om distinksjonene ligner generalitet (men se på gallauniformen). I Norge begynner generalitet på generalmajor. Det samme gjelder Storbritannia, der brigadier er stabsoffiser og major general er generalitet. I USA, derimot, heter det brigadier general, og tilhører generalitet.
Dette var forresten en politisk sak. Før 1970-tallet var det i Norge ingen grad mellom oberst og generalmajor. For å tilpasse oss en del NATO-land ble så omkring 1975 oberst-graden delt i to, oberst II og oberst I, der oberst II tilsvarte gammel oberst og oberst I var ny. Men de som hadde blitt utnevnt til oberster før dette skjedde kunne beholde tittel oberst uten romertall. De nye oberstgradene ble sterkt mislikt, spesielt av de som ble oberst II. De ville ikke være annen klasses oberst. Til slutt, jeg tror det var på 1990-tallet, ble det enighet om å fjerne dette, la oberst II bli oberst igjen og omgjøre oberst I til noe med brigade. Men her kom det en stor strid, skulle den nye graden bli brigader og stabsoffiser eller brigadegeneral og generalitet? Politikerne fant at Norge hadde nok generaler og gikk for det første, men som et plaster på såret fikk brigaderene general-lignende distinksjoner med én stjerne. Tidligere hadde generalmajorer én stjerne, generalløytnanter to og generaler tre, men en gang på 80-tallet fikk disse en ekstra stjerne for å ligne på amerikanske grader (men det var da en del år ingen md én stjerne).At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.
ModeratorKommentér
-
…og det kan tilføyes at distinksjonene til oberst I lignet fælt på de til en brigadier, med to dingser oppe og to på tvers under.
ModeratorKommentér
-
Jeg synes først og fremst norske forsvarrsjefer skal bli veldig mye mer tydelige på at 1. vi gir for lite av stadsbudsjettet til forsvaret og totalforsvaret, og 2. måten vi organiserer oss gjør at vi får for lite forsvar for hver krone vi legger inn.
Viktig med nr 2., men det er først og fremst 1. som er viktig.
Det er absolutt ingenting med krigen i Ukraina som indikerer at ikke stridsvogner fortsatt er viktig i mitt syn, men vi har sett at det i det hele tatt trengs veldig mye mer hardware, ammunisjon og soldater enn vi er i nærheten av å ha.Kommentér
-
Forsåvidt, men nå er forsvaret av NATO tyngre på luft- og sjømakt, langtrekkende ild og atomvåpen, så det er ikke gitt at en krig mellom Russland og NATO kommer til å utvikle seg helt likt med krigen i Ukraina. Og selv om det som dimensjonerer det norske forsvaret er Russland, så må vi også være klare til at Kina prøver å vise muskler i NATOs kjerneområde - eller i det minste at land som USA, UK, Canada, Frankrike og Tyskland kommer til å bli mer opptatte med Kina det "indopasifiske området" i årene fremover.ModeratorKommentér
-
Professor Øystein Tunsjø er enig i at vi ikke bør kjøpe stridsvogner, men synes det kommer sent: Forskere forbauset over forsvarssjefens timing
Brigadesjefen: Ryktet om stridsvognens død er sterkt overdrevetØystein Tunsjø, professor ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets Høgskole og medlem av Forsvarskommisjonen, er overrasket over forsvarssjefens råd om å skrinlegge innkjøpene av nye stridsvogner.
Tunsjø er enig i forsvarssjefens anbefaling, men synes timingen er merkelig, ettersom det skal komme nye fagmilitære råd neste år.
– Det kan ha kommet ut fra et behov for å si noe før en endelig avgjørelse for innkjøpet blir vedtatt, sier forskeren.
– Jeg registrerer at regjeringen har besluttet å gå videre med stridsvognanskaffelsen. Utover det har jeg ikke noen kommentarer. Det er ikke min jobb å kommentere dette, sier brigadesjef Berglund til Aftenposten.
(...)
– Uten nye stridsvogner vil vi mangle en vesentlig komponent i den kampkraften vi trenger. Stridsvognene er det som har evne til å gå i duell med en motstander på bakken og forflytte seg over lange avstander. Og skape forutsetninger for å bruke de andre virkemidlene vi har tilgjengelig, som for eksempel artilleri, sier han.ModeratorKommentér
-
Dette ser ut som en veldig fin setning, men hva betyr den egentlig? Hvem er disse voksne? Skal politikerne vedta operative krav, og hva legges i operative krav? Er dette overordnede krav på hærnivå, eller skal vi ned på troppsnivå? Joint perspektiv? Joint hvor, med hvem og når?
"𝘐𝘧 𝘴𝘰𝘮𝘦𝘰𝘯𝘦 𝘴𝘢𝘺𝘴 𝘪𝘵`𝘴 𝘳𝘢𝘪𝘯𝘪𝘯𝘨 𝘢𝘯𝘥 𝘢𝘯𝘰𝘵𝘩𝘦𝘳 𝘱𝘦𝘳𝘴𝘰𝘯 𝘴𝘢𝘺𝘴 𝘪𝘵`𝘴 𝘥𝘳𝘺, 𝘪𝘵`𝘴 𝘯𝘰𝘵 𝘺𝘰𝘶𝘳 𝘫𝘰𝘣 𝘵𝘰 𝘲𝘶𝘰𝘵𝘦 𝘵𝘩𝘦𝘮 𝘣𝘰𝘵𝘩. 𝘠𝘰𝘶𝘳 𝘫𝘰𝘣 𝘪𝘴 𝘵𝘰 𝘭𝘰𝘰𝘬 𝘰𝘶𝘵 𝘵𝘩𝘦 𝘧...𝘪𝘯𝘨 𝘸𝘪𝘯𝘥𝘰𝘸 𝘢𝘯𝘥 𝘧𝘪𝘯𝘥 𝘰𝘶𝘵 𝘸𝘪𝘤𝘩 𝘪𝘴 𝘵𝘳𝘶𝘦" - Jonathan FosterKommentér
-
"Noen voksne", i form av FFI, gjorde dette tilbake i 2012 og konkluderte da med at en mekanisert hær er det beste for Norges del. Så er det dette konseptet man har bygget Hæren etter i etterkant. Meg bekjent, ga også FFI sin utredning om bruk av langtrekkende presisjonsild (les: HIMARS e.l.) en anbefaling om dette som supplement til en mekanisert brigade, ikke som en erstatning. Lett infanteri er for øvrig vel så mye en "one-trick pony" som stridsvogner?
Ved kølle skal ondt fordrives!Kommentér
-
Fra Forskere forbauset over forsvarssjefens timing
Et lite hjertesukk her. Ikke rart politikerne blir forvirret hvis hæren ikke klarer å bli enig internt. Man kan argumentere at det er vitalt for nasjonal sikkerhet at konseptene blir diskutert med høy temperatur innad i hæren, men det blir samtidig da vanskeligere å få midlene man trenger fra Stortinget når man ikke kan gi et klart svar på hva man trenger.– Enkelte miljøer i forsvarssektoren har lenge ønsket å prioritere lett infanteri, langtrekkende presisjonsild, og mobilitet, mens særlig den «tyngre» delen av Hæren har ønsket å videreutvikle de mekaniserte styrkene. Nå synes forsvarssjefen i siste øyeblikk å gi sin støtte til de førstnevnte miljøene, men helomvendingen kommer oppsiktsvekkende sent.Kommentér
-
Ja, enig. Det har sikkert vært uenigheter innad i Luft og Sjø også, men man har vært flinkere til å fokusere overfor de bevilgende myndigheter. Gjøkungen kystkorvetter er vel unntaket.
ModeratorKommentér
-
At vi skal ha et fellesoperativt ("joint"), taktisk samvirkende ("combined arms") og allianse-rettet ("allied") forsvar, er jo både opplest, vedtatt, og øvet. I tillegg til FFI sine studier, så jobber også NATO kontinuerlig med å utvikle planverk og konsepter for hvordan NATO bør innrettes i et tiårs-perspektiv - men NATO vil jo alltid være begrenset av hva alliansepartnerne vil stille opp med. NATO kan komme og gi et fagmilitært fundert ønske om at Norge skal ha så og så mange mekaniserte bataljoner, men hvis ikke politikerne våre vil finansiere det så må vi stille med det som de sier vi har råd til.ModeratorKommentér
-
Diesen er ute på tur igjen. Spol frem til 18:31.
Dulce et decorum est pro patria mori, sed dulcius pro patria vivere, et dulcissimum pro patria bibere.Kommentér
| Emner | Statistikk | Nyeste innlegg | ||
|---|---|---|---|---|
|
0 svar
82 visninger
0 reaksjoner
|
av Feltposten
|
|||
|
0 svar
60 visninger
1 reaksjon
|
av Feltposten
|
|||
|
0 svar
521 visninger
4 reaksjoner
|
av Rittmester
|
Kommentér