Blir nok helikopter i første omgang. Droner er en viktig kapasitet som må bygges videre. Men er nok litt for tidlig til at de kan brukes operativt, tar nok en del år med prøving og feiling før de kan fases inn som en erstatning.
-
-
Det overrasker meg overhodet ikke om fregattene ikke får helikoptre. Tipper vi snart får høre hvor fint Nansen-klassen klarte seg uten.
Hvem trenger egentlig ASW-evne når man har budsjettbalanse?
The dildo of consequences rarely arrives lubed.
ModeratorKommentér
-
Det kan jo være lurt å ha beslutningstakere i helikopteret, men på den andre siden får du plass til mer drivstoff og flere torpedoer, sonarbøyer og drivstoff hvis helikopteret er ubemannet. Flere av de ubemannede løsningene hevder å kunne fly i 8 timer eller mer.
ModeratorKommentér
-
Kjempegod ide å anskaffe et framtidskonsept til fregattene i stedet for noe som er utprøvd og i operativ bruk hos allierte, så er vi sikre på å få det beste. Hvis det går galt får vi jo noen milliarder tilbake fra leverandøren i 2052 eller deromkring.“Imitating autocrats is not, in my view, a winning formula for succeeding.”
William Burns
AdministratorKommentér
-
Fra FB-siden til Leonardo/AugustWestland;
Vet de noe eller håper de noe?
«Storbritannia og Norge signerer i dag en ny og omfattende forsvarsavtale i London som blant annet omhandler omfattende maritimt samarbeid om nye ASW fregatter, hurtig forsterkning av Norge i krise og krig og felles droneprosjekter i nordområdene. Målet med avtalen er å knytte Storbritannia og Norge enda tettere sammen militært for å styrke Natos nordlige flanke og tilstedeværelse i Nord-Atlanteren. Dette innebærer også nye muligheter når det gjelder samarbeid om helikoptre som blant annet innebærer at britiske Wildcat og Merlin helikoptre med britisk besetning samt ubemannede Proteus helikoptre kan operere fra norske fregatter og kystvaktfartøy. Videre vil man oppnå store synergieffekter ved innkjøp av nye AW149 helikoptre til Hæren i begge land, disse vil bli i så fall bli levert fra en ny AW149 produksjonslinje i Yeovil. Dette vil innebære at både norske og britiske AW149 helioptre vil operere med Bardufoss som utgangspunkt ved store militærøvelser i Nord-Norge. Spesialstyrkene og Royal Marines vil kunne øve på norsk jord og norsk/britisk sokkel basert på at det vil bli anskaffet nye AW101 CSAR helikoptre til Spesialstyrkene i Norge.
Kommentér
-
CSAR står for Combat Search And Rescue - det er vel helikoptere som er beregna for å redde nedskutte piloter. De er vel ikke redningshelikoptere i tradisjonell forstand, men helikoptere med en viss bevæpning (miniguns, tung MG) som lander - ofte bak FI linjer - for å plukke opp en nedskutt pilot som tidligere er lokalisert. Sliter litt med å se hva Norge trenger et stort antall slike helikopter for...Kommentér
-
Da de nye redningshelikoptrene ble bestilt (SAR Queen) så bestilte man samtlige i en versjon som er tilsvarende/lik den italienske hærens CSAR versjon av AW101. Det vil si at vi allerede har 16 slike helikoptre.Last edited by Veritas; DTG 052256 Dec 25, 22:56.Kommentér
-
Dedikerte CSAR-helikoptre har de samme egenskapene som er ønskelige hos SOF-helikoptre: god rekkevidde, omfattende selvforsvarssystemer og avansert kommunikasjons- og stridsledelsessystemer. I fagmilitært råd 2019 anbefalte Forsvarssjefen å kjøpe inn fire HH-101A CAESAR som spesialstyrkehelikoptre. Helikopteret spesialstyrkene ønsker seg nå, HH-60W Jolly Green II, er også et CSAR-helikopter.Last edited by Lille Arne; DTG 052352 Dec 25, 23:52.“Imitating autocrats is not, in my view, a winning formula for succeeding.”
William Burns
AdministratorKommentér
-
Dette er ikke riktig. De norske SAR Queenene er særnorskt spesifisert og ble produsert på samme linje i Yeovil, men de er ikke Leonardos CSAR-versjon. Vi har 16 veldig gode SAR-helikoptre, men ingen CSAR-helikoptre.
En annen sak er at CSAR og spesialoperasjoner prinsipielt skal/bør utøves av dedikerte avdelinger, ikke som et "sideshow" for noen som bruker 90%+ av tida si på å drive sivil rednings- og ambulansetjeneste i et miljø fritt for menneskelige trusler.
(Den italienske hæren har forøvrig ingen CSAR-helikoptre, de tilhører det italienske luftforsvaret)
“Imitating autocrats is not, in my view, a winning formula for succeeding.”
William Burns
AdministratorKommentér
-
Jeg har aldri helt skjønt hva man skal stappe nedi de 24 siloene på de tre MK 41 VLS-ene på de nye fregattene. Nå ser det ut som britene sjekker ut et alternativ til, Aster 30, noe som vil gi en mye bedre luftvernkapasitet og særlig hvis man utstyrer dem med ny og mer kapabel hovedradar i tillegg som det har vært spekulert rundt.
Ellers kan man jo håpe britene får utviklet denne LRAW (Long Range ASW Weapon), i prinsippet en ASROC-etterfølger. Hva ellers er aktuelt? Tomahawk og det planlagte FC/ASW kryssermissilet er vel litt vel voldsomt (og dyrt) for Norge tipper jeg. Og ESSM er vel heller ikke aktuell nå som det synes klart at de norske fregattene blir kloner av de britiske, den gamle typen som trenger indireke radarstyring er vel i allefall helt utelukket. Eller nøyer man seg med å fylle CAMM-siloene og ellers plaske rundt med Norges dyreste tomrom?Last edited by torpedorør; DTG 012315 Feb 26, 23:15.Kommentér
-
Man kan jo quad pakke CAMM i MK41 siloer også. Da kan man sette inn 96 CAMM-ER eller 48 CAMM-MR (dual pack i mk41) i tillegg til standard CAMM i de 48 dedikerte coldlaunch siloene.Kommentér
-
CAMM-MR virker vel som det mest naturlige (Polen skal fylle sine mk41 med det) + noen LRAW om programmet munner ut i noe praktisk.
Aster-30 hadde jo vært bra (spesielt om Norge får SAMT/T land luftvern), men da må det troligtvis bedre radar til på T26 for å få noe merverdi.Kommentér
-
Eller ha andre plattformer med sensorer man kan mate måldata til fregattene også. Britene bruker jo f.eks helikopter(Merlin) som AEW plattform for hangarskipgruppene sine. Nå tviler jeg vel på at vi ville ofret eventuelle helikoptre for den rollen. Men er jo langt ifra umulig at fregattene våre kommer til å bruke endel tid med britene sine hangarskip. Og finnes jo andre plattformer som kan gi den type data. Å da ha noen Aster-30 i VLS cellene vil jo kunne ha noe merverdi da. Men ja, vil jo være mindre enn å ha en bedre radar.Kommentér
-
Som det har vært nevnt tidligere i tråden, spekuleres det tungt i England på at Type 26 får ny radar - i alle fall på de Norge skal ha.
Radaren det skal være aktuelt å bytte til skal visstnok nærme seg produksjon, om vi skal tro denne artikkelen fra desember.
BAE har sågar laget en fin illustrasjon av den nye radaren sammenlignet med den gamle, på toppen av en Type 26.
Kommentér
-
Navy Lookout har en artikkel om hvordan Type 26 fregatter vil bli fordelt mellom våre mariner. Spesielt nå som begge vurderer som antallet fregatter som lå i posen kanskje skal justeres nedover.
Allocating at least one Type 26 frigate, likely ship 3 or 4 (HMS Belfast or Birmingham), was accepted when the agreement was made between the two governments, as the Norwegians had stipulated their first vessel should be in service by 2029. To fend off competition from foreign shipbuilders that could also deliver vessels in this timeframe, this compromise was inevitable.
With the ‘£28bn black hole’ in the equipment plan and a government that does not prioritise defence, there are even rumours that the RN might receive just 5 Type 26s, although 8 is still the official line. The continued fumbling of the Defence Investment Plan (DIP) does not inspire confidence and potentially serious cuts or delays to MoD programmes could be on the way.
Her hjemme kom antallet fregatter igjen på bordet når vi bestilte ytterlige 2 stk Type 212CD ubåter, og prisen nesten doblet seg.
UK er også i stort behov for nye fregatter ettersom de gamle Type 23 koster mer og mer i holde i drift.
Artikkelen avsluttes med at det bør være et ønske at den kombinerte styrken til våre mariner blir på minst 13 stk Type 26. Selv tviler jeg på om vi vil nå slike tall når budsjettene skal gjøres opp.
Kommentér
-
Irriterer meg grenseløst over hvor inkompetent en skal gjennomføre anskaffelser i Storbritannia. Vi er ikke så fryktelig mye bedre, men britene har faktisk perfeksjonert selvskadingen anskaffelser, de velger alltid å spare seg til fant, om de har muligheten. AJAX, SPG(Archer, Rch155), helikoptre, f-35, ubåter, listen er endeløs.
Så til slutt, at vi vurderer å kjøpe færre båter når vi har vedtatt ett forsvarsbudsjett på 2.1% av BNP forteller så latterlig mye om fraværende forståelse og vilje. Det er ikke ett sjokk at vi betaler mye for ett gitt antall når vi prøver å begrense oss til lavest mulig antall, og ikke best mulig evne.Kommentér
-
Ganske sykt ja. I alle fall med tanke på at R&D kostnadene. Å ha flere skrog å dele den over er jo smart. Det er jo ofte de siste skipene i produksjonslinjen som er de billigste.
Men de er jo ikke alene om det. Omtrent alle europeiske land har jo eksempler på det samme. Man kjøper helst akkurat nok(evt akkurat for få) enheter. Kjører de hardt også sliter man med vedlikehold og tilgjengelighet senere i løypa.Kommentér
-
Minner om at det med at vi vurderer å kjøpe færre fregatter lukter journalistisk suppekoking.
Regjeringen, via Forsvarsdepartementet, må utrede konsekvensene for langtidsplanen når vi har brukt mer penger enn forutsatt på noen poster, slik som ubåter. Da har vi mindre penger tilgjengelig til resten, og de må komme med forslag til hvordan dette kan løses. Alle forslag til kutt vil synliggjøre konsekvensene av kuttet.
Jeg på min side er rimelig sikker på at Regjeringen finner konsekvensene uakseptable, foreslår å heller bruke mer penger, og at Stortinget vil vedta dette.
Spesifikt hva gjelder fregatter så har jeg ingen tro på at vi kjøper færre enn 5.- Jeg tipper en av årsakene til at vi erstatter Nansen-klassen relativt tidlig i livsløpet, er at vi bare har 4 igjen, og alle er innforstått med at dette er for lite.
- NATOs kapabilitetskrav til Norge er ikke offentlige, men jeg er villig til å spise sofaen min på at Norge har rimelig spissede krav til hvordan vi skal være utrustet for å ta vår del av ansvaret med kontroll på Nord-Atlanteren, da spesifikt Nordflåten og dens ubåter. Krav vi ikke klarer oppfylle uten å ha minst 5 fregatter.
- USAs skjerpede blikk på NATO generelt og arktis spesielt, gjør det politisk klokt å være best i klassen på alt som gjelder de nordlige havområdene.
- USA skifter fokus på egen innsats vestover, noe som øker behovet for havgående fartøyer i resten av NATO, for å opprettholde kontroll med Atlanterhavet.
- Verken Høyre eller FrP er redde for å bruke enda mer på forsvar. Arbeiderpartiet er et ansvarlig parti og ser det samme.
Jeg tror vi i de neste ti årene vil se et storting som - med folket i ryggen - prioriterer dette, også utover rammene i langtidsplanen. - Finansdepartementet er mindre redd for økte utgifter til forsvar så lenge mye av pengene brukes utenfor landet, og dermed ikke er inflasjonsdrivende.
Kommentér
-
Jeg håper du har rett ihvertfall.The dildo of consequences rarely arrives lubed.
ModeratorKommentér
-
Jeg begynner kanskje å bli gammel og kynisk, men så lenge forsvarsbudsjettet er noe man vedtar årlig så tror jeg ikke at det hjelper at AP, H og FRP er villig til å bruke mer på forsvar, for budsjettpartnerne til AP ikke er det.
Jeg kan absolutt se for meg at de kutter i fregatter og andre plattformer. Fordi politikerne våre har egentlig ikke så lyst til å bruke penger på forsvar, vi har sett det langtidsplan etter langtidsplan og forsvarsbudsjett etter forsvarsbudsjett. Forsvarspolitikk har begynt å forsvinne igjen fra media og med det så forsvinner også hvor mye politikerne våre er villig til å bruke.Kommentér
| Emner | Statistikk | Nyeste innlegg | ||
|---|---|---|---|---|
|
4 svar
278 visninger
1 reaksjon
|
av Steinway
|
|||
|
68 svar
3.055 visninger
1 reaksjon
|
av Tusseladd
|
|||
|
0 svar
50 visninger
2 reaksjoner
|
av Sofakriger
|
Kommentér