Under årets verftskonferanse i Ålesund var beredskap og kompetanse/infrastruktursikring et hett tema. Dette med å inneha spesielt infrastrukutur for å drive nødvendig vedlikehold og oppgraderinger den dagen det kniper. Kommandørkaptein Nils Nordstrand representerte Forsvaret og hadde et innlegg hvor han bla nevnte at alt utenom nye fregatter kunne og burde kunne bygges i Norge. Næringen har svart gjennom følgende artikkel:



Jeg satt og hørte på Nordstrand og selv om han var litt perifer i argumentasjonen sin så er jeg enig i det han sa, som var at vi burde slenge oss på serier som bygges av «sterke» fregattnasjoner, og slutte å lage one-offs som vi ender opp med å drifte alene. Men jeg tror vi er enige ut i fra vidt forskjellige utgangspunkt.

Nordstrand er ubåtmann og det skinte gjennom, eller skal vi si, boblet til overflaten. Ubåter er kanskje det nærmeste vi kommer til fly og stridsvogner, hvor argumentet med standardisert serieproduksjon står sterkt. På overflatefartøy er det ikke serieproduksjon eller antall fartøy som betyr noe. Det er hvilke valg eieren tar i forhold til utstyret ombord. Skrog/stål spiller ingen rolle. Det må vedlikeholdes på sin vante måte. Strids og sensorutrusting er ett unntak hvor det lønner seg å henge seg på lange serier. For alt av maskineri og elektronikk dvs skipsutstyr, hvor brorparten av driftskostnadene genereres, så man man som reder være veldig aktiv for å sikre at de riktige leverandørene blir valgt. Dette er verdagslige ting hos fremoverlente skipsredere, som vi har mange av i Norge, men det skorter litt på, eller har i alle fall skortet litt på denne kunnskapen hos sjøforsvaret. Det er nok mer et strukturelt problem i forhold til rammeverket rundt innkjøp som ikke tillater at man er så aktiv som man burde være.

Det sies at man skal bygge hus minst tre ganger før man får ting på stell, og det samme gjelder for skip. Man må velge utstyr som enten er kjent for å vare lenge, og/eller er lett å bytte ut den dagen det trengs. Man må søke å handle fra kjente leverandører slik at man er sikret god reservedelstilgang. Videre må man velge utstyr som av forskjellige grunner senker driftskostnadene, f.eks. ved energieffektivitet.

I det sivile løses dette med "makers lists", som er flere sider med forhåndsgodkjente leverandører for alle uttstyrskategoriene. Her kan man f.eks. skrive at hovedmotorene skal være fra Bergen, Wärtsilä eller MAN, implisitt IKKE lokalproduserte lisensierte versjoner/kopier fra Spania, Korea osv. (ref. fregattprosjektet).

Fregatter bygges etter militær klasse og der finnes det ikke noe kompetanse i Norge, selv hos Dyre Norske Veritas. Reglene de bygges etter er forsåvidt som alle andre spesielle regler, f.eks. NORSOK og DYNPOS, og designet må engineeres deretter. Det er denne kompetansen som rent konkret ikke finnes på berget og som er cluet med å få frem en fregatt. Det er IKKE konstruksjons og utrustningsprosessen. De landene som bygger fregatter i dag er litt høflig sagt ikke viden kjent for å være flinke skipsbyggere, men de innehar byråkratiet som prosesserer offentlige anbud og den nevnte engineeringen.

Norges største verftsgruppe, VARD, er eigd av Fincantieri, som har lang erfaring med orlogsfartøy. Det burde være mulig å få til noe hvor disse samarbeider internt og sørger for ferdigstilling i Norge.

Tilbake til Nordstrand. Ja, vi må unngå å finne opp kruttet på nytt hver gang, men problemstillingene Marinen har hatt med fregattene bunner i (noen) dårlige valg av den skipstekniske utrustingen, som også ville ha vært der om det ble bygget 10-20 til. Neste gang må de lære av sivile skipsbyggere slik at denne risikoen reduseres. Når det gjeld mil-tech så støtter jeg han 100% og der er det bare å slenge seg på lasset til en større aktør og velge samme sensor/våpen-pakke. ​

For fremtidens fregatter hadde det vært interessant å sett på om de kunne vært drevet av kjernekraft.

Kjernekraft i Norge? NuProShip Nuclear Propulsion in Merchant Shipping, de skal forske på handelsfartøy som skal være drevne av kjernekraft.

Det er ikke så mange skip som har kjernekraft i dag, de mest kjente er ubåter og hangarskip, men reaktorer kommer i forskjellige størrelser og fasonger, felles er det at for å nå FNs bærekraftmål og være med på det grønne skiftet så er det et alternativ å få kjernekraft på fregatter.

Både Sverige og Finland har kjernekraft, Finland har nylig satt i drift et nytt anlegg og Sverige hadde et ubåt-design som var drevne av kjernekraft på 60-tallet.

Dette vil også gjøre logistikken lettere, med tanke på at man ikke trenger drivstoffetterforsyning i samme kvantum som i dag.

Opprinnelig skrevet av Hulkinator

For fremtidens fregatter hadde det vært interessant å sett på om de kunne vært drevet av kjernekraft.

Kjernekraft i Norge? https://www.kapital.no/reportasjer/2023/01/25/7977771/ntnu-professor-jan-emblemsvag-vil-ha-kjernekraft-pa-skip-i-fremtidens-energimarked?zephr_sso_ott=VMzRar]NuProShip[/URL] Nuclear Propulsion in Merchant Shipping, de skal forske på handelsfartøy som skal være drevne av kjernekraft.

Det er ikke så mange skip som har kjernekraft i dag, de mest kjente er ubåter og hangarskip, men reaktorer kommer i forskjellige størrelser og fasonger, felles er det at for å nå FNs bærekraftmål og være med på det grønne skiftet så er det et alternativ å få kjernekraft på fregatter.

Både Sverige og Finland har kjernekraft, Finland har nylig satt i drift et nytt anlegg og Sverige hadde et http://www.hisutton.com/Swedish_SSN.html]ubåt-design[/URL] som var drevne av kjernekraft på 60-tallet.

Dette vil også gjøre logistikken lettere, med tanke på at man ikke trenger drivstoffetterforsyning i samme kvantum som i dag.

Fregatter vil som alle andre fartøy dra nytte av fordelene med reaktordrift og før eller siden vil nok hele marinen, utenom Miami Vice båtene til MJK, ha denne typen kraftkilde. Det eneste aktuell grønne alternativet er kunstig/bærekraftig diesel siden både LNG/Ammoniakk/Hydrogen!!!/Metanol innebærer en uakseptabel eksplosjonsrisk. Det er ikke nødvendigvis en fulltreffer man frykter, men små lekkasjer som kan føre til ideell luft/gass-miks. Ref. Japanske hangarskip som slet med bensindamp under krigen.

Merk at dagens marinereaktorer i all hovedsak driftes av høyanriket uran, dvs. Uran med en stor andel U235 i forhold til U238. Dette er kort og godt bombemateriale, men det driter de aktuelle nasjonene i siden de har atomvåpen om bord uansett. Høy anrikelse er det som gir kompakte reaktorer med svært lange etterfyllingsintervall. Disse egenskapene er i praksis ikke tilgjengelige for sivile formål, noe som til en viss grad vil kunne påvirke eksport til vennligsinnede nasjoner som Norge.

Merk også at det bare er ubåter, kryssere og hangarskip hvor man har funnet en kost/nytte for denne teknologien i dag. Dette vil nok forandre seg etter hvert som de nye reaktorteknologiene brer om seg, men fregatter er så å si det minste av det man kan kalle skip i dagens mariner så det vil ta laang tid før vi ser båter påmalt FN### langs kysten.

Det spørs også om det er stor nok plass om bord til å lage gode design som fortsatt kan kalles Fregatter, eller at de kommer så nærme destroyere i størrelse at fregattklassen forsvinner.

KNM Maud derimot vil være en klar kandidat for en skipstype som ganske raskt kan overta hyllevarereaktorer fra det sivile.

Den nye sjefen for Sjøforsvaret sier til Naval News at Norge helst bør kjøpe fregatter sammen med andre land, og med minst mulige nasjonale tilpasninger. Samarbeidet kan godt også gjelde tyngre vedlikehold og oppgraderinger, der balansen mellom samarbeid og egen innsats må innrettes etter best mulig effekt. At den nye fregatten er god på ubåtjakt vil være et viktig kriterium:

Han sier også at dette ligger et stykke frem i tid, fordi dagens fregatter skal levetidsforlenges, og at vi må få en langtidsplan på plass.

Ja! Jeg sliter veldig med å se hvilke spesielle behov vi har som ikke også britene har, for å ta et nærliggende eksempel.

Spesielle norske behov er vel at de skal være ekstra billige og spesielt ha ekstra lite mannskap.

Kanskje fremtidens fregatt baserer seg vesentlig mer på automasjon og små mannskaper? De kan bli mer som fly ved at de blir mer avhengig av «bakkemannskaper» fordi mannskapet i større grad (bare) er eksperter/operatører, men det kan også gi operative fordeler, muligens billigere opex og capex. Crew er dyrt.

Primæroppgavene er jo eskorte/ubåt/LV og overvåkning, ikke å seile rundt og passe på alt mulig, slik som KV bedriver, og som med fordel kan ha større mannskaper.

Stridsvogner gikk fra mer enn 5 til 3, og kan bare drive med stridsvognting. Kanskje det er på tide å kutte ned multirollekrav til fregatter.

Minner om at LCS havarerte blant annet fordi man underberegnet hvor mye besetning man faktisk trenger for å holde et skip i gang. Men automasjon, 3D-printing og annen teknologi vil helt sikkert være viktigere i fremtiden.

Type 31 er vel rimelige, med lavt mannskapskrav og kommer ble offerert med option på extra ASW kapabilitet + bygd for merlin helikopter. Men de blir kanske umoderne når vi endelig ser på nye Fregatter om mange år...

USA er helt syk på mengden folk til å gjøre den minste lille ting. Ikke en god referanse.

Hva med type 26 ala Canada? Siden vi har så få skip bør de iallefall kunne fungere i alle domener.

Hvis man skulle skrevet kontrakt i dag tror jeg Type 26 fregatt som UK, Canada og Australia, eller FREMM fregatt som Frankrike, Italia og USA anskaffer er mest sannsynlig. Men for meg virker dette litt luftslott gitt hvor langt etter vi ligger med alt annet i Forsvaret. Innen dette blir aktuelt noen tiår frem i tid kan det jo ha kommet noe nytt.

Selv om man tar store oppgraderinger underveis, er neppe brukbar levetid for de fire gjenværende FNAN lengre enn til ca. 2040-2045. Det er ikke så lenge til.

I Forsvarssjefens fagmilitære råd 2023 står det om fregatter:

Vi skal IKKE kjøpe noe som helst som er designet eller bygget i Canada. Skipsbransjen det borte er håpløs gammeldags og utdatert.

Jeg mener man burde vurdere noe annet enn "øverste hylle", og heller gå for den franske FDI, https://en.wikipedia.org/wiki/Defenc...ention_frigate, som også Hellas har gått for.

Disse er betydelig rimeligere enn de fleste andre design, og man kan dermed anskaffe flere. (med normal norsk "logikk", så blir det bestilt minimalt antall minus 1, og minimalt bevæpnet også.)

Pengene som spares burde bli brukt på å bestille flere ubåter.

FDI har for liten hangar, vel?

De er bygget for NH90, H160 eller SeaHawk, pluss en større drone.

Den burde nok ha plass til en AW101?

Om det skulle være ønskelig, så kan nok designet modifisere litt for å få plass til en AW101. Så lenge det ikke skjer som en ettertanke når byggingen allerede er i gang...

var vel litt derfor jeg mente type 31 var ett bedre valg om man vil ha ett valg fra lavere hylle.

Man må nok tenke systemet - fartøyet, helikoptre, ubemannede farkoster i luft, på sjøen og i sjøen. Kystvaktfartøy kan ta seg av å vise flagg.

Men at vi har samne behov som mange andre og vil tjene mye på standardisering er det vel ikke tvil om.

Tror det er viktig at folk forstår hvor lite standardisering egentlig gjelder, eller skal vi si fungerer, innenfor det maritime. Sagt på en annen måte, skip er ikke fly eller stridsvogner. De tar lang tid å konstruere, problemer dukker gjerne først opp under eller etter byggefasen, og skipene blir aldri helt like. Husk at det tar rundt 18-24 måneder å få de ferdig, typisk mye lenger for statlige/marine-bygg. Folk og fremgangsmåte, verktøy, logistikk, oppstart, prøvetur, kvalitet på tyngre underleveranser osv, kan skille seg vesentlig mellom byggnr. Til og med været kan ha innvirkning.

Som reder/eier gjelder det å ta tak i denne problemstillingen og forstå at man må være hands-on og proaktiv. Det hjelper ikke å skrive verdens beste anbudspakke og tro at det bare er å hente en ferdig fregatt. Man må leie inn eller helst ansette durkdrevne konsulenter som har årevis med erfaring i å følge opp prosjekter/verft. Folk som har bodd på verftene og fulgt prosessen fra kjølstrekking til mottak av sertifikatet fra klassen. Marinen burde ha sin egen profesjonelle nybyggingsavdeling rekruttert både internt og eksternt. Videre bør de sporenstreks sende folk på opplæring hos nevnte prosjekter som pågår i andre NATO-land. En håndfull offiserer som har fulgt en byggeprosess vil være gull verdt. Videre må man kutte ut det stive rammeverket som et anbud skaper. Alle andre plukker slike prosjekt der de ønsker og det burde vi også.

Jeg tror fortsatt at Fincantieri+VARD kan være en god løsning. VARD som bindeledd/kvalitetssikring slik at det ikke blir «for italiensk», og med en god del ferdigstillelse og utrusting på norske verft. VARD Langsten har allerede fått kjenne på smaken av gråmaling ifm Kystvaktbåtene og er i modus for å fortsette med slike prosjekt.

Støtter Fincanteieri. Har jobba med FREMM'ene til italienerne på øvelser, og de er gode. Er en grunn til at amerikanerne valgte Fincanteieri-designet for CONSTELLATION-klassen.

Re: FDI: Vi har kjøpt inn fransk før til Sjøforsvaret, og vi gjør ikke den feilen en gang til! *skuler på Thales*

Da har vi altså nesten en fasit i LTP.

Altså anskaffelse, nærmest så fort det kan gjøres, av minst 5 fregatter med anti-ubåthelikoptre og vesentlig anti-ubåtkapasitet.

"nær alliert som har sammenfallende strategiske interesser i våre nærområder" og samarbeid på utdanning, vedlikehold etc., synes jeg peker veldig mot Royal Navy, der det alt er et ganske stort samarbeid når det gjelder utdanning. Altså Type 26.

Kommer an på tidshorisonten også. Både Tyskland og Nederland skal vel bytte ut noen fregatter i det neste 10 året. Men type 26, 31 eller 32 er vel alle 3 alternativer man kommer til å se på.

Også har du jo også FREMM. Så lenge USN også bygger del av de så kan det fort være en fordel. I alle fall med fremtidige oppgraderinger.

F110 tror jeg de ikke kommer til å velge.

Det er det andre (samarbeid på trening og utdannelse, vedlikehold etc.) som står der som får meg til å tenke mest på Royal Navy, der Sjøforsvaret alt har et meget stort treningssamarbeid gjennom Flag Officer Sea Training (FOST). Så skal det ikke bare være en alliert, men en "nær alliert". Det er ikke bare fartøyet som er viktig, men hvem vi skal samarbeide med. Tyskland og USA er selvfølgelig også muligheter, men jeg synes det peker mest mot UK.

Gitt at man lander på en løsning med UK, har jeg vel en mistanke om at type 26 blir for dyr for Norge. Type 31, aka Arrowhead 140, ligger jo på halve prisen ut fra offentlige kilder, så selv om den også er enklere og mindre kapabel skryter de vel av at den også er mulig å konfigurere i ulike roller og likevel basere seg på "hyllevare" komponenter.

Nå er ikke jeg marinemann så jeg skal ikke påberope meg å kjenne forskjellen i kapasiteter inngående - men det er ikke politikerne som skal godkjenne regningen heller... 😄

Jeg har ikke sjekket skikkelig, men ser at anti-ubåt skal ha førsteprioritet. I utgangspunktet trodde jeg ikke type 31 har det dom hovedprioritet, men mulig den kan konfigureres slik.