FDI og Type 31 er vel også begge fregatter som er gode på forsvar mot missiler og luft-trusler. Hvis vi skulle hatt to forskjellige typer så hadde vel FDI+32 eller 31+32 vært mer nærliggende for å ha en som er fokusert på ubåtjakt, og en som er mer fokusert på luft- og overflatetrusler.
Nå skal vi jo ha to typer samtidig uansett siden vi skal fase inn en ny klasse imens vi driver Nansen-klassen, så spørs om det er lurt å øke dette til tre for en liten nasjon....
Bare for å ta litt om det med stordriftsfordeler en gang til. Bedriften jeg jobber lager 2000 enheter av det vi driver med per år. Dette er ganske representative tall for skipsutstyr som tilnærmet kan lastes på en varebil, og som det er mye av ombord. For større utstyrsgrupper slik som motorer og thrustere blir det et lavere antall, men fortsatt hundrevis.
Så kan dere tenke dere hvordan vi og andre reagerer når en gruppe statlige innkjøpere, eller deres forlengede arm gjennom verftet, slår ut ...
Jeg var opprinnelig svært positiv til Type 26, men begynner å bli skeptisk. Årsaken er at vi ser hvor viktig det er at slike store, dyre fartøy er i stand til å beskytte seg mot alle trusler, inklusive ballistiske missiler, som vi har sett brukt både av Houthiene, men også i Svartehavet. Så selv om ASW skal være hovedoppgaven til de nye fregattene så mener jeg at de uansett MÅ ha egenbeskyttelse mot ballistiske missiler. Og da er jeg redd Type 26, iallefall utgaven som UK satser på, blir for sva...
Jeg vil utfordre premisset ditt loke2: Trenger vi egentlig anti-ballistisk missilforsvar på en anti-ubåtfregatt, som er det vi skal kjøpe (ref Forsvarsløftet)? Eller holder det med selvforsvarsevne mot lufttrusler typ sjømålsmissiler og fly?
De som sjekker historikken min på forumet vet at jeg har ganske sterke meninger om dette......
Og selv om de fleste VLS-cellene settes av til Sea Ceptor kortholds-luftvern, VL-ASROC anti-ubåtmissiler og FC/ASW anti-skips/landmålsmissil, gitt oppdraget, så kan man godt ha et par celler med SM6-missiler som kan vektoreres mot et ballistisk missil eller mot andre luft- og sjømål, sant?...
Jeg vil utfordre premisset ditt loke2: Trenger vi egentlig anti-ballistisk missilforsvar på en anti-ubåtfregatt, som er det vi skal kjøpe (ref Forsvarsløftet)? Eller holder det med selvforsvarsevne mot lufttrusler typ sjømålsmissiler og fly?
De som sjekker historikken min på forumet vet at jeg har ganske sterke meninger om dette...
Jeg tenkte tidligere som deg, men nå tenker jeg at ASW-fregattene kan komme til å bli et prioritert mål i en eventu...
[/QUOTE]
Og selv om de fleste VLS-cellene settes av til Sea Ceptor kortholds-luftvern, VL-ASROC anti-ubåtmissiler og FC/ASW anti-skips/landmålsmissil, gitt oppdraget, så kan man godt ha et par celler med SM6-missiler som kan vektoreres mot et ballistisk missil eller mot andre luft- og sjømål, sant?
Selv om flere VLS-celler hadde vært bra så tror jeg ikke hovedproblemet er mangel på VLS-celler (Cea Ceptor er i egne celler) jeg tror problemet er mangel på sensorer/kontrol...
[/QUOTE]
Hvis vi legger disse premissene til grunn så trenger vi faktisk ikke en ASW-fregatt, men snarere en destroyer som skal kunne håndtere alle disse truslene på strak arm.
Jeg spør derfor: Er det virkelig på nivået "fint å dra på ekspedisjonærkrigføring out-of-area" vi trenger å legge inn støtet, eller kommer vi i en tilspisset situasjon mot - la oss ikke ha noen som helst illusjoner om hvem trusselen vi spec'er for er - russerne, til å operere sammen med våre allierte i styrkeforband som er design...
Hvis vi legger disse premissene til grunn så trenger vi faktisk ikke en ASW-fregatt, men snarere en destroyer som skal kunne håndtere alle disse truslene på strak arm.
Jeg spør derfor: Er det virkelig på nivået "fint å dra på ekspedisjonærkrigføring out-of-area" vi trenger å legge inn støtet, eller kommer vi i en tilspisset situasjon mot - la oss ikke ha noen som helst illusjoner om hvem trusselen vi spec'er for er - russerne, til å operere sammen med våre allierte i styrkef...
I Jemen er man svært forsiktig med å angripe Houthimilitsen for å ikke starte opp igjen borgerkrigen eller skape sivile tap, og man velger heller ikke å senke de iranske skipene som gir målinformasjon til Houthiene. Man har nøyd seg med å utføre cyberangrep mot de iranske skipene, for å unngå å drepe iransk personell. I en faktisk krig ville man ha mye mindre restriktive engasjementsregler.
Ja, man trenger noe forsvar mot ballistiske missiler, men som Eeo skriver inngår man i et system der sen...
Jeg vil utfordre premisset ditt loke2: Trenger vi egentlig anti-ballistisk missilforsvar på en anti-ubåtfregatt, som er det vi skal kjøpe (ref Forsvarsløftet)? Eller holder det med selvforsvarsevne mot lufttrusler typ sjømålsmissiler og fly?
De som sjekker historikken min på forumet vet at jeg har ganske sterke meninger om dette...
Svaret er vel, ja, i den forstand at vi trenger alt som er bra. Har vi penger til det, Ja. Kommer det til å skje, n...
[/QUOTE]
Ståle Ulriksen argumenterer for at vi faktisk har behov for skip som kan dekke alle roller. Samtidig peker han også på utfordingene med dette.
Seks store, havgående krigsskip med evne til å beskytte et større område mot trusler fra luften, til å bekjempe ubåter og overflateskip. Skipene bør også utrustes for å kunne støtte operasjoner på land med langtrekkende ild.
Kunne man ikke brukt SPY-6, det er en ganske modulær plattform bygget opp av Radar Module Assembly (RMA) som kan settes sammen i ulike moduler, til alt fra korvett til krysser:
Minste "pakken" er 9 på RMA, som skal ha like god ytelse som den eldre SPY-1 på Ticonderoga.
Constellation class fregattene skal få 3 par med slike monter...
Det viktigste her er at de kan gjøre noe med ballistiske missiler i terminalfasen, samt sjømålsmissiler, for å forsvare seg selv. Til det trenger de ikke sensorer som følger ballistiske missiler oppe i rommet - det er nok av sensorer som ser dem der. De trenger heller ikke strengt tatt å ha noen SM-3 i VLS-cellene - det holder med noe som f.eks. SM-6 eller Aster. Hvis man vil hjelpe til med å forsvare større områder mot ballistiske missiler kan man også ha med seg en SM-3 som bonus, men da som "...
Her er en artikkel om US Navy's fregattanskaffelse. Der de opprinnelig skulle bruke FREMM som baseline, har de nå bare 15% "commonality" igjen med det opprinnelige designet.
“The Navy’s decision to approve construction with incomplete elements of the ship design—including information gaps related to structural, piping, ventilation, and other systems—and the under...
Uansett bra att det finns konkuranse på standradfartøyene, nå med 2 mulige leverandører. VARD kjennes vel som de har litt lengre erfaring med å leverere skrog till marinen i nyere tid, men finns vel bra med kompentanse innenfor det konsortsiumet av verft som Kongsberg har satt sammmen også....
DN hevder det er kommet til enighet om seks ubåter. Her er det jeg får lov å lese uten å ha abbonement.
Opposisjonen ble åpenbart tatt på sengen i april av regjeringens voldsomme forsvarsløft til 600 milliarder kroner over 12 år. Vanligvis er det godt rom for en opposisjon til å foreslå egne kjepphester ved be...
Spørsmål: Hvor standard er egentlig standard i båt-verdenen? Kan alt på fartøy av samme klasse byttes rett ut fra et skip til et annet, eller er det snakk om lokale tilpasninger i hver enkelt båt?...
At Norge og Tyskland bestiller samme ubåter er unikt – det er første gang to Nato-allierte opererer identiske ubåter. Det åpner for tettere samarbeid, effektiv bruk av ressurser og forsterket forsvarskapasitet. ...
*kremt* Kobben (Norge/Danmark/Polen), Type 209 (Hellas/Tyrkia), Type 212A (Tyskland/Italia) *kremt*...
[/QUOTE]
Forsvaret skal også satse på en utvidet drone strategi.
Noen som har en formening om at dette også kan tenkes å gjelde det maritime domenet i framtiden?
Ukrainerne har jo hatt stor suksess med sjødroner, og det er vel ikke utenkelig at teknologien vil spinne videre i et raskere tempo etter denne erfaringen?
Norge bruker allerede droner til sjøs - litt fremtvunget av at vi mangler maritime helikoptre. Men det blir sikkert mer droner i både lufta, på overflaten og under vann - dog er jo farvannet røffere og avstandene lengre enn nede i Svartehavet - selv om de også kan få en storm og bølger av og til.
Opprinnelig skrevet av yamaha
Spørsmål: Hvor standard er egentlig standard i båt-verdenen? Kan alt på fartøy av samme klasse byttes rett ut fra et skip til et annet, eller er det snakk om lokale tilpasninger i...
*kremt* Kobben (Norge/Danmark/Polen), Type 209 (Hellas/Tyrkia), Type 212A (Tyskland/Italia) *kremt*
Kobben var basert på tyske type 205, men de var ikke identiske, Kobben var konstruert for å operere på større dyp (Type 205 var spesielt designet for Østersjøen). Mye likt, men langt fra alt. De to danske Narvalen var mer direkte type 205, men bygget i Danmark og sikkert med noe særegent dansk. At Danmark mye senere overtok noen brukte norske Kobben-klasse, er en ann...
[/QUOTE]
Kobben var basert på tyske type 205, men de var ikke identiske, Kobben var konstruert for å operere på større dyp (Type 205 var spesielt designet for Østersjøen). Mye likt, men langt fra alt. De to danske Narvalen var mer direkte type 205, men bygget i Danmark og sikkert med noe særegent dansk. At Danmark mye senere overtok noen brukte norske Kobben-klasse, er en annen sak.
Fakta er uansett at Danmark mellom 1989 og 2004 opererte TUMLEREN (ex-UTVÆR), SÆLEN (ex-UTH...
[/QUOTE]
Joda, men det interessante her gjelder nyanskaffelser, ikke St et land kjøper brukte fartøyer fra et annet land. Da har man jo mange eksempler. Mange av Marinens fartøyer i tiden 1945-1965 var fregatter og jagere bygget under 2. verdenskrig som ble anskaffet brukte fra Storbritannia og Canada....
Kommentér